En rekke tiltak kan iverksettes for å styrke overgangen mellom barnehage og barneskole. Forskningen gir imidlertid ingen direkte anbefalinger om hvilke tiltak som har effekt, men mange tiltak peker allikevel mot nødvendige forutsetninger som må være på plass for at tiltak skal lykkes og indikasjoner på hvilke tiltak som er nødvendige (Lillejord med flere 2015). Det kan være et poeng å sette flere ulike tiltak i sammenheng med de ulike kontinuitetsformene dersom man skal tenke strategisk. Disse tiltakene vil kunne pågå over kortere eller lengre tidsperioder (for eksempel vennegrupper som kan gå over hele skoleåret).
Tiltakene som er beskrevet i tabellen nedenfor er hentet fra Lillejord med flere (2015). I sin beskrivelse av tiltak er de inspirert av to artikler
(Ackesjö 2013a og Chan 2012). De er opptatt av at tiltak og overgangsperioden må forstås som at den begynner langt tidligere enn den faktiske fysiske forflytningen mellom institusjonene. Overgangen må behandles som en prosess og bilr mer tranparent. Det bør heller være mange små tiltak enn noen få store tiltak. Barna må også forstå hensikten med de ulike aktivitetene
Oversikt over hvordan ulike tiltak kan styrke de forskjellige formene for kontinuitet. Tiltak etter rapporten fra (Lillejord med flere 2015).
* (Begrepet læringskontinuitet henviser her primært til akademiske ferdigheter).
Bli-kjent aktiviteter
Bli-kjent aktiviteter kan foregå i barnehagen, på skolen eller mellom barnehagen og skolen. Mange av dem fokuserer på å styrke den sosial kontinuiteten. Det kan handle om at barnehagelærerne snakker om overgangen til skole med barna i barnehagen. Lærerne svarer på spørsmål om skolestart, rydder opp i misforståelser og avklarer forventninger som barna har. Lærerne i barnehagen kan også simulere skolehverdagen i barnehagen og gi eksempler på typiske skoleaktiviteter. Andre tiltak handler om at lærer på skolen besøker barnehagen og snakker med barna som skal begynne på skolen.Elever fra skolen kan også besøke barnehagen og snakke om sin skolehverdag (Lillejord med flere 2015). Det kan også etableres vennskapsrelasjoner mellom barnehagebarn på tvers av barnehager der barna skal begynne på samme skole. Andre tiltak kan være at barnet, foreldrene og læreren for første klasse møtes før skolestart. Det er også vanlig at barna i barnehagen besøker skolen. De fleste skoler utformer et velkomstprogram for barna i begynnelsen. Et annet tiltak kan være å utvikle fadderordninger mellom elever i skolen og barn som skal begynne på skolen.
Samarbeid mellom foreldre og skolen
Mange av tiltakene i forhold til samarbeid mellom foreldre og skole fokuserer på å styrke kommunikasjonskontinuiteten. Ifølge Schneider m. fl. (2014) omfatter mye brukte tiltak å sende velkomstbrev til elevene, orienteringsprogram for foreldre og elever. Det ser imidlertid ut til å være en tendens til at lærere velger løsninger som minimerer tidsbruken. De har for få møter og for lite kontakt med barnas foreldre. Samarbeidet og relasjoner med foreldre er også viktig for å skape en god overgang for barna (Hentet fra Lillejord med flere 2015). Det bør være en åpen og gjensidig dialog med foreldre før, under og etter en overgang. Foreldre må få vite hva om møter deres barn i overgangen til skole og i forbindelse med skolestart. Siden både foreldre og barn trenger informasjon om hva overgangen innebærer, bør ansatte i barnehage og skole invitere barn og foreldre til åpne møter hvor overgangsproblematikk blir diskutert. Barn kan få anledning til å stille spørsmål og foreldrenes synspunkter må også bli tatt alvorlig (Lillejord med flere 2015). Aktørene opplever transparente prosesser som positive. Når barn og foreldre får gode forklaringer på hvorfor ting blir gjort, er det lettere for dem å forstå hvorfor aktivitetene er satt i gang og engasjere seg i dem.
Samarbeid mellom barnehage og skole
Tilrettelegging for samarbeid mellom barnehage og skole vil ofte gjelde tiltak som fokuserer på å styrke den pedagogiske kontinuiteten. Starting Strong IV (OECD-rapport) understreker at barnehagens arbeidsmåter ikke må bli for preget av skolens arbeidsmåter (Lillejord med flere 2015). Det er viktig med kontinuitet i overgangen fra barnehage til skole, og barnehageansatte må være tydeligere om de pedagogiske hensiktene med og virkningene av barnehagens arbeidsmåter. Dette vil gjøre samarbeidet mellom institusjonene mer jevnbyrdig. Hvis barna opplever motstridende normer og regler kan det styrke følelesen av uro og stress. Det viktigste skolen gjør for å skape trygghet er å vise barna at skolen faktisk bygger på arbeidet som er gjort i barnehagen. Dette for eksempel gjelde organisering og planlegging av overgangsprogrammer og læreplaner som er spesifikt utarbeidet for overgangsperioden mellom barnehage og skole (Lillejord med flere 2015).
Barnehagelærere og lærere i skolen kan forsøke å utvikle en større felles forståelse av hverandres læreplaner og arbeidsmåter. Den må bygge på de grunnleggende likhetstrekkene og forene arbeidsmåtene i de to institusjonene. Dette kan skje ved at lærerne planlegger aktiviteter sammen og gjennomfører disse i fellesskap, i tillegg til at de for eksempel samarbeider om å utvikle planer for de kommende førsteklassingene. Dette kan hjelpe barnehagelærere å forberede barna på hva som møter dem i skolen, og hjelpe skolelærere til å legge opp undervisningen på en slik måte at den bedre ivaretar barnehagebarnas interesser og behov når de begynner på skolen. Kanskje bør det utvikles en tydeligere faglig forståelse av sammenhenger mellom lek og læring. Verdien av det som skjer i barnehagen bør synliggjøres bedre. Hva betyr det at man lærer på en annen måte i barnehagen? For å bli bedre kjent med de ulike kulturene bør studenter i grunnskolelærerutdanningen og studenter i barnehagelærerutdanningen ha praksis i både barnehage og skole.
I tillegg kan informasjon om barna fra barnehagelærere til skolen være nyttig for å gjøre skolen i bedre stand til å tilrettelegge undervisningen etter barnas individuelle behov. Det kan for eksempel gjelde utvikling og overføring av individuelle planer eller mapper som viser barns utvikling over tid.
Litteratur
- Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E., & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.