2021-05-05/justert 2022-12-28 og 2024-09-22
TinyURL: https://tinyurl.com/2plns7u8
Den enkleste form for problemløsning er at hver enkelt dekker alle sine egne behov og løser alle sine problemer selv. Dette har historisk foregått innenfor familie/slekt og gruppe/stamme
Alle samfunn er basert på arbeidsdeling med henblikk på å dekke felles behov bedre og mer effektivt enn hver enkelt kan klare alene;
Samarbeid krever koordinering som medfører mer (hjerne-)arbeid enn å arbeide alene.
På akademisk kan dette kalles for koordineringskostnader…
Flere samfunn kan dekke behov og løse problemer bedre og mer effektivt enn enkeltsamfunn kan alene; noen driver jordbruk, mens andre fisker; hvis man har mer enn nok til eget behov, kan man bytte.
Byttehandel mellom fler enn to kan være kinkig, men kan løses gjennom et marked der noen tilbyr sitt produktoverskudd og andre får dekket sine behov for noe man ikke selv kan produsere…
Byttehandel innebærer merarbeid i form av å bringe produkter til og fra markedet, samt å holde seg informert om hva man kan bytte til seg og hva bytteverdien er.
På akademisk kalles dette for transaksjonskostnader. Ronald Coase (1910-2013) fikk "Nobel"prisen i økonomi i 1991 for "for hans oppdagelse og avklaring av betydningen av transaksjonskostnader og eiendomsrett for økonomiens institusjonelle struktur og funksjon." (vår oversettelse).
Ronald Coase påpekte i i 1937 i artikkelen The Nature of the Firm at forholdet mellom produsent og forbruker balanseres av transaksjonskostnadene, noe Herbert Simon har diskutert i "Public Administration in Today’s World of Organizations and Markets".
Ulempen ved ekspansjon er at kompleksiteten øker, og dermed øker koordinerings- og transaksjonskostnader, noe som forsterkes ved at alle skal kjøpe og selge fra hverandre også innenfor en organisasjon (internfakturering er et velkjent byråkratisk knep for å kunne øke administrasjonen…:)
Samfunn, stater og organisasjoner ser ut til å forsøke å løse problemer og/eller dekke behov ved å ekspandere. Noen stater underlegger seg andre staters ressurser for å hente råvarer derfra.
I det "moderne" Norge har det blitt vanlig med omorganisering i form av "fusjon", jfr. helseverket, universiteter og høgskoler, politiet, mv.… Ved neste omorganisering ("reform") blir det nok oppdeling, som heller ikke vil ha noen effekt utover å doble byråkratiet…
Etter flere tiår med organisasjonsinnvikling ved NTNU har vi fått merke den inkompetente kompleksitet. Et av mange nyere eksempler er Glassvegg til besvær - en studie i NTNUs inkompetente kompleksitet.
Når byråkratiet lider av kronisk mangel på meningsfylt beskjeftigelse, fyller man gjerne tiden med å finne opp fiktive "problemer", og deretter konstruere behov (alle som ikke er "normale" har "behov for" tiltak…‽). "Løsningene" på de fiktive problemer og behov er forskrifter, direktorater, tilsyn, eller annet som kan utløse store mengder "friske" midler til de medfølgende direktører, staber og rådgivere. Slik kan herskerne finne vel avlønnet sysselseting for sine inkompetente slektninger og bekjente…
Jeg forstår Joseph A. Tainters teori om sosial kompleksitet slik at økende kompleksitet koster mye mer enn det smaker, og ender med sammenbrudd …
Årsaken er at kostnaden ved økende kompleksitet er større enn gevinsten; "Kompleksitet er et paradoks for langsiktig problemløsning. Det letter løsningen av problemer på kort sikt, samtidig som det undergraver muligheten til å løse dem på lang sikt."
I Romerriket gikk landbruksproduksjonen sakte ned og befolkningen økte, og det ble for lite næringsenergi pr. innbygger. Romerne "løste" dette problemet ved å erobre sine naboer og sikre seg deres energioverskudd i form av jordbruksprodukter, slaver, og andre råstoffer.
Imperiet vokste og med det økte kostnadene til kommunikasjon, legioner, stattholdere, osv.… Til slutt ble denne kostnaden så stor at eventuelle nye utfordringer som invasjoner og avlingssvikt ikke kunne løses ved erobring av mer territorium.
