Forventningsresponshypotesen
(hypoteseresponshypotesen)
(hypoteseresponshypotesen)
Hjernen har et "prediction imperative" slik Rodolfo R. Llinás og Sisir Roy beskriver i "The ‘prediction imperative’ as the basis for self-awareness". De kaller det for "intelligent motricity"… (intelligent bevegelsesevne?).
Jeg tolker dette slik at hjernens mest grunnleggende funksjon er å forvente hva som vil skje ved bevegelse (thalamus), og gi kroppen beskjed om å innrette seg deretter (cortex).
Sentralnervesystemet har ikke bare en modell av omgivelsene, men også prediksjoner i form av forventningsmodeller med forventningsverdier på alle nivå og for mange tidsperspektiv. Alle data (fra sansene) som samsvarer med forventningsverdi forkastes som støy, mens avvik brukes til å korrigere forventningsmodellene /-verdiene…
Under mine enkle forsøk på å jogge fort i ulendte stier, forsøk på jonglering, mv. opplever jeg at hjernen er veldig aktiv, og tilfreds glede ved å lykkes (dette kan naturligvis være en illusjon fordi jeg tenker på det og tror på det…‽)
Når jeg beveger meg i litt ulendte stier, er oppmerksomheten alltid tilstede; der er en stein eller en stubbe, skal jeg gå til høyre eller til venstre, eller skal jeg hoppe over?
Hjernen lager hele tiden nye forventningsmodeller, og tilpasser retning, steglengde og fart slik at jeg treffer akkurat når jeg når fram til hinderet…
Likedan når jeg skal passere en liten bekk: er det best på høyre eller på venstre side? Det er en liten stein i bekken. Skal jeg trå på den, eller er den usikker?
Når jeg kommer fram til bekken, har hjernen avpasset retning, steglengde og fart slik at jeg treffer perfekt med høyre fot i bekkekanten, setter venstre fot på steinen og fører høyre fot tørrskodd over til den andre siden av bekken.
Slike vurderinger krever stor hjerneaktivitet, men jeg behøver ikke å tenke på det, fordi det er slik mennesker er skapt…‽
Det kan også være at kroppen responderer og at positiv respons fører til at hypothalamus utløser endorfiner…
Hjernen bruker mindre energi når forventningsmodellen ikke behøver oppdatering, og den belønner seg selv…‽
Forventningsmodell kan også kalles hypotese, slik at min forventningsresponshypotese også kan kalles hypoteseresponshypotesen
Carver Mead forklarte i "How we created Neuromorphic Engineering", Nature Electronics, 2020-07-21:
"We started with sensory systems — vision and hearing — because they are the primary source of information for the brains of a wide variety of animals, and have been studied extensively by neurobiologists. They have the additional advantage that they give live information from the real world, as opposed to dead bits stored in computer memory. The retina, in particular, is an extension of the brain into the eyeball. Its function is to extract information from the visual scene that is useful to the animal, and pass this compressed information to higher levels in an efficiently encoded form."…
"At each higher level, the system extracts information from its inputs and builds a more sophisticated model of its world. In current commercial ‘neural networks’, the learning process is carried out primarily by digital algorithms on stored data, and the corrections to the model at each level are done by back-propagation of errors from higher levels. Instead of predicting the future input as it rolls by, most learning is supervised: that is, the output is told what it should predict, and the model is punished if it gets the wrong answer."
"The whole function of the brain is summed up in: error-correction."
"The brain knows only the present and what it can construct from the present."
— W. Ross Ashby (1903-1972)
Kan dette være mekanismen som stimulerer all læring: vi blir glade når vi lykkes, enten det er å lære å gå, ved balansering, jonglering, bordtennis, eller annet.
Positiv respons på vår adferd virker på tilsvarende måte‽
Læring ved prøving, feiling, og oppdagelse er dermed langt overlegen læring ved dressur!
Positiv respons på mine hypoteser gir stimulans, likeså gir bekreftelse av mine fordommer (fordomspleie). Jeg innser at min aktive fordomspleie bunner i positiv forventningsrespons.
Min egendiagnose manisk ekspressiv kan forklares som aktiv søking etter respons på mine hypoteser (forventninger)?
Mekanismen kan altså fungere både for smart og dum læring; jfr. fjasbøker og fordomsbobler…
Mekanismen forklarer også gjenkjennelsens velbehag; vi liker kjente melodier, osv. og barn vil ofte bli fortalt de samme historiene om og om igjen… , og den forklarer mennskets trang til historiefortelling
Den forklarer også propagandaens funksjon slik Daniel Kahneman har forklart:
“A reliable way to make people believe in falsehoods is frequent repetition, because familiarity is not easily distinguished from truth. Authoritarian institutions and marketers have always known this fact.”
György Buzsáki skriver i boka "The Brain from Inside Out" i avsnittet "Preformed Brain Dynamics", pp.340-344
at hjernen ikke starter som en tabula rasa, men at den har predefinerte kretser for læring?
hjernen er hele tiden aktiv og lager egne modeller av omgivelsene
Læring skjer ved utforsking av omgivelsen som kan bekrefte modellene.
Mening dannes ved "grounding" (jording, forankring) i erfaring:
"brains come with preexisting dynamic even without prior experience, providing a scaffold that allows it to make guesses about the consequences of the actions of the body it controls and to filter which aspects of the world are worth attending. The brain is not a blank tablet to be filled gradually by the truths of the world but an active explorer with a preformed dynamics ready to incorporate events from its point of view. The brain's only job is to assist the survival and prosperity of the body it interacts with, independent of whether, in the process, it learns "objective reality" of the outside world or not."
