TinyURL: tinyurl.com/2e8uwtuv
Fortolket fra: Daniel Lieberman: The Story of the Human Body
Chapter 10: The Vicious Circle of Too Much
Section: How the Body Stores, Uses, and Converts Energy, pp. 253-258
Når man spiser, brytes maten ned i sine bestanddeler: protein, fett og karbohydrat.
Protein består av aminosyrer
Fett består av fettsyrer bundet sammen av glycerol til triglycerider
Karbohydrater består av lange kjeder av sukkermolekyler
Fett har omtrent dobbelt så stor energitetthet som karbohydrat. Begge transporteres i blodstrømmen:
Noe fett lagres i leveren, noe forbrennes, men det meste fordeles med blodet til fettceller (Adipositter) som finnes over hele kroppen. Fettcellene sveller etterhvert som de tar opp mer fett.
Karbohydrat brytes ned i sukkermolekyler av enzymer som er i spyttet i munnhulen, og videre nedover i fordøyelseskanalen. De vanligste sukkermolekylene er glucose og fructose
Glucose utgjør kroppens viktigste energiforsyning; cellene kan omsette ("forbrenne") glucose direkte.
Blodstrømmen må alltid inneholde tilstrekkelig glucose ("blodsukker") for å hindre at celler dør av mangel på energi. For mye glucose kan imidlertid ødelegge celler, vev, og organer.
Straks glucose-nivået begynner å stige, blir hormonet insulin pumpet inn i blodstrømmen av bukspyttkjertelen.
Leveren reagerer på insulin ved å omdanne glucose til glycogen, men den kan ikke lagre mye på kort tid, og overskytende glucose blir omdannet til fett som sendes ut i blodstrømmen.
Fructose kan ikke forbrennes i cellene; leveren kan forbrenne litt fructose om gangen, mens resten omdannes til fett; noe lagres i leveren, men det meste dumpes i blodstrømmen og ender i fettcellene…
Etterhvert som muskler og annet vev omsetter energi behøves mer glucose. Bukspyttkjertelen produserer da hormonet glucagon som virker motsatt av insulin: det får leveren til å omdanne glycogen og fett til glucose.
Hormonet cortisol produseres av binyrene. Cortisol kan blokkere virkningen av insulin, stimulere muskelceller til å forbrenne glycogen, og få fett- og muskelceller til å levere fett til blodstrømmen.
Det vesentlige er at energiomsetningen er i balanse, dvs. glucose i blodstrømmen er tilpasset kroppens behov. Fett og glycogen tjener som bufferlagre for energi, slik at kroppen kan tåle variasjoner i energibalansen over tid.
Fiber i kosten bremser energiomsetningen slik at lever og bukspyttkjertel ikke overbelastes ved stor tilførsel av energi (karbohydrater og fett)…‽
Jeg tror at det kan være gunstig med periodevis redusert energiomsetning (tid mellom måltider eller periodisk fasting); Det er først i nyere tid at mennesker lever uten periodevis matmangel, slik at man genetisk sett er utrustet for periodevis fasting…‽
Jeg tror at denne artikkelen støtter min forståelse:
The sedentary (r)evolution: Have we lost our metabolic flexibility?, F1000Research, 2018-02-02
…