Årsplan 6. trinn

Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengar mellom kosthald og helse. I mat og helse skal elevane lære å planleggje og lage mat og oppleve måltid saman med andre. Faget skal bidra til at elevane utviklar kompetanse til å meistre eige liv. Mat og helse skal bidra til å fremje folkehelsa, matgleda og interessa for mangfaldet av matvarer og måltidsskikkar i samfunnet. Mat og helse skal stimulere til kreativitet, samarbeid og gjennomføringsevne. 

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringa. Mat og helse skal gjennom praktisk arbeid, utforsking og estetiske uttrykksformer bidra til at elevane utviklar engasjement og kreative og skapande evner. Gjennom sosialt fellesskap rundt matlaging og måltid skal faget bidra til å fremje samarbeid, forståing, omsorg og respekt for kvarandre, og gi grunnlag for likeverd og likestilling. Vektlegging av normer og verdiar i norsk og samisk matkultur og utforsking av andre matkulturar skal bidra til å styrkje verdsetjinga av kulturelt mangfald og hjelpe elevane til å utvikle ein trygg identitet. Mat og helse skal bidra til at elevane utviklar kritisk tenking, etisk medvit og ansvarskjensle slik at dei blir i stand til å velje mat som er både helsefremjande og berekraftig.

Alle mål for 6. klasse er på UDIR sin side. Se nederst.

ÅRSPLANEN ER  UNDER ARBEID

Uke 33 (første skoledag): Forventning og mål for faget, ta opp poteter

Uke 34: Hygiene og rutiner på kjøkkenet. Ostesmørbrød

Uke 35:  Safting og sylting.  Lage saft og sette eplecidereddik.

Uke 36:  Safting og sylting: Lage saft, blåbærsyltetøy, eplemos, lapper.

Uke 37: Kokt, stekt eller rått? Vi utforsker hva som smaker best.

Uke 38: Utgår - bytur - den kulturelle skolesekken

Uke 39: Kortreist suppe med scones.

Uke 41:  Hva er kjøtt? Vi lager fenalår og lærer om kjøtt. + siler eplecidereddilk og merker flasker.

Uke 42: Gjærbakst 1. Grove rundstykker + lunsjbord

Uke 43:  Middag - Hjemmelaget tomatsuppe med grove rundstykker

Uke 44:  Middag:  Grove pannekaker

Uke 45:  Middag : Proteiner - Fisk i form

Uke 46:  Gjærbakst 2. Skillingsboller.

Uke 47: Foreldrefest: Vi baker grove rundstykker og lager lammesuppe

Uke 48: Pepperkaker

Uke 49:  Julekos  (Norske tradisjoner)

Uke 50:  Vi er på Geitmyra matkultursenter


Uke 1: Middag: Texasgryte med ris

Uke 2: Middag: Laks med kokte poteter og agurksalat, muffins

Uke 3: Challenge: Sunn matpakke (planlegging)

Uke 4: Challenge: Sunn matpakke (lage og smake)

Uke 5: Avspassering

Uke 6: Avspassering

Uke 7: Avspassering

Uke 9: Avspassering

Uke 10: Restefest: Stekt ris og arme riddere.

Uke 11:  Restefest: Stekt ris og arme riddere.

Uke 12: Middag (Tallerkenmodellen): Spaghetti Bolognese

Uke 13: Middag (Tallerkenmodellen): Spaghetti Bolognese

Uke 15: Mat på bål

Uke 16: Middag: Spaghetti bolognese

Uke 17: Middag: Spaghetti bolognese

Uke 18: Middag: Kyllingsuppe med grove rundstykker

Uke 19: Middag: Kyllingsuppe med grove rundstykker

Uke 21: Middag: Makaroniform og tilslørte bondepiker

Uke 22: Middag: Makaroniform og tilslørte bondepiker

Uke 24: Sommervask på kjøkkenet.

Uke 25: Sommervask på kjøkkenet.

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Verbene i kompetansemålene

Verbene som brukes i læreplanen forteller hvordan man skal arbeide i faget. Her er forklaringen som UDIR bruker på verbene i læreplanen:

Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy. 

Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kan ivareta nyfikne og undring. Å utforske kan bety å sanse, søke, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å undersøke ulike sider av ei sak gjennom open og kritisk drøfting. Å utforske kan òg bety å teste eller prøve ut og evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. 

Å vurdere er å vurdere ulike sider ved eit saksforhold eller synspunkt. Det kan òg omfatte å bedømekvaliteten ved eit produkt eller ein prosess. Ei vurdering resulterer ofte i ei avgjerd, ei bedøming eller ein konklusjon. 

Å reflektere er å undersøke og tenkje gjennom ulike sider ved eigne eller andre sine handlingar, haldningar og idear. Vi kan òg reflektere over eit saksforhold, praktiske aktivitetar eller eiga læring. Refleksjon inneber å prøve ut eigne tankar og haldningar for å utvikle betre innsikt og forståing. 

Å samanlikne er å undersøke likskapar og skilnader mellom to eller fleire forhold. 

Å drøfte er å belyse ei sak ved å trekke fram ulike sider av saka, og argumentere både for og imot. Drøftinga kan slutte med ein konklusjon. Å drøfte kan vi gjere sjølvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom fleire om eit saksforhold kan bety det same som å diskutere. 

Å presentere er å vise, forklare og leggje fram eit fagleg emne eller eit produkt. Måten å presentere på kan variere, men målet med ein presentasjon er å gjere emnet eller produktet tilgjengeleg for andre. Presentere kan òg bety å illustrere og å demonstrere. 

Se hele planen på nettsiden til Utdanningsdirektoratet.