Melk

Video: Melk fra gård til bord

Denne videoen skal gi et overblikk over hvordan vi får kumelk. I tillegg blir det mer detaljert informasjon under. 

Hvilken næring får vi fra melk?

Melk inneholder protein, fett og kalsium. Kalsium er viktig for at vi skal bygge et sterkt skjellet. 

Historien om mennesker og kyr

Ku og okse var et av de første dyrene menneskene temmet - eller begynte å samarbeide med. I begynnelsen var det muskelarbeidet menneskene ville ha fra kyr. De kunne dra plogen eller drive treskeverket rundt. Til gjengjeld gav menneskene dem beskyttelse fra rovdyr, ly og mat. Når et dyrt begynte å bli svakt, ble de mat for menneskene.

Etter hvert fant menneskene ut at de også kunne drikke kumelk. 

Fòr - hva spiser kuen?

Kuer er drøvtyggere - de tygger maten flere ganger. Det gjør at de kan ta opp næring fra gress. Først spiser de gresset og får det ned i første magen. Der er det bakterier som starter fordøyelsen. Etterpå gulper de opp gresset og tygger det godt før det fortsetter ned i neste del av magen.

Å først få i seg maten og deretter tygge det godt hjalp kuene da de var ville. Ute på gressslettene var de lett å få øye på av rovdyr, så der ville de være så kort som mulig. Senere kunne de tygge drøv. En ku som tygger drøv føler seg trygg.

På besøk i fjøset

I Norge skal alle dyr ha det bra. Det er mange regler. I Norge skal alle få være ute på sommeren.

Melking

Minst to ganger om dagen blir kuene melket. Dette krever godt samarbeid mellom ku og bonde. I gamle dager ble det gjort for hånd. Den som melket tok med seg en krakk og bøtte og satte seg ned ved siden av kuen og dro i spenene på juret.

Nå er det melkemaskin som gjelder. Bonden begynner med å vaske av spenene med en klut. Samtidig sjekker han at spener og jur har det bra. Så settes det på en kopp på hver spene og maskinen får ut melken. Det tar omtrent et kvarter å melke en gruppe.

Melken samles i en tank på gården. Der kjøles den ned og venter til melkebilen henter den.

Meieriet

Fra gårdem blir melken fraktet til meieriet. Melken sjekkes for å sikre at den har god kvalitet og behandles før vi kan drikke den. Det første er å separere. Da skilles melkefettet ut og blir fløte - resten er skummet melk. Etterpå blander man dette for å de forskjellige melketypene, for eksempel Lettmelk med 0,5% eller 1% fett. Dette kalles standardisering.

Når fettet tilsettes igjen blir det sprøytet med høyt trykk slik at fettet skal være små kuler og ikke klumpe seg. 

Melken i Norge blir også pasteurisert. Da varmes melken opp til 72 grader i 15 sekunder. Da drepes bakterier og melken kan tåle litt mer lagring.

https://www.tine.no/helse/sunt-kosthold/hvorfor-homogeniseres-og-pasteuriseres-melka 

Melkeprodukter

Det er mer enn melk som lages på meieriet. Fra gammelt av laget man kulturmelk - også kalt surmelk, rømme og yoghurt. Da tilsetter man spesielle bakterier som gjør melken tykkere - og øker holdbarheten.

Ost lages også.

Ikke alle kuer er like

Gjennom historien har menneskene valgt ut de kuene som har vært best. Man ønsker kuer som er snille, gir mye melk og har det bra. Da parrer man kuer med okser som har de egenskapene som er ønsket.

Det er også flere raser. I norsk melkeproduksjon er Norsk Rødt Fe (NRF) mest vanlig. Det er en ku som er alet frem for å dekke det norske behovet for melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Holstein og Jersey er raser som produserer mer melk, men mindre kjøtt.

Oppskrift:

Her må vi ha en oppskrift eller flere der melk er viktig ingrediens.