"Quo vadis" (hvor går du) Hong Kong

En historisk milepel ble det den 30 juni 1997 , da tok Kina Hong Kong tilbake. 

I 1997 er Hong Kong verdens mest spennende by, en by i historiens grenseland, mellom den britiske fortid og den kinesiske fremtid. 

156 års britisk kolonistyre har satt sitt preg på byen, men den er likevel en kinesisk preget by, med sin østerlandske sjarme. 

Det ble flaggskifte med Kinas røde fane med 5 gule stjerner. 

Kineserne utgjør så meget som 98% av kolonibefolkningen. Ellers er det en god del vietnamesiske flyktninger, som for det meste bor i junkere i Aberdeenkanalen. Engelskmenn er lite populære for tiden. Guvernør Chris Patten, som var byens fremste mann, ble ikke invitert til noen av de kinesiske arrangementer under overdragelsen den 30 juni. De likte ikke hans siste års demokrati strev. 

Hong Kong er garantert et kapitalistisk egenliv i 50 år etter overtagelsen, men britene får ikke noe de skulle ha sagt. Det er også spørsmål om de nye lederne vil være like interessert i demokrati som i kapital. 

Entrepenørene tørr ikke annet enn å tro at boomen ikke opphører under Beijings lederskap. Så entrepenørene blir, for det bygges stadig nye høybygg , og et nytt kaianlegg er under oppbygging i Victoria Harbour, og ikke minst den store nye flyplass på Chek Lap Kok skaffer dem nok arbeid. 

Nylig ble den nye hengebroen Tsing Ma-broen åpnet. Den forbinner Hong Kong til flyplassen Chek Lap Kok. Dette er verdens lengste hengebro på 214o meter med et hovedspenn på 1377 meter. 

Etter at Kværner kjøpte opp det firmaet som hadde brokontrakten, har Kværner en andel på nesten to tredjedeler av kontraktsummen på ca. 6 milliarder kroner. Det norske firmaet heter Kværner Cleveland. Dermed fikk Kværner noe av æren for den flotte brokonstruksjonen og Kværner- sjefen Erik Tønseth var med på åpningen av broen, sammen med Lady Margaret Thatcher. 

(Apropos, Kværner, så har min mann vært ansatt i Vannkraftavdelingen , Lodalen i 37 år. De har en del forbindelser med Kina, så for noen år siden skulle vi ta oss av an del av de kinesiske ingeniørene, som var på besøk. Dette var en av de kalde vinterene hvor det var over 25 minusgrader. Vi skulle ta kineserene med på kanefart fra Hammeren og inn til Ullevålseter. Kineserene møtte opp i tynne svarte sko og med hatter på hode!. Men de ble dyttet ned i sledene med gode ulveskinn over seg, og hver sin fakkel i hånden. Da vi kom til Ullevålseter fikk de servert øl, dram og lappskaus. 

Mens vi sitter til bords reiser en av de kinesiske ingeniørene seg og synger “ Maos Enkes Klagesang” fra en opera som var populær i Peking. (Nå Beijing) Det er vel første og siste gang Ullevålseters vegger har opplevd kinesisk opera !) 

Tilbake til Hong Kong: 

Tung Chee-hwa, som overtar rollen som Hong Kongs sjefadministrator, var ikke til stede ved denne åpningen. Kanskje var det fordi britene og kineserne har hatt så mange konfrontasjoner over det store flyplassprosjektet, og Kina misliker at broen blir betraktet som noe av en britisk gave på fallrepet til Hong Kong. 

Det finnes fremdeles et par millioner kinesere som frykter makthaverne i Beijing. De minnes Tienanmen-massakren 4 juni 1989. Datoen er siden blitt markert med demonstrasjoner i Hong Kongs gater. Særlig studentene er redd president Jiang Zemin og Hong Kongs nye leder, shippingmagnaten Tung Che-hva, at de vil innskrenke ytringsfriheten. 

Ja, jeg får si:” Quo Vadis, Hong Kong? og takk for alt du har betydd for meg på turene i eventyrbyen du var, er og kanskje forblir? 

Så er det portugisiske Macau som står for tur til å bli overlevert til Kina. Det skal skje den 20 desember 1999, etter galant Hong Kong mønster. Macau har vært under Portugisisk herredømme i 440 år . 

Da blir det vel slutt på de store inntektene på spille bulene her og deres kjempefortjeneste på opiumssalget. Eller kanskje blir det som med “Royal Hong Kong Jockey veddeløpsbane,” at de ikke kan la en slik inntektskilde gå fra seg. Ja, den som lever får se. 

Østen vil alltid ha det gåtefulle og mystiske over seg. Skulle gjerne kommet dit igjen og sett all forandringen i løpet av disse 50 årene. 

Som Keepling sa: “Har du først hørt Østen kalle, er det Østen du vil ha!” 

Til slutt vil jeg summere alt hva “Braathen S.A.F.E.” sto for. Safe betyr jo sikker, men betydningen av ordet var egentlig: “South American and Far East Airtransport A\S”) 

Braathen hadde det siste vestlige flyet, som kom seg ut av Shanghai da Mao tok makten i landet. Som jeg har fortalt tidligere fraktet vi palestinere ut av Israel, da staten Israel ble opprettet. Til slutt, men ikke minst, fraktet vi hinduer til India og muslimer til Parkistan da India ble delt i 1947. 

Det var urettferdig at Braathens Østenkonsesjon ble opphevet i 1954, når en ser tilbake på alt hva Ludvig G. Braathen satset og fikk til på denne Østen ruten. 

Selv er jeg veldig stolt og takknemlig over at jeg fikk være med på disse 4 opplevelsesrike årene i Braathen, og håper at mine lesere har fått en liten smak av det jeg opplevde! 

En rikere og bedre utdannelse kunne jeg neppe fått på noe akademi, så jeg angrer ikke på min avgjørelse den gang!