På NRK nett tv ligger det ute en relevant dokumentar om overgangen fra barnehage til skole.
https://tv.nrk.no/program/KOID28003415/fra-barn-til-borger
Dokumentaren tar opp hva som skjer når seksåringene møter skolehverdagen? Tar alvoret plassen til lek og moro, blir dagen kjedelig og litt skremmende eller blir skolen et sted hvor kreativitet og nysgjerrighet preger barnas nye verden? Max og Sofia går på Gamlebyen skole og Janne Lindgren har fulgt dem gjennom hele det første skoleåret. Hun viser oss barnas følelser og reaksjoner på det som skjer. Lavmælt og til ettertanke for oss som blir med inn i klassen. Barna møter et system med klare ambisjoner for hva de skal lære, hvordan de skal oppføre seg, og hva de må legge fra seg nå som de er skolebarn.
Kommentarer fra ulike studentgrupper
Gruppe:
Det blir vist til en filmsekvens der et av barna som står alene igjen i skolegården. Barnet virker usikkert i forhold til hvordan det skal leke på skolen. I overganger vil barn kunne trenge hjelp i forhold til å komme i gang med leken i friminuttene. Denne sekvensen illustrerer et brudd i sosial kontinuitet i den forstand at eleven sliter med å komme i gang med uteleken. Både voksne og andre elever (for eksempel faddere) kan hjelpe til med å sette i gang med dette. Man kan for eksempel arrangere noen lekeaktiviteter for barna eller gi noen leker til de barna som sliter med å finne på noe. Det vil kunne bidra til å styrke elevenes sosial kompetanse som må tilpasses et nytt fysisk miljø (brudd på den fysiske kontinuteten). De første ukene burde man vektlegge læring gjennom lek samtidig som man gjør noe sosialt (forsøk på å styrke den pedagogiske kontinutiteten). Det er viktig for at alle de nye elevene raskt skal kunne trives etter at de har begynt på skolen. På samme måte som barnehagen har utearealer tilpasset ulike aldersgrupper så kan man også reservere et området for 1. og 2.klasse. For eksempel at første klasse kan ha tilgang til et spesifikt lekestativ i perioden etter skolestart (for å styrke den fysiske kontinuiteten). Generelt bør man som lærer være oppmerksom på hvor mye det som er 6-åringene kan oppleve som nytt på skolen.
Gruppe:
Det blir vist til en filmsekvens der læreren kommenterer at barna snakker sånn som man gjorde i barnehagen. Barna blir påkrevd at de skal lære seg et nytt språk. Læreren gir uttrykk for at han ikke liker “bæsje og prompe”-humor. Det kan man gjøre i barnehagen, mens rolleforventningene endrer seg på skolen. Læreren burde forbedre måten han snakker til barna. Han overdriver også kommentarene sine når han påpeker at det er “rart” å le av dette. Også at de andre må hjelpe “sånne” ved ikke å le. Læreren hadde ikke trengt å gjøre så mye ut av det. Det bør være rom for humor på deres nivå. Læreren kunne heller ledd litt sammen med dem. Det er mulig å bruke humoren i forhold til det de skal lære. Ved å påpeke at barna er på skolen er han opptatt av å markere et brudd i forhold til sosial kontinuitet og pedagogisk kontinuitet. I forhold til uroen i gruppen så går det an å ikke prøve å la barna sitte så tett i samlingstunden.
Gruppe:
Det blir vist til en filmsekvens der et av barna synes det er vanskelig å lukke opp en dør. Senere blir det også vist til at hun står alene i skolegården. Filmingen viser til at barnet møter en stor skolegård og store dører. Barnet går fra være størst i barnehagen til å bli minst på skolen. Dette gjelder den fysiske kontinuiteten. I tillegg blir det vanskeligere å finne på noe i skolegården fordi lekeaktivitene vil kunne være lagt opp annerledes. Barnet sliter med å finne ut hva den skoleidentiteten skal være i forhold til barnehageidentiteten.
