Kjøtt

I Norge har kjøtt vært en viktig matvare helt siden de første nordmenn: samene kom. Kjøttproduksjon kan utnytte jord vi ikke kan bruke til annen dyrking og tåler vinterlagring godt: levende på vinterfór. Spesielt drøvtyggere: ku og sau kan fordøye større deler av plantene enn oss. Mens vi spiser kornene på en maiskolbe, kan en ku ta til seg næring fra hele planten som ofte er 1,5 meter høy.

I Norge er det vanlig å spise kjøtt fra storfe (ku/okse), svin, kylling og sau. Reinsdyr og viltkjøtt (hjort, elg, rådyr) er regnet som en delikatesse og mange jakter disse dyrene på høsten. Både for å skaffe seg mat, men også regulere hvor mange dyr det er i naturen. Blir det for mange dyr, er det ikke nok mat til alle.

Det finnes argumenter for og mot å spise kjøtt. Kjøtt er en kilde til protein som kroppen trenger for å bygge muskler. Men det er viktig å huske på at hver gang du spiser kjøtt, er det fra et dyr som måtte dø. Når det gjelder klimaavtrykk og utslipp er det forskjell mellom forskjellige måter å holde husdyr. Noen dyr har religiøs betydning, og noen skal man holde seg borte fra på grunn av religiøs overbevisning.

Tradisjonell norsk kjøttproduksjon baserer seg på beiting. Dyrene - spesielt sauer og geiter, men også storfe - går i sommerhalvåret ute i naturen og spiser naturlig gress og andre vekster. Da hindrer dyrene at landskapet gror igjen, samtidig som at bæsjen kommer som naturlig gjødsel tilbake til jorden. Bonden høster gresset på de beste jordene til vinterfor. Om høsten sendes dyr til slakt slik at det er nok mat til livdyrene, de som skal leve til neste år. Noen dyr går ute hele året.

I moderne, også kalt intensiv, kjøttproduksjon er det vanlig at dyrene er i fjøs hele tiden. Det gjelder spesielt for svin/gris og kylling, men også noen storfe lever slik. I fjøset spiser de gress, men får ofte kraftfor. Mais og soya er vanlig å bruke i kraftforet. Mye av kraftforet er importert til Norge. Griser kan spise alt mulig og får ofte matrester. Bæsjen til dyrene er uansett god næring til planter.

Når mange dyr bor tett sammen i fjøs, kan sykdommer spre seg fort. I Norge har ikke dette vært et stort problem, så det blir store nyheter når sykdom oppdages. I våre naboland er det mer vanlig. Derfor er det vanlig å blande medisin i maten for å sikre seg mot sykdom.

Før vi kan spise kjøtt, må dyrene slaktes. Det skjer på et slakteri. Nå er bare noen få slakterier i Norge. De er til gjengjeld veldig store, og både slakter og deler opp dyrene til ulike kjøttprodukter. 

Sau

Sau eller småfe er et av de første dyrene menneskene temmet. Sauen kunne gi menneskene melk, ull, skinn og kjøtt - i bytte mot beskyttelse fra rovdyr. I tillegg til kjøttet,  brukes hårene - ullen - til klær. Sauekjøtt er fremdeles en sesongvare, det er lettere å få fatt i sauekjøtt eller lammekjøtt noen deler av året enn andre. På høsten når saueslaktingen er, mot jul med pinnekjøtt og fenalår og til påske.

Saueslaktingen er først og fremst på høsten når gresset slutter å vokse. Da slaktes de fleste dyrene. Noe av kjøttet går rett til butikkene som fårikålkjøtt. Fårikål er norges nasjonalrett og fårikålens festdag er siste torsdag i september. Ellers lages både pinnekjøtt og fenalår. Det saltes og tørkes og blir til julemat.

Noe av kjøttet blir til kjøttdeig og kan brukes til midtøsten-inspirerte lammegryter.

https://dengronneskolen.no/sauer/ 

https://matfaglig.no/lam/

https://www.matprat.no/oppdelingsguiden/last-ned-oppdelingsplansjer/

https://www.animalia.no/no/kjott--egg/skjaering/lar-a-skjare/

https://ndla.no/nb/subject:1:fdefda2a-7d3a-4749-92cf-24ad466a20db/topic:1:a3f05680-5dc3-42ee-918b-e04b3f4c4c30/topic:2:186073/topic:1:078f53a5-9b41-4b9a-9f5a-6f60dc00f454/resource:1:110987

http://www.siwsmatblogg.no/2015/10/lammeskolen/