Embedded Files
Det var Sverre Bjørneby som var kaptein på denne turen. Jeg skriver om han i dagboken min, at en tur med ham vil jeg nødig miste. Han er alle tiders kjernekar, som skaper en egen “lun” stemning på ombord Litt bridge gal synes jeg han var, at han kunne sitte inne i Hong Kong eller Bangkok å spille til langt på kveld !! Men han hadde fløyet ca. 20 turer hit, og hadde vel sett det meste.
Det var en svensk befals- elev, Lars Erik Branden, som ble hardt skadet i Tirfingbolagets “Hemland” i Shanghai den 29 november i fjor. Han hadde falt ned fra en høy mast og svevet mellom liv og død, til han ble behandlet med heparin, som ble fløyet fra San Fransisco kun for Brandens skyld. Han hadde blitt angrepet av en blodsykdom mens han lå på sykehuset i Shanghai med brukket rygg.
Han ble såpass bra etter tre måneder at han kunne sendes hjem, men han kunne ikke greie en lang sjøreise. Foreldrene tok kontakt med Braathens S.A.F.E. , som straks tok på seg oppdraget.
Han ble ledsaget av en østerisk lege, Samuel Didner, det ble ordnet med ambulanse på alle flyplassene vi overnattet, så fulgte legen med til de lokale sykehus. Vi fløy fra Hong Kong, via Bangkok, Calcutta, Bombay, Sharjah på Omanhalvøya, Lydda utenfor Tel-Aviv og Amsterdam, så til Gøteborg. Fikk på noen fra et annet crew som paxer fra Amsterdam.
På alle overnattings stedene hadde våre faste agenter sørget for ambulanse til det lokale sykehuset , hvor han, ifølge ham selv, fikk utmerket stell.
Ombord i flyet var det jo bare å gi ham så velsmakende mat som mulig og mye å drikke. Han var en blid og sjarmerende passasjer å ha med å gjøre, alltid fornøyd og smilende. Han fortalte at han var forlovet i Gøteborg og var veldig spent på om hun kom for å møte ham.
Skal si det var oppbud på Torslanda flyplass.
Han ble ikke skuffet der. “ HUN “ møtte opp på Torslanda, likeså foreldre, journalister og masse blomster. Han fikk klemmer av både mor og kjæresten! Sverre Børneby ble overrakt blomster som takk for en vellykket hjemreise.
Har dessverre ikke hørt hvordan det gikk med ham, håper Lasse ble så bra at han kunne gå igjen. Det var slik en kjekk og sympatisk ung mann.
På samme turen hadde vi to norske paxer, som skulle filme for “H-7” lotteriet. Da vi var i Bombay fikk jeg bli med på deres rundtur i byen. Vi bilte opp til en høyde hvor det var flott utsikt utover millionbyen. Her var en fantastisk flott park med blomster og grønne hekker som det var klippet til de rareste figurer en kan tenke seg. Vi så tårnet i det fjerne hvor de døde ble lagt ut og spist av gribber som vi så satt i trærne ved tårnet. Dette filmet de. Jeg ble også med, skriver jeg i dagboken min.
Ellers skriver jeg at purser Gunnar og jeg ble så gode venner med Lasse Branden. Når vi hadde ledige stunder satt vi bak i flyet og prater med ham. Lasse hadde sagt noe koselig om meg til Gunnar : “ Når hun kommer inn er det som glade solstråler blir spredt i rommet!” ( Det må vel være det beste kompliment en kunne få!)
Vi hadde 12 forskjellige nasjoner ombord på denne turen: Svenske, finske, danske, palestinske, italienske, polske, egyptiske, kinesiske, spanske, hollandske, australske og engelske. 13 ble det forresten med de norske.
Ellers hadde jeg en 7 år gammel pike som het Wibs. Hun reiste alene helt fra Bombay til Amsterdam. Derfor delte jeg rom med henne i Lydda og i Roma. Men hun var så søt og grei så det var bare hyggelig.
Page updated
Google Sites
Report abuse