Hvordan finner utvikling sted?
Urie Bronfenbrenner har fokus på en helhetlig tilnærming i forståelsen av hvordan mennesker utvikler seg. Mennesket vil alltid utvikle seg i et miljø eller en kontekst. Miljøet som bidrar til utviklingen bør heller ikke bli sett på som et miljø, men heller som at ulike miljøer og kontekster påvirker hverandre og virker gjensidig inn på hverandre. Utvikling bør derfor ikke bare studeres i forhold til de konkrete samspillssituasjoner, men også som en dynamisk vekselvirkning mellom de nære kontekster og det mer distanserte lokalmiljøet eller storsamfunnet. Samhandlingen med de større omgivelser kan skje gjennom bruk av symboler, verdisett, tradisjoner. Dette interaksjonsperspektivet blir brakt inn i forholdet mellom individ og miljø i utviklingsprosessen (Thomassen 2014: 6) (Bronfenbrenner, 1979).
Utviklingen finner sted i proksimale prosesser, det vil si som samhandlinger knyttet til felles aktiviter, roller og relasjoner. Relasjoner mellom mennesker blir dannet i forhold til behovet for å tilhøre et gruppefellesskap. Utviklingen foregår ikke bare i samspillet med mennesker, men også i interaksjonen med artefakter og redskaper, for eksempel gjennom symboler i bøker og på dataskjermen (Bronfenbrenner, 1979).
Bronfenbrenner (ibid) operer også med begrepet «økologiske overganger» som endringer i menneskets utviklingskår. Dette kan være at barn får søsken, at de begynner på skolen, at foreldrene skiller seg, at de flytter etc. Disse overgangene fører til endrede betingelser og oppvekstvilkår som byr på utfordringer og nye forsøk på å tilpasse seg. Begrepet økologiske overganger har også likhetstrekk med Eriksons (1982) krisebegrep. Krisen består i at situasjoner er nye og personen vet ikke nødvendigvis hvordan man skal håndtere den. Overgangen til en ny utviklingsfase vil være preget av de foregående fasene man har gått gjennom (Hogsnes, 2016).
Bronfenbrenner tar utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv. Når et individ opplever noe som virkelig «der ute», så er ikke dette den objektive virkeligheten, men personens opplevelse av den (Bronfenbrenner, 1979).
Krononivået ses som tidssystemet og blir av og til også inkludert i modellen. Tidssystemet representerer individets livshistorie. Tidssystemet blir sett i sammenheng med individets livsløp, med den historiske epoke, med generasjonslinjer forstått som «slekters gang» og til spesielle, sammenfallende tidsepoker for individer. Tidssystemet kan ses som et femte nivå i Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. (Hentet fra Hogsnes, 2016)
..
Teoriene viser betydningen av relasjonene mellom ulike settinger barn beveger seg i. Den viser også at det er kontekster som påvirker barnets erfaringer på en mer indirekte måte. Ifølge Bronfenbrenners (1979) teori vil relasjonene mellom ulike systemnivåer være av like stor betydning som det som skjer på hvert nivå. Modellen er relevant fordi den bidrar til å kontekstualisere barnas erfaringer og viser kompleksiteten i overgangene. Den synliggjør betydningen av kontinuitet i relasjonene mellom barnehage, sfo og skole. I tillegg blir det viktig at disse relasjonene blir analysert i lys av internasjonale, nasjonale og lokale føringer (Hogsnes 2016).
En systemisk utviklingsmodell
Bronfenbrenner systematiserer faktorene som kan påvirke et menneskes utvikling i fire ulike systemnivå. Disse kaller han mikro-, meso-, ekso- og makronivået. De kan visualiseres som konsentriske sirkler med mikro innerst og makro ytterst. I virkeligheten vil disse nivåene ofte gli over i hverandre. Utviklingen foregår ved at det er bevegelse i alle disse sirklene. Modellens basis er basert på samspillet mellom personen og konteksten, omtalt som proksimale prosesser. Kontaktene blir stadig mer komplekse og vil ofte kunne inkludere stadig flere mikromiljø. Dette samspillet med omgivelsene varer livet ut. Bronfenbrenner vil ikke bruke begrepet sosialisering fordi han mener at man aldri er ferdig sosialisert.