Med kriser følger også moralsk forfall, korrupsjon, mv. Romerne var i en ugunstig situasjon med sitt klønete tallsystem (romertall). Stattholderne kunne kanskje føle seg fristet til å underslå noen dukater, og de visste nok at revisor ville få en ganske umulig oppgave med å kontrollere regnskapet…
Eksempel:
forsøk å regne ut: MMDCCXXVI - DCXLVIII…
Det blir lik MMLXXVIII, eller med arabiske tall: 2726 - 648 = 2078
Snik unna noen LXVI, og se om revisor oppdager det…
Tallsystemet gjør det heller ikke enkelt å beregne hvilket utstyr og forsyninger garnisonene behøvde, men det regnearbeidet ble forenklet ved at de romerske legioner var strengt standardisert i et hierarkisk system slik at alt kunne repeteres…
Historikeren Edward Gibbon (1737-1794)beskrev tilstanden slik (min oversettelse): “Fem kjennetegn ved den romerske kulturen i forfall:
Man er mer opptatt å vise en prangende fasade enn å bygge rikdom;
Man er besatt av sex og perversjoner av sex;
Kunsten blir sær og sensasjonell i stedet for kreativ og original;
Økende forskjell mellom veldig rike og veldig fattige;
Økt etterspørsel etter å leve av staten.”
Jeg synes at dette minner ganske mye om Norge og den vestlige "sivilisasjon" (dvs. kapitalismen) i dag…‽
Digitalisering på norsk minner om en lignende innvikling og korrupsjon, jfr. Akson, og man kan se klare fellestrekk mellom Norge/USA og Romerriket i forfall.
Norge har dessverre oljepenger til å smøre et oppblåst byråkrati som har innviklet det meste etter beste evne.
Den italienske professoren Ugo Bardi har brukt systemdynamikk til å simulere hvordan langsom vekst og økende kompleksitet kan føre til dramatisk kollaps i noe han kaller Seneca-effekten… (Toward a General Theory of Societal Collapse. A Biophysical Examination of Tainter s Model of the Diminishing Returns of Complexity)
Kompleksiteten multipliserer mulighetene i Murphy's lov:
Alt som kan gå galt vil gå galt
Følgesetningene får også full effekt:
Alt tar lengre tid enn du tror.
Hvis det er mulighet for at flere ting kan gå galt, vil den ting som kan forårsake mest skade, være den ting som går galt.
Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt— så vil det skje på det tidspunktet.
Hvis det er noe som ikke kan gå galt, så går det likevel galt.
Hvis det er fire måter en prosedyre kan feile på, og man forutser dette, så vil en femte og uforutsett måte straks forekomme.
Når ting blir overlatt til seg selv, vil det gå fra å være dårlig til veldig dårlig. Ethvert forsøk på å rette på problemet vil aksellerere overgangen fra dårlig til veldig dårlig.
Hvis alt ser ut til å gå godt, har man oversett noe.
Naturen favoriserer skjulte mangler.
Ingen ting er idiotsikre; idiotene er altfor oppfinnsomme.
Når du har bestemt deg for å lage en bestemt ting, er det noe annet som må gjøres først.
Enhver løsning avler nye problemer.
Peter-prinsippet forsterker kompleksitets-paradokset; hierarkiske organisasjoner domineres av de inkompetente; De inkompetente er ikke engang i stand til å tenke på hva som er problemet før de hiver seg i gang med den mest kompliserte "løsningen" man kan tenke seg, og som etter hvert blir til et langt større problem enn det oprinnelige "problemet" var. Løsningen blir nok som før: nytt direktorat (evt. ny avdeling) med flere direktører, staber, og "systemer"…
Organisasjonsreologiens to hovedsetninger gjelder også:
Blærene vokser etterhvert som de stiger
De største blærene stiger til topps
Min hypotese om innviklingsinstinktet sier at mennesker er født med et instinkt for læring som utvikler seg til et instinkt for kompleksitet og innvikling. Kompleksitetsinnviklingen lar seg derfor ikke stanse uten tvang utenfra; individets frihet må undrtrykkes.
Digitalisering kan være kraftige saker på godt og vondt, og har virkelig satt fart på innviklingen, jfr. IT og IKT . Her kan farten økes ytterligere ved hjelp av Kunstig ITioti (noen kaller det kunstig intelligens), som om det var mangel på naturlige idioter…‽
Man kan undre seg over at svært få reagerer på galskapen, og at mange forsvarer den, men det har kanskje sin naturlige forklaring i Dumskapens Dominans:
Noen titalls årskull har gjennomgått full dressur i barnehage, grunnskole, videregående skole, høgskole/universitet; der man hele tiden har blitt fortalt at det viktige med utdanning er å svare riktig til eksamen, for da vil du få jobb og tjene penger. Du skal gi de gamle, riktige svar på kjente spørsmål. Det er forbudt å stille spørsmål. Læreren har alltid rett. Sitt stille, hold kjeft og gjør det du blir bedt om å gjøre!
