Embedded Files
Redaktøren stiller altså sitt navn til "disposisjon" for at den som kommer med viktige eller kontroversielle opplysninger. Dette er den eneste tungtveiende grunnen til å ha en ansvarlig redaktør. Den tilliten og det ansvaret som er gitt til ansvarlig redaktør forutsetter at pressen er i stand til å utøve etikk og kildekritikk på et profesjonelt nivå. Dersom redaktørene sier fra seg ansvaret, finnes det ikke lenger noen grunn til å gi pressen privilegier med hensyn til kildevern, og fundamentet for journalistikken forsvinner.
På nett blir dette bildet mer komplisert. Den som ytrer seg kan i praksis gjøre dette noenlunde anonymt, uten å være avhengig av å bli beskyttet av en ansvarlig redaktør. Samtidig får Hegnar-Online, VG-nett, Dagbladets nettforum og alle de andre nettavisene store deler av sin trafikk fra aktiviteter på nettforumene. Redaktørene, som også er ansvarlige for økonomien, vet at denne trafikken vil havne andre steder dersom de legger betydelige begrensinger på debatten. Pressens faglige utvalg viser i denne sammenhengen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, og mener det ikke er presseetisk akseptabelt å overlate overvåkingen av umodererte nettdebatter til publikum alene.
I forkant av PFUs behandling av klagen mot Agderposten, uttalte tidligere redaktør for VG-nett, Torry Pedersen, at han ville "ansvarliggjøre ytreren" og gjerne utleverer identiteten til de som trår over streken på VGs nettfora. Som redaktør ville han imidlertid ikke ta noe ansvar for innleggene som sådan, og henviste til ytringsfriheten.
BTs tidligere leserombud, Terje Angelshaug, skrev om saken mot Hegnar. Han spurte da hvorfor de mediehusene, hvis (nett)redaktører ivrig verner om den retten til å komme til orde, ikke lar den samme "frie" debatt foregå i avisens papirutgaver.
I dette ligger det at redaktørens ansvar gjelder alt som publiseres, også det som produseres av de ansatte. Det er her forholdet til journalistikken som profesjon trer frem. Profesjonen journalistikk handler dermed ikke om metoder, sjangervalg eller etikk, men er uløselig knyttet til at redaktøren verner den som utøver journalistikken.
Selv om disse sakene i seg selv begynner å bli gamle er de egnet til å belyse noen sider ved redaktørens ansvar, da særlig knyttet til det som skjer på avisenes nettfora:
I 2008 ble Agderpostens redaktør Stein Gauslaa ble felt i PFU i en sak anlagt av tidligere Start-trener Bjørnebye. Bakgrunnen for klagen var blant annet at avisen hadde publisert løse rykter fra et nettforum på redaksjonell plass.
Samme år anmeldte professor Bernt Hagtvedts Hegnar-online for brudd på rasismeparagarafen, knyttet til manglende moderering av innlegg på nettavisens nettforum.
Begge disse sakene er knytett til ytringer som ble fremsatt anonymt på nettet, og hvordan dette så ble håndtert av redaksjonen, ved ansvarlig redaktør.
Ansvarlig redaktør
Det er mange grunner til at det bør være mulig å ytre seg anonymt, og retten til anonyme ytringer kom inn i norsk offentlighet allerede med Grunnloven av 1814. Begrunnelsen var, og er at enhver borger skal kunne varsle om kritikkverdige forhold uten frykt for represalier. Samtidig skal den som kommer med usanne beskyldninger kunne straffes i ettertid. For å gjøre det mulig å ytre seg anonymt ble ansvaret pålagt redaktørene, som dermed fikk det juridiske ansvaret for det som blir publisert – herav betegnelsen "ansvarlig redaktør".
Ansvarlige redaktører. De blir ganske ofte utsatt for kritikk, men det ligger også i rollen. Funksjonen ansvarlig redaktør er en forutsetning for journalistikken og viktig for funksjonene i et demokrati.
Page updated
Google Sites
Report abuse