Forskning på overgangen mellom barnehage og skole viser at kvaliteten på barnas erfaringer er av betydning for deres senere utvikling og læring. Dette gjelder ikke bare for 1. trinn, men hele utdanningsløpet. Faktorer som påvirker barns erfaringer kan analyseres i forhold til flere ulike systemnivå. Dette vil omfatte føringer fra både nasjonale og lokale myndigheter, institusjonenes kultur og pedagogiske praksis eller betydningen av barnas og foreldrenes deltakelse i samarbeidet.
De ulike systemnivåene
1. MIKROSYSTEMET
Mikrosystemet er den innerste sirkelen i systemet. Den består av alle de situasjoner hvor personen selv er direkte i kontakt med andre mennesker, ting eller symboler. Dette kan være samvær med familien eller med venner. Ifølge Bronfenbrenner (1979) utgjør et mikrosystem et mønster av aktiviteter, roller og interpersonlige relasjoner som blir erfart av personen i utvikling i en gitt kontekst med spesifikke fysiske og materielle kjennetegn. Mikrosystemet utgjør en kontekst der to eller flere aktører ofte møtes i samspill ansikt til ansikt. Forutsetningen for eksistensen av et mikrosystem er at det finnes et felles fokus og felleskap og at det foregår proksimale prosesser. Proksimale prosesser er knyttet til spesifikke mønstre av aktiviteter, roller og interpersonlige relasjoner. Det kan for eksempel være at barnet treffes i en klasse på skolen (Bronfenbrenner, 1979; Tveit 2014).
Mikrosystemet refererer til alle de sosiale situasjoner som personer til daglig befinner seg i og der man selv påvirker eller blir påvirket av andre. I begynnelsen er dette hjemmet, men etter hvert vil også barnehage og skole bli hovedarenaer på mikronivå (Bronfenbrenner, 1979; Iversen, 2011).
2. MESOSYSTEMET
Mesosystemet forklarer situasjoner hvor det er forbindelse og samspill mellom ulike personer i mikrosystemet. Fysisk nærhet i seg selv er imidlertid ikke nok til å skape et et mesosystem, fordi det må være et samspill mellom to eller flere personer i minst to ulike mikrosystem. Det omfatter forholdet mellom to eller flere kontekster som personen som utvikler seg deltar aktivt i (Bronfenbrenner, 1979) (Tveit 2014). Dette nettverket av mikrosystemer kan for eksempel utgjøre barnehage, hjem og skole. Fokus er på kontakten mellom to eller flere mikrosystemer. Det kan for eksempel dreier seg om samarbeid mellom foreldre og barnehage eller skole. Det kan dreie seg om kommunikasjon mellom hjem-skole, hjem-fritidsmiljø. For eksempel at læreren til et barn i en skoleklasse kommuniserer med treneren på det lokale fotballlaget. Den vil kunne foregå på ulike måter og også være konfliktfylt.Denne kontakten oppstår gjennom ansikt til ansikt, skriftlig, e-post eller telefonkontakt. Partene kan da være til stede samtidig eller til ulike tider (Bronfenbrenner, 1979; Iversen, 2011).
Eksempel på samarbeid på mesonivået
Samarbeid mellom barnehage, hjem og skole om et barn som utfordrer med sin atferd vil være på mesonivå. Ved overganger er det viktig at mikromiljøene jobber i samme retning i overgangen. Overganger skjer nå man endrer en rolle, kontekst eller begge deler. Barnet vil derfor møte nye forventninger og krav. Dette skjer når man beveger seg fra et mikromiljø til et annet (Bronfenbrenner, 1979; Tveit 2014).
