Embedded Files
På engelsk brukes gjerne betegnelsen “news story” om en nyhetssak, noe som tydeliggjør den nære forbindelsen mellom nyheter og lineære fortellinger.
Når det gjelder avismediet har imidlertid den vanlige måten å strukturere journalistiske artikler på vært "den omvendte pyramiden". Dette er en modell som baserer seg på å presentere informasjon etter fallende viktighet. De viktigste poengene og konklusjonen kommer dermed først i artikkelen.
Nyhetssjangeren har utviklet noen spesielle dramaturgiske kjennetegn, men disse varierer med mediet nyhetene formidles gjennom. Fjernsynsreportasjen er et eksempel på en form som har et tydelig fokus på personer og hendelser, samt en kronologisk struktur, og som dermed kan passe inn i den lineære dramaturgiske modellen.
Sist oppdatert: 25.05.2015
Pyramidestrukturen, der leseren allerede i ingressen får svar på spørsmål som hvem?, hva?, hvor?, når?, hvordan? og hvorfor? var svært hensiktsmessig for den tradisjonelle avisdesken. Dette fordi denne oppbygningen sikrer at artikkelen alltid kan kuttes bakfra. I et medium som både jobber mot trykkpressens deadline og som har begrenset plass til rådighet, er fallende viktighet en sentral kvalitet.Ifølge journalistikkforsker Svennik Høyer har (skriftlige) artikler, som følger prinsippet om fallende viktighet, større troverdighet enn artikler som er bygd opp kronologisk (Høyer 1997 - gjengitt i Roksvold - link nedenfor). En journalistikk som legger mer vekt på dramaturgi blir imidlertid stadig vanligere, også i nyhetsreportasjer. En fordel med å bryte prinsippet om fallende viktighet er at fermstillingen kan få en bedre tekstbinding. Artikler som følger nyhetsstrukturen, blir lett episodiske, og mangler referanser til hva som har hendt før, og til årsak og følge.Høyer har videre påpekt at artikler med fallende viktighet lett ødelegger spenningen i teksten. Studier i kognitiv psykologi viser også at "chronologically told stories are better understood and remembered compared to 'summary-lead stories'" (ibid.). Her er riktignok erfaringsmaterialet hentet fra skriftlige tekster, men noen av de samme forholdene påvirker også multimediejournalistikken.
Med digital redigering av tekst og bilder har begrunnelsen for denne strukturen blitt svakere. Om en kutter midt inne i en sak, får ikke dette konsekvenser for tekstflyten. Til tross for dette har modellen fortsatte en viss gyldighet, selv om begrunnelsen i dag gjerne er en litt annen:
Anvendt på websider
Den omvendte pyramiden kan også anvendes som modell for presentasjon av websider. En bruker som kommer inn på en bestemt side bruker gjerne svært kort tid på å vurdere om vedkommende skal sette seg grundigere inn i det som står nedover på siden. Den som raskt klarer å fange brukerens nysgjerrighet eller interesse vil derfor ha større sjanser for å holde på brukeren. Fordelen med denne måten å strukturere informasjonen på er også at brukerne kan forlate artikkelen eller websiden uten å ha lest alt, f eks ved å følge en hyperlink, og samtidig være rimelig trygge på at de har fått med seg det aller vesentligste.
Les mer: Thore Roksvold: Den omvendte pyramide i et hundreårsperspektiv (http://www.pressehistorisk.no/index.asp?id=98752)
For presentasjon av websider må en forholde seg til begrenset skjermstørrelse og påfølgende skrolling nedover lange sider. På sidenivå kan derfor den omvendte pyramiden være et velfungerende struktureringsprinsipp. En kan også se for seg denne modellen brukt i forhold til et hierarki av sider der linkene tar brukeren nedover i pyramiden.Økende bruk av featurejournalistikk, der formidlingen er preget av journalistens subjektive opplevelse, fører imidlertid til at andre dramaturgiske modeller vinner innpass også i nyhetsreportasjer. Deskens tradisjonelle behov for å kunne kappe artikler bakfra er ikke lenger et vesentlig hinder, både fordi dagens sidebrekkingssystemer gjør det enkelt å fjerne tekst hvor som helst i artikkelen samtidig som nettmediene ikke har noen fysiske begrensninger med hensyn til tekstlengde. Artikler med fallende viktighet har den åpenbare ulempen at de avslører konklusjonen på et tidlig tidspunkt, noe som effektivt ødelegger en eventuell spenningsoppbygging. Nettopp dette er den lineære modellens største force.
Et eksempel på at det lange formatet med en lineær dramaturgi også kan fungere bra på web er denne reportasjen i Dagbladets Magasinet. Her får vi riktignok vite hva saken handler om i grove trekk, men må lese saken for å finne ut hva den faktisk handler om.
Page updated
Google Sites
Report abuse