I dagens propagandakrig har makthaverne kraftige virkemidler, og publikum er villige soldater, slik Oswald Spengler (1880-1936) sa det: “Media i dag er en hær med velorganiserte våpen, journalistene er offiserene, og leserne er soldatene. Leseren verken vet eller skal vite hvilke formål han brukes til og hvilken rolle han skal spille.” (min oversettelse)
Akademisk lærevegring er utbredt langt utenfor akademia
Hvis Joseph A. Tainters teori om sosial kompleksitet er riktig, er det mye som tyder på at den vestlige sivilisasjon (også kalt kapitalismen) allerede ligger i dødskramper plaget av minst fire kriser:
Økologisk og klimatisk; eksponensiell vekst er ikke mulig i et lukket system
Økonomisk; den vestlige sivilasjon bryter sammen pga. kompleksitetens kostnad
Politisk; det vestlige "demokrati" har tapt all troverdighet pga. inkompetanse
Globalt ; vi lever ante bellum - USA forbereder krig mot Russland og Kina
Konsekvensen kan være at mennesket som art dør ut, som følge av økologisk utarming og/eller atomkrig…
Politikere (og andre) som tror/later som de ser farene, oppfører seg mildt sagt idiotisk, men de kan ikke annet pga. intellektuell latskap og/eller evneveikhet…:
“The human mind can solve the problem of climate change, but the world is ruled by the mind of politicians, and this low mind always produce problems, let alone solve a problem!”
― Mehmet Murat İldan
Demokrati; Kompleksitetens sammenbrudd kan ikke forhindres i et såkalt "demokrati"; velgerne har ingen forutsetninger til å forstå hva som foregår, og ingen muligheter til å forandre noe, som George Lucas skal ha sagt:"Alle demokratier blir til diktaturer - men ikke ved kupp. Folket gir demokratiet sitt til en diktator, enten det er Julius Caesar eller Napoleon eller Adolf Hitler. Hele befolkningen følger til slutt med ideen"( min oversettelse).
Diktatur; et gunstig utfall kan være opplyst enevelde; en human, klok person griper makten og gjennomfører en radikal forenkling og effektivisering til folkets beste. Det finnes ikke historiske eksempler på at slikt har skjedd…?
Fascisme; totalitære stater med påbud, forbud, og regler for alt med tilhørende overvåking og kontroll er absolutt innen rekkevidde (og er kanskje i ferd med å skje under dekke av korona-"pandemi")
Krig; i desperasjon vil makthaverne ty til krig i henhold til sitt narrativ, bruke litt av våpenarsenalene, og gi inntrykk av styrke og kontroll. Få vil komme levende gjennom krigen
Miljøkatastrofe; Jorden er allerede utarmet og forsøplet over sin økologiske tålegrense; konsekvensene vil være massedød av mennesker (omtrent som krig?), men lokaliteter vil overleve og blomstre opp etter noen få år
The Machine Stops; dette er kanskje det mest lystige utfallet, til tross for at det er FAGA (Facebook Apple Google Amazon) som styrer maskinen…‽
Kryptostigmergi; lite trolig, idet den vil kreve at mennesker har en viss frihet til å tenke og velge hva de vil bruke oppmerksomhet på…
Man kunne ønsketenke seg at Murray Bookchins sosialøkologi ville vinne fram, og at hans tanker om kommunalismen ville kunne praktiseres.
Samir Amin gjorde seg noen tanker om revolusjon eller forfall ("Revolution or Decadence?", Monthly Review, 2018-05-01)
Tre store hindre blokkerer veien til en lys framtid:
Den utbredte servile apati (som nå rendyrkes i koronismen )
Det digitale indoktrineringsapparat som kjører unison, kapitalistisk propagandakrig i hele den vestlige verden
Det kapitalistiske voldsapparat som vil bli brukt både innad og utad
“If we do not do the impossible, we shall be faced with the unthinkable.”
― Murray Bookchin (1921-2006)
"There is nothing to be learned from history anymore. We're in science fiction now."
― Allen Ginsberg (1926-1997)
“Until society can be reclaimed by an undivided humanity that will use its collective wisdom, cultural achievements, technological innovations, scientific knowledge, and innate creativity for its own benefit and for that of the natural world, all ecological problems will have their roots in social problems.”
― Murray Bookchin (1921-2006)
Alberto Garzón Espinosa: The Limits to Growth: Ecosocialism or Barbarism, Monthly Review, 2022-07-01
Surviving Through Community Building in Catastrophic Times, Monthly Review, 2022-07-01
Francis Fukuyama Is Right: Socialism Is the Only Alternative to Liberalism, Jacobin, 2022-07-24