Styrking av mesonivået i overgangen fra barnehage til skolen Bronfenbrenner (1979) understreker jo bedre kontakt og gjensidig forståelse det er mellom de ulike mikromiljøene på mesonivå, desto større er sjansene for at barnet opplever trygghet og forutsigbarhet. Utviklingen til en person som trer inn i en ny kontekst avhenger av om personene før overgangen får råd, informasjon og erfaringer som kan være relevante for forandringen som venter (Bronfenbrenner, 1979).
Man kan for eksempel skille mellom det å vektlegge (1.) kommunikasjon, (2.) informasjon og (3.) felles aktivitet som er viktig i samarbeidet mellom foreldre og fagpersoner. Bø (2002) uttrykker at dette konkret vil si at foreldre og fagfolk utveksler informasjon om barnets behov og styrker, og om hverandre, slik at de på denne måten blir kjent. Kommunikasjon innebærer at de har en dialog om forhold som betyr noe for barnet. Foreldre og fagpersoner må gjøre noe praktisk sammen som for eksempel en plan for hva barnet trenger hjelp til. På denne måte blir de bedre kjent med hverandre og det kan forebygge konflikter. Dette gjør det lettere å snakke sammen og man blir mer oppmerksom på hverandres syn på oppdragelse og læring. På dette nivået er det viktig å skape felleskap og kommunikasjon omkring grunnleggende verdier. På mesonivået er det av betydning at alle parter utveksler informasjon, respekterer og støtter hverandre (Bø 2002; Iversen, 2011).
Barnet lever i flere forskjellige miljøer (hjem, barnehage eller skole). Når foreldre og fagpersoner kommuniserer om barnets ulike miljøer, får fagpersoner mulighet til å trekke inn noe fra barnets hjemmemiljø, og motsatt kan foreldrene dra inn noe av barnehagens eller skolens miljø i hjemmet. Det er viktig for barnets utvikling at begge aktører snakker positivt om hverandre. Et godt fungerende mesosystem mellom foreldre, barnehage eller skole gir barnet bedre utviklingsmuligheter enn hvis det er lite kommunikasjon eller samhandling (Bø 2002; Iversen, 2011).
3. EKSOSYSTEMET
Eksosystemet viser til mikromiljøer som påvirker personen selv om denne personen sjelden eller aldri er i direkte kontakt med disse miljøene. Eksosystemet refererer til en eller flere kontekster der den utviklende personen ikke deltar aktivt, men der begivenheter som inntreffer påvirker den konteksten som den utviklende personen deltar aktivt i (mikrosystemet). Det beskriver systemer som er utenfor barnets rekkevidde, men som likevel påvirker barnet eller foreldrene indirekte. Hvis mor trives på jobben vil hun sannsynligvis få mer overskudd når hun er hjemme. Hvis læreren opplever problemer i familien så vil det kunne påvirke undervisningen negativt og også barnas læringsutbytte. Et annet eksempel er lokale politiske organer som vil kunne ha innvirkning på utformingen av barnets nærmiljø. Andre eksempler kan være hjelpetjenester som PPT, barnevern og helsetjeneste. For eksempel kan en sakkyndig vurderingen indirekte være med å påvirke hvilke tilbud barnet får i barnehagen og skolen. Dette kan være foreldrenes arbeidsplass, barnehagens eller skolenes organisering, ansvarsgrupper, PPT, kompetansen til de som arbeider med barnet eller avgjørelser på det kommunale ledernivå. Et annet eksempel er hvordan kommunens overordnete planer overgangen barnehage-skole påvirker et spesifikt barn på en skole. Dette er distale prosesser og ikke proksimale prosesser, der barnet selv kan utøver direkte påvirkning for å påvirke (Bronfenbrenner, 1979; Iversen, 2011; Tveit 2014).
4. MAKROSYSTEMET
Den ytterste sirkelen er makrosystemet og viser til overbyggende mønster av verdisett, tradisjoner, økonomiske forhold, klassestrukturer, nasjonal «stil», ideologier. Verdier fra dette systemet vil på virke alle de andre systemnivåene (mikro-, meso- og ekso-). Grunnleggende idealer fra samfunnets lover vil prege alle systemene, men mikromiljøet vil filtrere denne påvirkningen ved enten å svekke eller forstørre den. Makrosystemet refererer til et samfunnsnivå som inkluderer lovverk, politikk, verdier, tradisjoner, kultur osv. Verdiene på dette nivået påvirker alle de andre nivåene. For eksempel kan nye lover eller økonomisk ordner få konsekvenser for et godt samspill og samarbeid på meso- og mikronivå (Bronfenbrenner, 1979; (versen, 2011).
Makrosystemet er det ytterste systemet som refererer konsistente subkulturer, kulturer, et hvilket som helst verdisystem som påvirker alle de lavere ordens systemene (mikro-, meso- og ekso-). Makrosystemet handler om strukturer og politiske utviklingstrekk som nedfeller seg i de underliggende systemene. Stortingsmeldinger kan være et eksempel på dette. Makronivået påvirker og setter sitt preg på de andre systemene (Bronfenbrenner, 1979; Tveit 2014).
Samlet vurdering av alle systemene
Bronfenbrenner mener det er mikrosystemet og mesosystemet som har størst påvirkning på barns utvikling. Modell kan for eksempel brukes til å forklare atferdsproblemer hos en elev med at det er ubalanse mellom de ulike systemene. Samspillet mellom et lite barn og foreldrene og de nærmeste omgivelsene er det viktigste, men etter hvert som barnet blir eldre, blir kontakten utvidet også til å inkludere de fjernere omgivelsene.
Utviklingsøkologisk overgang
En utviklingsøkologisk overgang viser til større endringer som medfører at en person må skifte mikrosystem eller gå inn i en ny rolle ("Jeg er skolegutt nå"). Dette kan for eksempel når barnet begynner på skolene eller hvis en nær slektning i familien dør. Dette er gjerne dramatiske overganger. Utviklingen i overgangen gjelder ikke bare gjelder for et bestemt tidspunkt, men for hele overgangsfasen. Modellen at endringer er noe som skjer over tid. Overgangen vil være knyttet til flere faser, fra siste tid i barnehagen, skolestarttiden, og tiden utover høsten i første trinn. I overgangen er det viktig barnet opplever støtte fra omgivelsene, godt vennskap til andre barn, at barnet opplever oppmerksomme voksne med fokus på barnets forutsetninger og behov, samt at det sikres en sammenheng i læringsinnholdet, at familien blir involvert og at de voksne rundt barnet kommuniserer godt med hverandre (Tveit 2014).
Innenfor denne teorien er systemene i kontinuerlig forandring. Man er ikke bare opptatt av å beskrive en individuell vanske eller et individuelt problem hos barnet, men atferdsproblemer kan i tillegg oppstå eller videreutvikles når barnet møter roller og forventninger det ikke klarer å innfri. Innenfor dette perspektivet vil det være riktigere å snakke om at et barn er i vansker enn at det er vanskelig. Vanskene ligger ikke i barnet, men i forventninger som ikke blir innfridd (Tveit 2014).
Et nettverksorientert mentorbegrep
Bronfenbrenner fremhever betydningen av at det finnes mentorer omkring barnet, det vil si andre voksne som kan ha en positiv påvirkning på barnets holdninger. Dette kan være venner av foreldrene eller slektninger, men det kan også være andre personer i lokalmiljøet som for eksempel barnets venner, naboer, lærere, idrettstrenere osv.
Kilder
- Bronfenbrenner, U. (1979). Ecology of Human Development : Experiments by Nature and Design.
- Thomassen, Gunn Karin (2014) «Overgangen fra barnehage til skole føltes som to helt ulike miljø og verdener». Masteroppgave. Kristiansand: Universitetet i Agder, Institutt for Pedagogikk. http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/245119/PED%20511%202014%20V%C3%A5r%20Masteroppgave%20Gunn%20Karin%20Thomassen.pdf
Morsom modell som forsøker å visualisere Bronfenbrenner:
http://ndla.no/nb/node/86795