Redskaper og utstyr
Et av målene er å bruke redskaper på kjøkkenet. Her er en oversikt over redskaper og maskiner vi bruker og hvordan de brukes.
Komfyr
For å varme mat, bruker vi komfyr. Den har to deler: koketopp og stekeovn. Før var det vanlig at det var en enhet. Nå er de ofte på forskjellige steder på kjøkkenet. Det er forskjeller mellom forskjellige komfyrer, både på hvordan man skrur på og justerer, men også hvor fort mat varmes opp og hvilken temperatur som må stilles inn.
De første komfyrene var en spesiell vedovn. I Norge er det mest vanlig med elektrisk komfyr, men andre steder brukes gass. Den elektriske komfyren har også utviklet seg. Gamle elektriske komfyrer med synlige kokeplater er vanskelige å rengjøre, varmes opp og kjøles ned saktere, men gir jevnere varme enn nyere. Keramisk koketopper er lette å rengjøre, og induksjonskomfyrer er veldig effektive og blir fort varme og fort kalde. Ulempen med nyere komfyrer er hvordan halv styrke fungerer. Det er ikke halv styrke hele tiden, men hel styrke halve tiden. Det gjør det lettere å svi grøt.
Ovner har fått flere funksjoner etter hvert.
Koketoppen
Koketoppen har plater vi kan sette gryter og panner på. Velg en plate som passer til gryten. Bruk en liten plate til en liten gryte og stor plate til en stor gryte.
Bruk lokk når du koker opp. Da går det raskere.
Når du skal varme opp stekepanner og andre panner: Begynn på halv styrke, panner kan bli ødelagt av brå temperatursvingninger.
Våre koketopper må du skru på med å trykke på strømsymbolet. Du skrur opp og ned styrken på en plate ved å dra på føleren.
Moderne koketopper har ofte klokke innebygget.
Vi har også komfyrvakt. Det er en boks som sjekker temperaturen og skrur av strømmen hvis det blir for varmt. Da må man nullstille komfyrvakten (knapp).
Husk å bruke ventilator/vifte når du bruker komfyren. Da blir det mindre damp og matlukt.
Stekeovnen
Hvis vi skal steke brød, boller, rundstykker eller annen mat, bruker vi stekeovnen. Den kan varme på ulike måter. Det vanligste er over- og undervarme. Da er det et kraftig varmeelement i toppen og bunnen av stekeovnen som varmer. Det nest vanligste er varmluft. Da er det en vifte som blåser varmen rundt i ovnen. Det er raskere, og oftere kan man ha lavere temperatur.
I oppskriften står det hvilken temperatur vi skal bruke. Det må vi også stille inn på stekeovnen.
Pass på at ovnen er tom før du setter den på.
Her kan du lese mer om stekeovn (butikkside):
https://www.elkjop.no/magazine/hvitevarer/komfyr/stekeovn-symboler
Foran på stekeovnen er det programvelger (knappen til venstre) og temperaturvelger (knappen til høyre).
Programvelgeren. Her er den satt på over/undervarme.
På nye ovner er det ofte et display i midten. Der er det ofte en tidtaker.
Panner og gryter
Stekepanne
Stekepannen bruker vi til å steke mat. Moderne stekepanner har ofte teflon eller et annet non-stick belegg. Det gjør at maten ikke setter seg fast når vi steker. Dette belegget må vi være forsiktig med. Dersom det begynner å sprekke opp, bør pannen byttes.
Vi skal ikke bruke redskaper av metall. Treredskap er veldig bra.Plast går også an, men pass på at de ikke smelter.
Når vi skal steke noe i panne, må vi først varme opp pannen. Begynn på middels styrke og skru opp når pannen begynner å bli varm. Ha oppi litt olje eller margarin for at maten ikke skal sette seg fast.
Du kan lese mer om å ta vare stekepannen din på:
https://www.jernia.no/inspirasjon/ta-vare-pa-din-stekepanne/ (Butikkside)
Kniver
For å dele opp maten bruker vi kniv. Det er forskjellige kniver til forskjellige formål.
Bordkniv/smørkniv
Dette er kniven som hører til serviset. Den er ikke spesielt skarp, og egner seg til å dele opp ferdig tilberedt mat i passende biter eller smøre på skiven eller rundstykket.
Skarpe kniver
Den korteste kniven i skuffen er grønnsakskniven. Den er fin til å dele opp grønnsaker. Kjøttkniven er lengre, og brukes oftest til å dele opp kjøttstykker. Det er ikke farlig å bruke en kjøttkniv til å kutte grønnsaker.
Vi kan også ha noen kniver med tynt og smalt blad. Det er en filetkniv. Den brukes oftest når vi arbeider med fisk og skal kutte vekk skinnet.
Brødkniv
Brødkniven har tagget eller bølget blad. Den er laget slik for å lett dele opp brød.
Grapefruktkniv
Den mest spesialiserte kniven, er grapefruktkniven. Vi har den ikke på skolekjøkkenet, fordi den brukes bare til en ting: skjære ut fruktkjøttet i en grapefrukt. For å få til det, er bladet buet for å kunne grave ned under fruktkjøttet.
Ta vare på kniven din
Det viktigste er å ikke kutte rett på bordet eller benken. Bruk skjærefjøl eller skjæreunderlag. Da slipper du å skade både kniv og benkeplate.
Skarpe kniver skal aldri i oppvaskmaskin. Vaskemiddelet i oppvaskmaskinen gjør eggen - den skarpe delen - sløv. Vask dem opp for hånd.
Baking:
Deigskrape
Vi bruker deigskrapen til å skrape deig ut fra bakebollen, eller opp fra arbeidsbenken. Den er også fin til å dele opp deigen.
Litermål og andre mål:
I hver eneste oppskrift må vi måle opp det vi skal i oppskriften. Til det har vi flere verktøy. Litermålet har plass til en liter, og ofte har vi også halvlitermål, 2 1/2 dl mål og desilitermål. De finnes i mange varianter og mange har ulike skalaer. Da må vi passe på. Noen litermål har flere enheter. Noen har cups ( 1 cup er omtrent 2,5 dl), andre har pints (1 pint er omtrent 4,5 liter). Andre igjen har også gram ris, gram sukker eller gram mel. Finn ut hvor du skal måle før du måler opp.
Vi skal se etter L, DL eller ML. 10 desiliter er 1 liter. 1000 milliliter er også 1 liter. Når det står 2 1/2 betyr det to og en halv. Vi skal midt mellom to og tre.
Spiseskje og teskje
Mindre volum måler vi gjerne med skje. Vi bruker spiseskje (matskjei på nynorsk) og teskje. I tillegg er det vanlig å regne med halve (1/2) og kvart (1/4) skjeer.
Trakt
Syltetøysglass og flasker har trang åpning. En trakt har en smal og en bred side. Den hjelper oss når vi skal fylle på flasker og glass.
foto: produktbilde fra jernia.no
