Denne dokumentaren er i et svært kompakt format, der flere lydspor er lagt oppå hverandre. Dette brukes bevisst for å skape en elegant fortellerteknikk der de ulike personene kommer inn på lydsiden mens en annen person snakker om dem. På den måten flyter de ulike delene over i hverandre og danner en nærmest sømløs helhet.
Ukens utvalgte er en radiodokumentar som forteller historien om Tyrieshia Douglas, vokst opp med narkotika-avhengige foreldre inn og ut av fengsel. Idag er hun ranket som nummer 2 i USA i fluevekt.
Radiodokumentar er en såkalt feature-sjanger som kombinerer bl.a. elementer fra reportasje og hørespill. Mens hørespillet retter seg mest mot det skjønnlitterære, er det den dokumentariske karakteren som generelt sett dominerer i radiofeature. Sjangeren er sammensatt, men kjennetegnes gjerne av at programskaperen fungerer som regissør, lydtekniker, og ofte også som programleder.
I vår sammenheng er det mye å lære av radiodokumentaren. Lyd lar seg enkelt distribuere på web, og uttrykket som radiodokumentaren representerer passer godt til flere av webdokumentarens formater, som f eks stillbildefilmer eller som lydfiler knyttet til websider.
NRKs radiodokumentarer er for tiden ikke tilgjengelige, så vi får ty til Sveriges radios radiodokumentarer. Denne var tankevekkende på flere måter: När norrmännen sover jobbar svenskarna av Martin Johnson.
(http://static.sr.se/laddahem/podradio/SR_P1_dokumentar_090919030057.mp3 - MP3)
"Det finns bara en fabrik kvar i centrala Oslo. Freia Chokladfabrik. Den har funnits där sen den svenske kungen regerade över Norge. På nattskiftet, när staden sover, står unga svenska gästarbetare och vakar över tusentals chokladbitar. De här är för att tjäna snabba pengar. Norska oljepengar.Det är nu över hundra år sen Norge var en del av Sverige. Men, till skillnad från för hundra år sedan, så regerar vi inte längre. Idag är vi arbetskraft och nu är det norrmännen som bestämmer över oss. En dokumentär av Martin Johnson."
Her brukes en rekke ulike opptak: historiske opptak, intervjuer og miljølyder. Hører dere på opptaket i stereo vil dere en rekke steder høre at lydbildet forskyves, noe som nok skyldes klippingen. Redigering av stereoopptak er krevende, særlig dersom en ikke har vært påpasselig med lydkildenes plassering under opptak.
Intervjuet
I programmene våre jobber vi medmonologintervjuet. Målet er å intervjue fram bildetette historier fra intervjuobjektets liv. For å få til det, må intervjuobjektet fortelle om konkrete ting, ikke bare si hva hun mener eller tenker. Vårt mål er at det skal virke som om hun snakker direkte til lytteren, og ikke til intervjueren. Måten historiene fortelles på er også viktig. Særlig stemmebruken er med på å gi et bilde av intervjuobjektet. En sterk historie fortalt med en stemme som er helt nøytral og kontrollert, gir et helt annet bilde enn densamme historien fortalt med en skjelvende stemme.
Scener
De fleste radiodokumentarer inneholder scener. Med scener mener vi et opptak av en situasjon hvor flere mennesker er involvert, og hvor ingen snakker direkte til intervjueren eller mikrofonen. Scener er historiefortelling i presens, der lytteren og de som deltar i scenen vet like lite om hvordan dette skal ende. Dette bidrar til en ekstra spenning og intensitet som ikke er til stede i sammegrad i monologintervjuet, som er historiefortelling i fortid.
En scene kan være en stor begivenhet eller det kan være enkle hendelser. Det er flere måter å hente inn scener fra virkeligheten på og journalisten kan være alt fra flue på veggen til å selv delta i scenen.
I Nanna og Mamma er scenene selve drivkraften i programmet. Jeg ønsket at programmet skulle bygges opp rundt scenene, og at intervjubitene skulle belyse scenene, og ikke omvendt.
Fortelleren
Fortelleren fyller vanligvis mange funksjoner; hun gir opplysninger om tid, sted, deltakernes alder og utseende,om samfunnsforhold og fakta. Hun binder dele hele sammen, og sørger for at lytteren ikke blir forvirret. Det er også ofte fortelleren som bygger opp forventning underveis.
Ikke alle dokumentarer har en forteller. Noen består av scener som er så selvforklarende at man ikke trenger en forteller.
Bildeskaping
Det kanskje mest grunnleggende grepeter billedskaping. Vår eneste sjanse til å få folk til å følge med, er at vi gjennom lyd og ord sørger for at lytteren skaperbilder inne i hodet sitt. Både intervjuene, scenene og fortelleren må få lytteren til å skape bilder.
Hege Dahl skriver blant annet at NRK som ofttest benytter «Hollywood-modellen». I dokumentaren om Nanna og mammaen hennes følger hun denne modellen og lar anslaget peke fram mot klimakset. Deretter jobber hun med spenningsoppbygging helt til det bebudede klimakset kommer.
I et nummer av tidsskriftet [tilt] skriver Hege Dahl om radiodokumentaren “Om Nanna og mamma”. Jeg finner dessverre ingen fungerende link til selve programmet, men Dahl skriver såvidt generelt om arbeidsprosessen at det likevel er svært interessant å få med seg.
Les artikkelen i sin helhet i [tilt ] nr 2. 2007. Nedenfor noen utdrag: