Jeg ser stundom på NRK barne-TV sammen med barnebarn. Det er for det meste amerikanske digitale animasjoner uten innhold…
Jeg merker at jeg blir veldig fort sliten i øyne og hode (ørene beskytter jeg med hørselvern).
Programmer med levende mennesker (og dyr) fortoner seg annerledes.
Jeg har fundert over hva som er grunnen til denne forskjellen, og jeg har kommet til følgende:
Digitale animasjoner foregår aldri i naturens tempo, men er som regel stakkato og oppjaget.
Ifølge forventningsresponshypotesen betyr dette at organismen min hele tiden opplever at de naturlige forventningsverdiene ikke stemmer, og må justeres kontinuerlig på alle nivå; og dette medfører en stor belastning på sanseapparatet (særlig syn)…
Naturens bevegelser foregår i andre frekvensspektra, jfr. Naturhypotesen…‽
Man kan muligens tilvennes den digitale animasjonsverden, men det genetiske grunnlaget lar seg ikke forandre innen en levetid…
frekvensavvik; selv små avvik fra naturlige frekvenser virker hemmende, f.eks. videokonferanser o.a. digitale kommunikasjonsformer
mønsteravvik; man reagerer spontant på avvik fra naturlige mønstre, f.eks. man registrerer straks at en person halter litt på det ene benet
…