Kollaborasjon

Kommunikasjonsmønsteret kollaborasjon kjennetegnes ved at flere bidragsytere samarbeider om å produsere og vedlikeholde nettinnhold.

Tekster som er resultat av kollaborasjon har ikke én enkelt avsender som kan identifiseres. Dessuten forutsetter kollaborasjon at alle deltakerne til enhver tid skal kunne endre innholdet, også de delene som i utgangspunktet er brakt inn av andre.

Les mer om kommunikasjonsmønsteret kollaborasjon i Tekst 2 null, kapittel 11.

Samarbeider mot Rupert Murdoch

Den internettbaserte organisasjonen Avaaz har drevet kampanje mot Murdoch siden november 2010. Avaaz ble grunnlagt og ledes av kanadiske Ricken Patel, som her intervjues i Morgenbladet:

- Jeg hadde bodd noen år i krigssoner, i Sierra Leone, Liberia, Sudan, Afghanistan, og sett verdens forsømmelser. Jeg forsto at folk flest ikke ønsker at slike menneskerettsbrudd og kriger skal skje, men de klarer ikke holde sine regjeringer ansvarlig for deres verdier. Da jeg kom tilbake til USA i 2003, observerte jeg denne nye modellen som Moveon.org brukte, og tenkte at slik kunne borgere organiseres globalt. Så samlet jeg de som var ledende på feltet, og dannet Avaaz i 2007.

Organisasjonen baserer seg på en en modell, der de ved hjelp av teknologi knytter borgere sammen over landegrensene. De har nærmere ti millioner medlemmer.

Kilde: Morgenbladet.no

Sintel - Open Movie Project

"Sintel" er en uavhengig produsert kortfilm, initiert av Blender Foundation. Prosjektet har vært en del av videreutviklingen av 3D-programvaren Blender. Blender er gratis og basert på åpen kildekode.

Filmprosjektet er finansiert gjennom tunsenvis av donasjoner via internett. Prosjektet eksemplifiserer dermed flere sider ved kollektiv produksjon: Både programvaren, finansieringen og arbeidet med filmen er et resultat av deling og kollaborasjon.

Sluttresultatet er denne 15 minutters filmen, produsert av et internasjonalt team, der rekke viktige tekniske og kreative mål har blitt realisert online, av bidragsytere spredd over hele verden.

Sintel, the Durian Open Movie Project

Wikipedia

Grunnleggeren Jimmy Wales oppsummerer, og oppfordrer enda flere til å bidra.

Historien om Wikipedia vitner om et fantastisk prosjekt, som det er lett å glede seg med.

Suksessen er kommet gjennom frivillig arbeid, en skikkelig internasjonal dugnad, som har resultert i frie oppslagsverk på 270 språk. I alt 17 millioner artikler. 

Wikipedia er en optimistisk fortelling om den tiden vi lever i, der rimelig tilgang til verktøy for innholdsproduksjon og tilnærmet gratis distribusjon har bragt med seg radikale forandringer i måten vi kommuniserer og tenker omkring informasjon. Det er disse drivkreftene Tekst 2 null handler om, og Wikipedia har mange ganger stått som det fremste eksemplet på hvordan informasjonsstrømmene endrer seg fra en-til-mange til mange-til-mange.

Formålet bør de fleste kunne stille seg bak, og ønske Wikipedia et langt liv i vår digitaliserte verden.

Det er også grunn til å berømme Wales for ikke å ha valgt den kommersielle veien. På lignende vis som Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web,  har Wales' prosjekt blitt en suksess, mye på grunn av det valget.

Wikipedia /../ er den femte mest besøkte siden på Internett. 400 millioner mennesker bruker nettstedet hver måned. /../ Det som er spesielt med denne frie encyklopedi, som nå har mer enn 17 millioner artikler på mer enn 270 språk, er at den nesten utelukkende er skrevet, redigert og selvstyrt av ulønnede frivillige. Alle de andre mest besøkte sidene er bedrifter verdt milliarder av dollar. Facebook, med bare 100 millioner flere brukere, er nå verdsatt til 50 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende 295 milliarder norske kroner.

/../

Dersom Wikipedias hovedarkitekt, Jimmy Wales, hadde valgt å kommersialisere virksomheten, kunne han nå vært milliardær, som Facebooks Mark Zuckerberg. Å drive hele operasjonen som en frivillig organisasjon, spøker Wales, er både det dummeste og det smarteste han noen gang har gjort. Mer enn noen annen global gigantside på nettet avgir Wikipedia fremdeles den utopiske idealismen fra internettets tidlige og heroiske dager.

Kilde: JonblOGG & Dagbladet.no