Gruppe:
Det blir vist til en filmsekvens der jenta sliter noe med å få innpass i leken med de andre. Lærere kunne være i skolegården for å følge dette bedre opp. For eksempel ved å sette i gang noe lek. Det går an å tilrettelegge for arrangerte sosiale aktiviteter og strukturert lek i friminuttet. For eksempel kan man ha 2-4 personer med vester som er en slags trivselspatrulje som hjelper de som ikke tør å ta initiative i leken. Trivselsleder kan presentere dette for 1.klasse. Man kan også tilrettelegge for egne friminutt for småskoletrinnet. Det vil skap mindre forhold som sikrer bedre fysisk kontinuitet.
Gruppe:
Det blir vist til en filmsekvens der barna må lese lekser hjemme. I barnehagen er barna vant med at det er slutt når de blir hentet. I forhold til læringskontinuitet så viser leksearbeidet et brudd med tidligere praksis hjemme. Dårlige erfaringer med lekser kan gå utover mestringsfølelsen. Barna er vant med leken der alle opplever mestring. Gruppen foreslår at man kan gi lekser som mindre oppdrag istedet for at man skal lese hjemme.
Gruppe:
Det vil vist til en filmsekvens der jenta samler på steiner og ikke vil slippe de når hun skal gå inn i klasserommet. Gruppen tenker at steiner var kanskje noe hun drev med i barnhagen og det skaper en fysisk kontinuitet som en leke også i skolegården. Som lærer er det upraktisk å la barna få ta meg seg mye forskjellig inn i klasserommet. Det kan være et poeng at barnet kan bli oppfordret til å ha et gjemmested for steiner og slikt i utearealet et sted. Så kan man avtale i klassen at man må legge fra seg slikt på et spesfikt sted før man går inn. Man må allikevel være oppmerksomme på at steiner og slik kan oppleves som veldig verdifulle av barna.
Noen kritiske kommentarer til filmen:
- Mangler SFO-perspektivet i filmen - her har leken fortsatt sin plass.
- Er målet med dokumentaren å vise at skolen “kveler den kreative leken” (jmf. Rousseau). Det er en god del filming av de frie og spontane aktivitetene som barne gjør utenom skolen. Disse blir filmet som annerledes og vakre. Aktivitetene virker å være ment å vise det naturlige kreative barnet som ser ting på nye måter. Et eksempel er gutten som går gjennom sprinklene i gjerdet istedet for å gå gjennom den vanlige inngangen. Eller da gutten går baklengs og forsøker å se ting på nye måter. Dette skjer etter skoletid. Jenta som samler steiner som hun må kaste kan også tolkes som et symbol på at man må gi slipp på det man selv gir verdi i skolen.
- Samtidig er det klipping fra skolen som viser at disiplin, skjemaer og målinger tar over. På juleavslutningen blir det snakket om å jobbe hardere i matematikk og skape mer ro i gangene. Det er fokus på disiplin og fag. Leken og undringen svekkes. Kontrastene er tilstede når barna må gjennomføre en prøve. Læreren fokuserer på at elevene skal “gjøre så godt de kan” med et smilfjes mens de fleste barna gjesper når gjør prøven. Det blir også fokusert på de mange nye kravene til selvdisiplin (holde blyanten, hendene i fanget, få meg seg beskjeder, stille opp ordentlig, rekke opp hånden).
- Konflikthåndteringen mellom 2 elever i klassen er også veldig voksenstyrt.
Her er noen kritiske kommentarer fra brukere på nettet som har sett dokumentaren:
- En bruker syntes den mannlige læreren var i overkant ekkel mot samtlige barn. Hun reagerer på den disiplinerende kommentaren “sånt ler man ikke av" når barnet tøyser. Spørsmålet er om voksne skal bestemme hvilken humor et barn skal ha. https://www.facebook.com/NRK/posts/1116595108414720
- En bruker synes hele filmen var utrolig trist. Det var veldig mye fokus på disiplin og lite vekt på at man kan ha det more. Denne brukeren liker heller ikke at læreren kritiserer barnas humor. Når de er 6 år må de få kunne ha velge hvilke vitser de synes er morsomme. Læreren vektlegger at det bare er barnehagebarn som ler av slike vitser. Det blir også stilt spørsmålstegn ved den kartleggingen som blir gjort av førsteklassinger i filmen http://forum.kvinneguiden.no/topic/1047769-fra-barn-til-borger/
- En bruker får vondt inne i seg av at elevene blir snakket så nedlatende til. Barn må få kunne være barnslige. Vedkommende har forståelse for hva læreren prøver å lære barna, men liker ikke måten det gjøres på.