Fysisk kontinuitet handler om i hvilken grad ulike aspekter ved det fysiske miljøet blir videreført. I forhold til overgangen mellom barnehage og skole nevnes her noen eksempler på problemstillinger:
Barnehage og skole er veldig forskjellig arkitektonisk
- Historisk sett har barnehage og skole være veldig ulike arkitektonisk. Barnehagene har tradisjonelt et mer åpent landskap, mens skolen har et mer lukket landskap med mange klasserom. Samtidig representerer i dag SFO et forsøk på å organisere eller tilrettelegge for lek innenfor det samme “fysiske miljøet” på skolen. Elevene på småskolestrinnet vil gjerne tilbringe en del timer her på slutten av dagen med frie bevegelser.
Det fysiske miljøet i klasserommet er forskjellig fra barnehagen
Det fysiske miljøet i klasserommet er ofte forskjellig innredet fra oppholdsrommet i barnehagen. Småskoletrinnet lignet mer på barnehagene på 1990-tallet. I 1997 ble 6-åringene på 1990-tallet overført fra barnehage til skole i Norge. Førskolelærere og lærere skulle kunne arbeide sammen om skolestart. Det fysiske miljøet for 6-åringene minnet mye om det fysiske miljøet i barnehagen. I mange tilfeller var det en hybrid fra barnehagetradisjonen og skoletradisjonen med mer åpne fellesarealer, flere mindre grupperom, gruppebord og leke- og lesekroker i klasserommene (Bjørnestad, 2005 - sjekke denne referansen). Dette læringsmiljøet skulle bidra til at barna erfarte en bedre form for fysisk kontinuitet i overgangen (Hentet fra Hogsnes, 2016).
Det er allikevel betydelige forskjeller mellom land. I Canada ligger for eksempel er førskoleåret med 5-åringen lagt til skoleområdet. Disse rommene ligner mer på klasserommet på småskoletrinnet. Begge læringsrommene har elementer av frie bevegelse og soner.
Betydningen av det samme lekemateriellet eller et lekestativ
Barna vil ta i bruk fysiske ting (objekter) som blir forstått og brukt på ulike måter i ulike kontekster. Hvis de samme fysiske tingene finnes både i barnehage og skole kan dette bidra til å skape gjenkjennelse selv om bruken kan være ulik (Hentet fra Hogsnes, 2016).
Tiltak for å styrke den fysiske kontinuiteten
For å styrke den fysiske kontinuiteten i forhold til læringsrommet kan det være en fordel om barna får bli kjent med skolens og sfo’s fysiske miljø før skolestart (Broström, 2009; Dockett & Perry, 2007; Fabian, 2007; Peters, 2010). (Hentet fra Hogsnes, 2016). Det vil ofte være en utfordring for de nye barna å finne frem på skolen fordi skolene er mye større. Da er det viktig å bli kjent. Fysisk integrasjon handler om å tilbringe tid sammen på samme sted og delta i de samme aktivitetene før skolestart (for eksempel når barnehagebarna besøker skolen). Barna kan tilpasse seg eksisterende praksis ved å få delta i noen ulike aktiviteter før de begynner på skolen (Dockett og Perry 2014). Barna får få dra jevnlig på skolebesøk den siste perioden barna er i barnehagen. Der kan barnehagebarna for eksempel delta i aktiviteter sammen med elevene på de laveste klassetrinnene. Mellom besøkene kan få muligheten til å bearbeide inntrykkene gjennom kjente aktiviteter som lek, tegninger og rollespill (Lillejord med flere 2015).
Oppsummering
- Alt er større på skolen. Dette gjelder særlig skolebygningen og utearealene (Brudd på kontinuitet). Barnehagen er inngjerdet på en annen måte. Skolen kan oppleves som veldig stor for et lite barn.
- Klasserommet kan også oppleves som annerledes. Den lille trygge avdelingen i barnehagen er borte.
- Det blir stilt nye krav til kroppslig disiplinering. Armer og ben kan ikke lenger være overalt. Man må sitte stille hele skoledagen.
- Det er færre leker på skolen sammenlignet med barnehagen. (Brudd på kontinuitet). Bildebøker blir byttet ut med tekstbøker. Ting er på andre steder enn man er vant til.
- Tiltak for å styrke den fysiske kontinuiteten. Det er en stor fordel at barna får blr kjent med det miljøet man skal være i. Det vil si at de får delta i ulike aktiviteter og besøk.
- SFO kan forstås som en videreføring av leken i skolens fysiske miljø og er et eksempel på hvordan den fysiske kontinuiteten blir ivaretatt.
Litteratur
- Hogsnes, H. (2016). Kontinuitet Og Diskontinuitet I Overgangen Fra Barnehage Til Skolefritidsordning Og Skole : En Multimetodisk Studie Av Pedagogers Og SFO-lederes Prioriteringer Av Tiltak Og Barns Erfaringer Med Kontinuitet Og Diskontinuitet, 3, Doktoravhandlinger ved Høgskolen i Sørøst-Norge (trykt utgave), 3.
- Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E., & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.
- Peters, S. (2010). Literature Review: Transition from Early Childhood Education to School. Report to the Ministry of Education. Wellington: Ministry of Education, New Zealand.
- Yeboah, D. A. (2002). Enhancing Transition from Early Childhood Phase to Primary Education: evidence from the research literature. Early Years: Journal of International Research & Development, 22(1), 51-68.