Årsplan 6. trinn 2025-26

Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengar mellom kosthald og helse. I mat og helse skal elevane lære å planleggje og lage mat og oppleve måltid saman med andre. Faget skal bidra til at elevane utviklar kompetanse til å meistre eige liv. Mat og helse skal bidra til å fremje folkehelsa, matgleda og interessa for mangfaldet av matvarer og måltidsskikkar i samfunnet. Mat og helse skal stimulere til kreativitet, samarbeid og gjennomføringsevne.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringa. Mat og helse skal gjennom praktisk arbeid, utforsking og estetiske uttrykksformer bidra til at elevane utviklar engasjement og kreative og skapande evner. Gjennom sosialt fellesskap rundt matlaging og måltid skal faget bidra til å fremje samarbeid, forståing, omsorg og respekt for kvarandre, og gi grunnlag for likeverd og likestilling. Vektlegging av normer og verdiar i norsk og samisk matkultur og utforsking av andre matkulturar skal bidra til å styrkje verdsetjinga av kulturelt mangfald og hjelpe elevane til å utvikle ein trygg identitet. Mat og helse skal bidra til at elevane utviklar kritisk tenking, etisk medvit og ansvarskjensle slik at dei blir i stand til å velje mat som er både helsefremjande og berekraftig.

Alle mål for 6. klasse er på UDIR sin side. Se nederst.

ÅRSPLANEN ER UNDER ARBEID - ENDRINGER KAN FOREKOMME

I høst konsentrerer vi oss om å bruke de ressursene vi skaffer selv og er i sesong. I tillegg til det vi har dyrket selv i skolehagen skal vi plukke bær i naturen og høste fra trær i nærmiljøet. Andre spennende råvarer vi skal bruke er lam og verpehøns. Av det skal vi lage fenalår, kjøttdeig, suppe, kraft og hønsefrikasse. Mange av ressursene vi har må vi konservere. Derfor må vi jobbe med hygiene - inkludert oppvask.

Uke 33 (første skoledag): Forventning og mål for faget. Høste løk. Matauk

Uke 34: Hygiene og rutiner på kjøkkenet. Vi lager enkelt fruktfat

Uke 35: Safting og sylting: Vi utforsker safting og sylting som måte for å konservere mat. Lage saft.

Uke 36: Kokt, stekt eller rått? Vi utforsker beter, kålrot, gulrot og potet. Blir det forskjell mellom å steke, koke eller spise det rått?

Uke 37: Safting og sylting: Vi utforsker safting og sylting som måte for å konservere mat. Blåbærsyltetøy

Uke 38: Safting og sylting: Vi utforsker safting og sylting som måte for å konservere mat. Sylte rødbeter

Uke 39: Pannekakefest: Hvordan funker syltetøyet vårt på pannekaker?

Uke 40: Høstferie

Uke 41: Høstsuppe med grove scones.

Uke 42: Havregrøtens dag! Norge vant VM i havregrøt. Hvordan blir vår havregrøt? Hva passer til? Kanel, sukker og smør, rosiner - eller eplemos? Og vi skal gjøre klar til å lage fenalår og snakke om kjøtt.

Uke 43: Vi besøker Geitmyra matkultursenter på Odderøya: Fisk og mer

Uke 44: Rydde i skolehagen, salte fenalår, henge fenalår til tørk.

Uke 45: Bake rundstykker. Lunsjbord med syltetøy, lever/kyllingpostei og syltede rødbeter.

Uke 46: Koke kraft av høns og grønnsaker. Fryse ned kraft og hønsekjøtt. Lage utstilling/salgsbod.

Uke 47: Hønsefrikasse med hermetiske pærer til dessert

Uke 48: Høstfest for foreldre/MOTOR. Vi lager maten: Lammesuppe med rundstykker.

Uke 49: Skillingsboller

Uke 50: Julebakst

Uke 51: Julekos/julevask

På våren utforsker vi andre matkulturer.

Uke 1:

Uke 2:

Uke 3:

Uke 4:

Uke 5:

Uke 6:

Uke 7:

Uke 9:

Uke 10:

Uke 11:

Uke 12:

Uke 13:

Uke 15:

Uke 16:

Uke 17:

Uke 18:

Uke 19:

Uke 21:

Uke 22:

Uke 24:

Uke 25:

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
bruke sansane til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat
kjenne att og greie ut om grunnsmakar i matvarer og fortelje om og diskutere korleis smak kan påverke matpreferansar og matval
bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar
vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
bruke matmerking og kostmodellar til å setje saman eit sunt, variert og berekraftig kosthald og reflektere rundt vala sine
bruke digitale ressursar til å samanlikne og drøfte produktinformasjon og reklame i ulike medium
utnytte matvarer og restar frå matlaging og reflektere over eige matforbruk
utforske og presentere tradisjonelle norske og samiske metodar for å konservere mat på og kunne fortelje om råvarene som blir konserverte
lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse

Verbene i kompetansemålene

Verbene som brukes i læreplanen forteller hvordan man skal arbeide i faget. Her er forklaringen som UDIR bruker på verbene i læreplanen:

Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.

Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kan ivareta nyfikne og undring. Å utforske kan bety å sanse, søke, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å undersøke ulike sider av ei sak gjennom open og kritisk drøfting. Å utforske kan òg bety å teste eller prøve ut og evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr.

Å vurdere er å vurdere ulike sider ved eit saksforhold eller synspunkt. Det kan òg omfatte å bedømekvaliteten ved eit produkt eller ein prosess. Ei vurdering resulterer ofte i ei avgjerd, ei bedøming eller ein konklusjon.

Å reflektere er å undersøke og tenkje gjennom ulike sider ved eigne eller andre sine handlingar, haldningar og idear. Vi kan òg reflektere over eit saksforhold, praktiske aktivitetar eller eiga læring. Refleksjon inneber å prøve ut eigne tankar og haldningar for å utvikle betre innsikt og forståing.

Å samanlikne er å undersøke likskapar og skilnader mellom to eller fleire forhold.

Å drøfte er å belyse ei sak ved å trekke fram ulike sider av saka, og argumentere både for og imot. Drøftinga kan slutte med ein konklusjon. Å drøfte kan vi gjere sjølvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom fleire om eit saksforhold kan bety det same som å diskutere.

Å presentere er å vise, forklare og leggje fram eit fagleg emne eller eit produkt. Måten å presentere på kan variere, men målet med ein presentasjon er å gjere emnet eller produktet tilgjengeleg for andre. Presentere kan òg bety å illustrere og å demonstrere.

Se hele planen på nettsiden til Utdanningsdirektoratet.

Page updated

Report abuse