Jeg finner at dette er i tråd med min forventningsresponshypotese…‽
Videre i avsnittet "Experience as a Matching Process"pp 344-348:
"Only through actions can neurons relate their responses to sensory inputs to something else supported by the corollary discharge mechanism (Chapters 1, 3, and 5). Mainly through such mechanism can sensory signals acquire meaning, defined as their significance to the organism. Because the brain's action signals are always copied to sensory circuits (Chapter 3), meaningless neuronal words can become meaningful by comparing actions with sensations. The copy of the output provides sensory circuits with a second opinion, a sort of reality check against what comes into the brain through the sensors. Every self-generated action, even a glance of the eye, can be regarded as the brain's hypothesis testing.
The null hypothesis of brain circuits is that nothing strange happens outside there. However, when the comparator mechanisms detect a difference between action-produced expectation and sensory input, the null hypothesis is rejected. The discrepancy triggers further investigation, and those preexisting neuronal patterns that coincide with the attended unexpected event are marked as important. As more knowledge is accumulated, a larger fraction of neuronal trajectories become meaningful to the organism (Figure 13.1). With increasing experience, the comparator mechanisms can boost their ability to notice even more subtle differences. Thus, in contrast to the general wisdom that "everything is novel to a newborn baby", I think the opposite might be the case. Instead of moving from the specific to the general, for a newborn, every human face is just a phylogenetically bisased vague face cue. It takes several months of brain training to differentiate among the many possible faces and eventually the mother and father as explicit identities and different from everybody else and to distinguish novel from familiar."
…
Hjernen (dvs. sentralnervesystemet) har ikke bare en modell av verden omkring oss, men også løpende forventningsmodell med forventningsverdier på alle nivå og for mange tidsperspektiv.
Alle data (fra sansene) som samsvarer med forventningsverdi forkastes som støy, mens avvik brukes til å korrigere forventningsmodellene /-verdiene…
Hjernens forventningsmodell registrerer positiv respons, dvs. responsen stemmer med forventningsmodellen/-verdien
Hjernen behøver ikke å korigere modellen, og dermed sparer den energi
Hjernen belønner seg selv med å utløse endorfiner og vi blir glade…‽
Den medfødte trang til læring ved prøving og feiling; når man lykkes blir man glad, dvs. når forventningsmodellen er riktig
Mestringsglede; gleden ved å lykkes i å gjøre nye ting
Reiselyst; forventning om reise og reisemål som man håper skal oppfylles
Selskapelighet; forventning om aktiviteter i forplantningsøyemed eller andre vellystigheter
Rollemodeller; vi skaper oss forventninger om at vi skal bli slik våre forbilder/rollemodeller er
Innviklingsinstinktet; læringstvang driver innvikling
Fortellingstrang; mennesker liker fortellinger; de innbyr til å danne forventninger om hva som kommer til å hende…
Musikalitet; man blir glad ved å høre melodier man kjenner igjen
Repetisjonsglede; barn vil gjerne bli fortalt de samme fortellingene om og om igjen…
Hypotesen gir også en mulig definisjon på intelligens som evne til å justere forventningsmodellen i henhold til endring i omgivelsene.
I dette ligger også forklaringen på naturlig dumskap, jfr. Akademisk lærevegring…
Se også Digital sanseforvirring…
Jeg tror at forventningsresponshypotesen kan forklares vha. 2. ordens kybernetikk…
Her er kanskje Ludwig von Bertalanffy (1901-1972) den som har tenkt og forklart fenomenet best…‽
…
How Much Energy Does It Take To Think?, Quanta Magazine, 2025-06-04
Theme Issue ‘Predictions in the brain: using our past to prepare for the future’, Phil. Trans. Royal Soc. B, 2009-05-12
Moshe Bar: Predictions: a universal principle in the operation of the human brain, Phil. Trans. Royal Soc. B, 2009-05-12
Cerebral hierarchies: predictive processing, precision and the pulvinar, Phil. Trans. R. Soc. B, 2015-05-19
Josh Kaufman: Notes on Making Sense of Behavior by William T. Powers
Connecting the dots: Illusory pattern perception predicts belief in conspiracies and the supernatural, European Journal of Social Psychology, 2017-08-21
2-Minute Neuroscience: Dopamine, YouTube, 2018-04-27
The Power of Predictions: An Emerging Paradigm for Psychological Research, Current Directions in Psychological Science, 2019-04-16
Lisa Feldman Barrett: Your Brain Predicts (Almost) Everything You Do, Mindful, 2021-04-29
Functional connectivity gradients as a common neural architecture for predictive processing in the human brain, bioRXiv, 2021-10-18
Slowly evolving dopaminergic activity modulates the moment-to-moment probability of reward-related self-timed movements, eLife, 2021-12-23
Fast response times signal social connection in conversation, PNAS, 2022-01-18
Lisa Feldman Bartlett: The big idea: is it time to stop talking about ‘nature versus nurture’?, the Guardian, 2022-02-28
Brain Chemical Helps Signal to Neurons When to Start a Movement, Quanta Magazine, 2022-03-22
Virtual communication curbs creative idea generation, Nature, 2022-04-27
A Little-Known Structure Tells Our Brains What Matters Now, Mind Matters, 2022-06-01
How neurons really work is being elucidated, the Economist, 2022-06-30
Is It Real or Imagined? How Your Brain Tells the Difference, Quanta Magazine, 2023-05-24
Tiny Antennae, Big Discoveries: How Fruit Flies Use Less to Sense More, SciTech Daily, 2024-06-18
…