"Melkeruten"

Denne sommeren hjemme fløy vi “Sight Seeing” over Jotunheimen med Dakotaen. Det var veldig populært, særlig for folk som aldri hadde fløyet før! 

Jotunheimen og Rondane er et flott syn fra luften. Tidligere hadde jeg gått fotturer i de deilige omgivelsene, så det var ekstra moro å se alt fra luften. 

Ellers når jeg ble lenge hjemme mellom turene, fløy jeg for Fred Olsen. De hadde noe som de kalte “ melkeruten.” Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å være flyvertinne for melkespann! Det syntes jeg hørtes greit ut, så jeg sa “ja”. 

Vi fløy store melkespann via Liverpool til Durban i Irland. Det var litt rart å sitte der å skrangle med disse spannene i den like skranglete Dakotaen ! 

Men jeg kom i vert fall til England og Irland ,hvor jeg aldri hadde vært før. 

Ellers fløy jeg til Milano med noen få paxer og 3-manns crew. Vi ble der et par dager, og da måtte jeg jo se den berømte Scala operaen. Første og annen flygeren hadde vært mange ganger i Milano uten å ha vært i operaen. Jeg fikk dem med meg denne gang. 

Operaen var praktfull inni med nydelige tak- og vegg- malerier, så det var en opplevelse å sitte der på første benk. Stykket som ble fremført var ukjent, likeså sangerne, så i pausen etter første akt sa kaptein Petter Olsen:“ Skal vi ikke heller ta en tur på restauranten ved Domkirken?” Det var vi alle enige i og forlot den flotte operaen. Nå hadde vi jo vært der! 

Domkirken i Milano er et eventyr for seg, med alle sine spir og utsmykninger, og å se den i flombelysning er et syn en aldri glemmer. Dette hadde denne restauranten benyttet seg av og laget en takterrasse hvor en hadde utsyn til dette praktfulle synet. 

Her opplevde vi nok Milano på sitt beste. 

Neste dag tok Fred Olsens agent oss på en rundtur i byen. Her er mye industri og uren luft fortalte han. Selv bodde han i en leilighet mitt i byen, som jeg syntes virket mørk og ukoselig. 

Disse turene var en morsom avveksling før jeg skulle på neste tur til Østen.