Her blir to aspekter ved sosial kontinuitet belyst: (1.) Grad av kontinuitet i forhold til vennskap (2.) Rolleendring som et brudd.
1. Grad av kontinuitet i forhold til vennskap
Forandringer i vennskapsrelasjoner ved overgangen mellom barnehage og skole representerer både en utfordring og mulighet for barna (Broström, 2003, 2009; Peters, 2003, Bratterud, Sandseter, & Seland, 2012). Å ha venner er avgjørende barnas opplevelse av å være en del av et godt læringsmiljø. Det er viktig for barnas opplevelse av trygghet både i friminuttene og i klasserommet (Peters 2010). Mangel på vennskap vil også kunne gå utover barnas faglige læring (Hentet fra Hogsnes, 2016).
Brudd i vennskap kan føre til sorg hos et barn. For eksempel hvis man ikke lenger får være sammen med vennene sine fra barnehagen. I en undersøkelse forteller barn at det de savner mest er lek, leker og venner i overgangen fra barnehage til skole (Einarsdóttirs 2013). (Hentet fra Hogsnes, 2016).
Et barn kan oppleve stor grad av kontinuitet hvis det har mange venner fra barnehagen som også begynner i ny skole. Overgangen blir mykere når den blir gjort med venner (Yeboah 2002, s. 65) (Hentet fra Hogsnes, 2016).
Eksempler på tiltak som kan styrke vennskapsrelasjonene mellom elevene er:
- Etablere vennegrupper på tvers av de vennegruppene barnet allerede er en del av.
- SFO og skolen må samarbeide om oppfølging av barn med få venner.
- Lage positiv atferdsregler som vektlegger inkludering (For eksempel at det er “Ikke lov å si nei hvis noen ønsker å bli med i leken”).
- Arrangere velkomstuke med mye fokus på det sosiale og at man ikke skal drive med mobbing (For eksempel den første skoleuka). Den første uken kan være en ren overgangsuke. Det må være aksept for at barna trenger tid til å takle overgangen. Derfor bør dette være et tema den første tiden i skolen.
- Etablere fadderordning der eldre barn i skolen har ansvar for førsteklassingene. Dette vil kunne styrke følelsen av å være velkommen.
- Tilstrekkelig med lekemateriell.
- Velkomstprogrammer: Skolen kan invitere barna tidlig til omvisninger hvor de også får observere undervisningen i første klasse.
(Hentet fra Hognes, 2016 og Lillejord med flere 2015).
2. Rolleendring som et brudd i kontinuiteten
- Kjennetegn ved rolleendringen:
Barnet går fra å være størst i barnehagen til å være minst når de begynner på skolen. De går inn i en ny institusjonsrolle som elever fra den første “skoledagen”. Den høytidelige velkomsten fra rektor er seremoniell og markerer en klar overgang.
- Barn har mindre innflytelse på egen hverdag (Med unntak av SFO).
I en undersøkelse av Einarsdóttir (2013) ga barna uttrykk for å ha begrenset mulighet for innflytelse i skolen sammenlignet med i barnehagen. I barnehagen fikk de i større grad velge hva de skulle gjøre og med hvem. Hogsnes (2016) viser til at skolen har en strammere hierarkisk struktur sammenlignet med barnehage og SFO. Dette er fordi dagen er organisert i en timeplan og arbeidsmetodene er mer lærerstyrte. Den mer fleksible strukturen i SFO innebærer imidlertid at barna kan bevege seg mer fritt og velge aktiviteter selv.
- Viktig å utvikle gode relasjoner mellom barn og lærer:
Relasjonen mellom barn og voksen vil bli mer distansert når barna begynner på skolen sammenlignet med barnehagen, men det er viktig å sikre at den fortsatt er nokså nær. Som lærer kan man vinne mye på å utvikle en god relasjon med barna fra den første dagen. Da kan man si mye dumt og så går det som regel greit allikevel. Dette krever at man bruker tilstrekkelig med tid på å utvikle gode relasjoner med barna. Barn som har gode relasjoner til lærere vil styrke sin opplevelse av tilhørighet, trivsel, lærelyst og identitet som lærende (Peters, 2010) (Hentet fra Hogsnes, 2016) (Gjelder både læreren og de voksne på SFO). Det er avgjørende for barnets faglige og sosiale utvikling at det har gode relasjoner til andre barn og trygge relasjoner til voksne (Pianta (1999, Abrahamsen 1997) (Hentet fra Olsson og Mæland, 2012).
- Voksne må forklare barna hensikten med nye praksiser i skolen:
Det er også en utfordring at de ansatte tar for gitt at barna skjønner hvorfor de skal delta i de nye aktivitetene. Mange praksiser kan bli inneforståtte og man bør derfor tilstrebe å forklare barn og foreldre hensikten bak ulike handlinger (Ackesjö 2013a). Dette gjelder også ulike overgangsaktiviteter og tiltak som settes i gang. Det skaper mer ro og forutsigbarhet for barna i overgangsprosessen (Hentet fra Lillejord med flere 2015). Olsson og Mæland (2012) mener skoleorienterte oppgaver i barnehagen er en god arena for å øve opp sosiale ferdigheter som er relevant for senere skolegang.
- Foreldre er viktige støttespillere:
Foreldre og foresatte er også viktige støttespillere i overgangsaktivitetene. Det er viktig at barnehagelærere og lærerne legger vekt på å forklare dem hvorfor barnehagen gir skolen informasjon om barnet, hva den skal brukes til og hvordan den brukes (Lillejord med flere 2015).
- Deltakelse i barnehagen skaper bedre sosial kontinuitet enn at man kommer rett fra hjemmet:
Det blir gjerne ansett å være bedre for integreringen hvis alle barna deltar i barnehagen. Deltakelse i barnehagen “garanterer” at alle kan snakke norsk relativt godt norsk når de begynner på skolen. Dette gjør det lettere både å få venner og forstå undervisningen bedre. Vise til artikkel i bladet Utdanning fra Groruddalen. I tillegg noen andre nettartikler om satsningen i Groruddalen. Det har blitt sett på som en utfordring at det er store forskjeller i norskferdighetene i forhold til de med innvandrerbakgrunn når de begynner på skolen.
3. Andre eksempler på overganger knyttet til sosial kontinuitet
- Skolebytter vil også som regel medføre et behov for å få nye venner.
Litteratur
- Foss, V. (2004). Barns fortellinger fra skolefritidsordningen. En kvalitativ undersøkelse. Norsk lærerakademi, Bergen.
- Haug, P. (1994). Skolefritidsordningene, bakgrunn og utvikling. In H. Lidèn, A. Øie, & P. Haug (Eds.), Mellom skole og fritid (s. 13-27). Oslo: Universitetsforlaget
- Hogsnes, H. (2016). Kontinuitet Og Diskontinuitet I Overgangen Fra Barnehage Til Skolefritidsordning Og Skole : En Multimetodisk Studie Av Pedagogers Og SFO-lederes Prioriteringer Av Tiltak Og Barns Erfaringer Med Kontinuitet Og Diskontinuitet, 3, Doktoravhandlinger ved Høgskolen i Sørøst-Norge (trykt utgave), 3.
- Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E., & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.
- Peters, S. (2010). Literature Review: Transition from Early Childhood Education to School. Report to the Ministry of Education. Wellington: Ministry of Education, New Zealand.
- Yeboah, D. A. (2002). Enhancing Transition from Early Childhood Phase to Primary Education: evidence from the research literature. Early Years: Journal of International Research & Development, 22(1), 51-68.