Hvilke medietyper bør brukes

Et viktig arbeid er å gjøre valg med hensyn til hvilke medietyper som skal benyttes for å få frem de ulike delene av fortellingen på best mulig måte. Det være seg video, stillbilder, lyd, grafikk og tekst.

Video er velegnet for å skildre handlinger, men kan også brukes for å fremheve en person som sentral i fortellingen. Video kan være effektivt for å formidle mye informasjon på kort tid, men det forutsetter at den visuelle siden er innholdsrik. En av ulempene med video er at den er lineær, brukeren må se den i et bestemt tempo for å finne ut hva den inneholder. Det er også relativt ressurskrevende å produsere redigerte videoer, der både lyd og bidleside skal bearbeides. Samtidig kan korte videstrekk være effektive, dersom de kan publiseres med lite redigering og som supplement til annet materiale. En mellomsjanger er stillbildefilm, som ofte kan vise seg å være vel så effektiv som video.Stillbilder kan være svært godt egnet dersom en ønsker å få brukeren til å bruke noe mer tid på å sette seg inn i noe bestemt. Det kan være en følelse eller en erkjennelse, som krever litt tid. Der video gjerne gir en kjappere fortellerstil kan stillbilder benyttes til å trekke tempoet ned. Stillbilder i kombinasjon med lyd viser seg ofte å være svært effektivt. Fokus blir da holdt fast visuelt, samtidig som lydsiden kan brukes til å forankre innholdet eller etablere en stemning. Panoramabilder (QTVR ol) kombinert med lyd kan også introdusere enkel interaktivitet til formidlingen av stillbilder.Lyd er et undervurdert medium, som med fordel kan vektlegges mer. Gode lydopptak er en kritisk faktor, både i video og stillbildefilmer. Ofte kan vi med fordel bruke en lydavspiller som et tillegselement til tekst og bilder, men lyd er krevende dersom det skal avspilles alene. I praksis er lyd et element som vi bruker for å forsterke og utdype de andre medietypene.

Animert grafikk eller illustrasjoner kan være den mest effektive måten å vise hvordan noe fungerer, eller hvordan ulike fenomener henger sammen. Grafikk gjør det mulig å abstrahere, i motsetning til kameraet som alltid konkretiserer. I dette studiet kommer vi imidlertid ikek så mye inn på feltet informasjonsgrafikk. Det er imidlertid først og fremst et kapasitetsproblem, siden grafikk absolutt er et element som kan brukes som en bærende komponent.

En undergruppe av informasjonsgrafikk er kart. Dette er noe som enkelt kan inkluderes på websider gjennom tjenester som Google maps og lignende. Der en arbeider med informasjon som er plassert geografisk er dette absolutt noe en bør vurdere. Kartbaserte presentasjoner kan gjøres svært avansert, men kan også la seg realisere med ganske enkle midler.Skrevet tekst er kanskje det viktigste mediet vi har tilgjengelig. denne medietypen lar seg på ulike måter kombinere med alle de andre medietypene. tekst er, i alle fall teknisk sette, enkel å produsere og håndtere og kan få frem et poeng mer effektivt enn bilder, video, lyd eller grafikk. Tekst er ofte den medietypen som mest effektivt knytter sammen de andre medietypene. Informasjonen som gis i hvert medium bør være ganske utfyllende, slik at medieelementet kan fungere noenlunde selvstendig. Det bør samtidig være en viss overlapp mellom medietypene som opptrer i samme node, men pass på at dette ikke blir omstendelig i form av gjentagelser. Forsøk å gi ulike fremstillinger av det samme problemfeltet og forsøk å sørge for at de forskjellige medietypene skaper merverdi for hverandre. Hemmeligheten er her å bruke de medietypene som til enhver tid egner seg best for å få fram et poeng. Valget mellom de ulike medietypene overlates langt på vei til brukeren, som selv kan bestemme om han vil spille av en video, følge en link til en supplerende tekst, se en bildeserie osv. Denne formen for valg kaller vi gjerne reaktivitet, dvs at brukeren kan gjøre valg som resulteterer i en forhåndsbestemt, kontrollert reaksjon. Vi kan også også legge til rette for interaktivitet, der vi i mye større grad gir fra oss kontroll. Dette kan være kommentarfunksjoner, nettfora, chatter, etc, funksjoner som lar brukerne komme med sine tillegg til en fremstilling.

Når du skal produsere de ulike elementene elementer vil det gjerne være formålstig å jobbe med adskilte storyboard for de enkelte delene. Sammenhengen mellom delene håndteres best med kommenterte strukturskiser.