Akademisk lærevegring
2022-01-20
TinyURL: tinyurl.com/2dmyftns
Dette er en kronikk som ble sendt til Forskerforum 2021-12-19.
Innlegget ble sendt med forfattertrioen Erling Nardo Dahl, Einar N. Strømmen og Tor G. Syvertsen
Mer enn en måned har gått, uten engang et robotsvar om at man ikke gidder å publisere innlegget.
Jeg legger det her, slik at det kan refereres på nett, og jeg kan enkelt lenke det…
Jeg antar at redaksjonen i Forskerforum føler seg pinlig truffet; på vegne av seg selv, Fagforbundets medlemmer, og mulige lesere, forsøker man å feie sannheten under teppet fordi den er for bitter å svelge…‽
Når man unnlater å svare, kan man heller ikke beskyldes for å nekte publisering av innlegget…‽
“Analfabetene i det tjueførste århundre vil ikke være dem som ikke kan lese og skrive, men de som ikke kan lære, avlære, og lære på nytt”, skrev Alvin Toffler (1928-2016).
I det akademiske sirkus, kanskje mest i Norge, er læring et lite påaktet begrep.
Byråkrater og professorer neglisjerer læring og perfeksjonerer heller ablegøyer som strategiplaner, digitale forelesninger, fusjonering, byggeprosjekter, og annet tidsfordriv.
Studentene er ikke bedre, for dem er det viktigste å skaffe seg eksamenspapir. Nesten enhver kan ta eksamen, poenget må være å forstå og å tilegne seg kompetanse som kan være til nytte for en selv og andre mennesker.
Albert Einstein sa: "Ethvert fjols kan vite. Poenget er å forstå".
Norske studenter behøver ikke å lære for å forstå, de skal "produsere studiepoeng", slik et innlegg i Khrono nylig bekreftet: studiepoeng gir penger i kassa hos studiepoengfabrikkene, og studentene får papir på at man er klare til å tre inn i rekkene av de utlærde. Læringsbristen oppdages ikke før de skal stå på egne ben i praksis, der de skal finne løsninger på konkrete problemer. Nassim Nicholas Taleb har sagt det slik: "folk som er gode til å ta eksamen (og blir byråkrater, økonomer, eller lakeier), forstår sjelden ikkelinearitet og dynamikk".
Som emeritusseladder fra NTNU koser vi oss med våre refleksjoner fra tribuneplass. Vi fabulerer over årsaker til den innbitte lærevegring.
For 30 år siden observerte vi at lærende organisasjoner var et hett tema blant velfriserte konsulenter og andre organisasjonsutviklere. Den store profeten var Peter Senge. Med boka "The Fifth Discipline: The Art and Practice of The Learning Organization" mobiliserte han konsulentbransjen til fremad marsj under stormende jubel.
Realiteten ble mer innvikling enn utvikling…‽
Universitetene har siden hatt en sykelig trang til å lage strategiplaner, på alle nivå: fakulteter, institutter, faggrupper. Alle vet at dette bare er tull og tøys, men likevel gjentas ritualet år etter år, med stadig mer omfattende og glorete plansjer, slagord og brosjyrer. Konsulenter og reklamemakere bruser med fjærene og høster oppblåste honorarer.
En bekjent karakteriserte øvelsen som "tilløp uten hopp".
Albert Einstein satte ord på leken: "Det er galskap å gjenta de samme feilene, og hver gang forvente et annet resultat". Vi kan tilføye: strategiplaner og reklame er nyttig som illusjonspleie for direktører, sjefer, og andre som lider av kronisk mangel på meningsfylt beskjeftigelse…
Forut for Peter Senge hadde Chris Argyris (1923-2013) og Donald Scön (1930-1997) forklart at grunnprinsippet i organisasjonslæring ikke er annet enn dobbeltløkke-læring (Double Loop Learning).
Enkeltløkke-læring er å lære av de feil man gjør mens man utfører en oppgave. Da kan man kanskje utføre samme oppgave bedre neste gang…‽
Dobbeltløkke-læring er å ta et steg tilbake, og vurdere om de oppgavene man utfører er formålstjenlige med henblikk på å nå de mål man har satt seg. Da kan man kanskje prioritere ressurser på en bedre måte og vinne framgang…‽
Peter F. Drucker (1909-2005) formulerte det slik: "forvaltning er å gjøre tingene riktig, lederskap er å gjøre de riktige tingene".
Prinsippet er ganske enkelt. Man nøyer seg ikke med å polere det man er satt til å gjøre. Man spør først om dette er noe man bør drive med. Hva ønsker man å oppnå? Hva er den beste metoden for å nå målet man setter seg?
Vi praktiserte selv dobbeltløkke-læring de siste tiårene som professorer ved NTNU og vi fortsetter med det på det personlige plan.
Teorien om lærende organisasjoner og dobbeltløkkelæring er velkjent, selv innen norsk akademia. Vi undret oss: Hvorfor er det ingen som praktiserer den? Vår kollega Per Morten Schiefloe ga oss et fornuftig svar: Man er redd for å stille grunnleggende spørsmål.
Her er kjernen av problemet. Akademia lider av lærevegring som bunner i en kronisk mangelsykdom: mangel på ærlighet og mangel på mot. Man lyver for seg selv om at alt er vel og bra, man tør ikke ta konsekvensene av å innrømme at det man bedriver egentlig er tøysete spillfekteri.
Fysikeren Richard Feynman (1918-1988) sa det slik: “grunnprinsippet er at du ikke må lure deg selv, og du er den person som er lettest å lure”.
Mangelsykdommen er kulturelt betinget: akademias byråkrater og professorer er alle dressert til blind lojalitet i et skolesystem der det gjelder å svare riktig på spørsmål fra læreren. Den som spør, er dum. Ingen vil virke dum, man vil heller framstå som lojalt innsiktsfull, og nikker: “javel, slik er det, og det skal vi naturligvis gjøre…”
Enhver som bruker fjonge floskler og PowerPoint med selvsikker mine, kan bløffe seg fram i et samfunn av nikkedukker.
Man bør ikke undres over at begrepet "dobbeltløkkelæring" knapt finnes i den norske delen av det digitale informasjonsrommet…
Den som virkelig vil "effektivisere" kan merke seg Peter Druckers enkle råd: "Ingenting er så nytteløst som å effektivisere noe som ikke burde vært gjort". Kort sagt: effektivisering er å fjerne meningsløse oppgaver…!
Det finnes ikke noe mer effektivt enn det som ikke gjøres; kvalitet og pålitelighet blir alltid perfekt, man gjør det riktig hver gang, og det koster ingenting!
For den modige og ærlige kan vi tilby en enkel oppskrift på å komme fra Prat til Praksis. (den finnes også som PowerPoint, og som Google Slides). Oppskriften er enkel, men vi tør love at den er svært krevende mentalt sett, i alle fall om man tør utøve den i fellesskap…‽
…
Noen lenker:
…
Tor Guttorm Syvertsen: Dumskapens dominans, TrønderRød, 2024-02-15
Adam Mastroanni: Bureaucratic psychosis, Experimental History, 2022-02-08
…