Leseveiledning:
Konseptene dynamiske linker og noder bør dere kjenne godt til. I praksis vil vi imidlertid ikke arbeide med dette i veldig stor grad, da mange funksjoner avhenger av programmeringskunnskaper mm. Vårt møte med dette vil først og fremst være knyttet til å lage dynamiske linker ved hjelp av YouTubes annoteringsfunksjon.
Tradisjonell hypertekstteori har tatt utgangspunkt i tekster hvor nodene inneholder ren tekstinformasjon. Hver node er da en statisk enhet og linkene er tilgjengelige helt til brukeren ønsker å gå videre. På World Wide Web kan imidlertid nettsider innholde animasjoner, levende bilder og lyd. Når slike medier forandres innholdet langs en tidsakse som brukeren ikke har kontroll over. Riktignok kan brukeren vanligvis stoppe en video- eller lydsekvens, men det vil ha dramatisk innvirkning på selve opplevelsen (da avspillingen jo stopper), noe som ikke alltid er ønskelig. I mange tilfeller ønsker en å gi brukeren mulighet til å presentere pekere med linker mellom slike sekvenser, men uten unødvendig opphold i avspillingen.
Linker som knyttes til noder hvor informasjonen er i stadig forandring vil være tidsbegrenset og kan betegnes som «dynamiske». Illustrasjonen viser hvordan dynamiske linker kan fungere :
De to horisontale pilene representerer hver sin del av et dynamisk medium, som spilles av langs en intern tidsakse. La oss tenke oss at dette er to videostrekk. Når brukeren begynner å se på en første videoen vil det etter en stund dukke opp en dynamisk peker på tidspunktet T11. Denne pekeren er klikkbar fram til tidspunktet T12. Dersom brukeren klikker på denne følger han den tilhørende (blå) linken, og kommer inn i den andre videoen på tidspunktet T21. Dersom brukeren velger ikke å klikke på den første pekeren vil videoen spilles av videre, og en ny peker dukker opp på tidspunktet T13. Denne (røde) pekeren er synlig fra til T14, og inneholder en link til en statisk node (f eks en nettside med tekst og bilder). I denne noden ligger det en tekstpeker som tar brukeren til tidspunktet T22 i den andre videoen.
Dynamiske pekere og linker har tidligere vært komplisert å lage, ikke minst fordi man ikke har blitt enige om en felles standard. På web er Synchronized Multimedia Integration Language en slik felles standard.
I dette faget vil vi imidlertid begrense oss til å benytte de muligheten som ligger i YouTubes annoteringsfunksjon:
Variabelt innhold
Datateknologi er et ypperlig verktøy for å kartlegge brukernes handlingsmønster og tilpasse innholdet deretter. Linker og noder hvor henholdsvis funksjon og/eller innhold kan endres som et direkte resultat av hvordan leseprosessen forløper kan vi kalle variable.
De variable linkene er ikke alltid tilgjengelige, men innebærer snarere et potensiale som blir tilgjengelig hvis bestemte forutsetninger oppfylles. De kan dermed være nært beslektet med dynamiske linker, som beskrevet ovenfor. En node kan potensielt innholde et stort antall linker selv om bare noen få av pekerne er tilgjengelige for en bestemt bruker på et bestemt tidspunkt. Hvilke pekere som blir tilgjengelige kan for eksempel bestemmes ut fra hvilke valg brukeren har gjort tidligere, en beskrivelse av brukerens interesser eller den oppgaven hun ønsker å løse. Forandringene blir på forskjellige måter et resultat av det brukeren foretar seg, men dette er styrt av systemet og utenfor brukerens direkte kontroll.
Mulighetene til å endre den informasjonen som presenteres for den enkelte bruker er unike for datamediet og gir senderen muligheter som ikke kan sammenlignes med noe innenfor tradisjonelle medier. Det vi kan kalle variable noder innebærer at selve innholdet i noden forandres når bestemte forutsetninger er oppfylt. Variable noder er imidlertid ikke det samme som noder der informasjonsinnholdet utvikler seg langs en intern tidsakse, slik det ble beskrevet i forbindelse med dynamiske linker. Variable noder forandres som et direkte resultat av selve kommunikasjonsforløpet, og innebærer et potensiale som på flere områder gjør datamediene uovertrufne.
Et eksempel ser vi dersom vi gjør et søk på stikkordet «PC» på en hvilken som helt søkemotor. Det vil etter all sannsynlighet også returnere en reklamebanner for noen som vil selge datautstyr, og er et grunnleggende eksempel på en «variabel node». Dette er også et eksempel på hvordan kommunikasjonsmønstrene “konsultasjon” og “registrering” kan kombineres (mer om dette i Tekst 2 null):
På samme måte som for variable linker kan forandringene i de variable nodene gjøres avhengig av hva leseren foretar seg eller de kan være knyttet til parametre som ikke avhenger av selve kommunikasjonsprosessen. Nedenfor er et eksempel på dette, der designmalen for den aktuelle nettsiden er knyttet til tidspunktet på døgnet:
Dynamiske noder kan være en del av kommunikasjonsmønsteret “registrering”, på en måte som gjør utnytter den registrerte informasjonen til å påvirke andre brukeres opplevelse av teksten. Dette er relativt enkelt å få til i nettmediene, der de fleste nettsteder utnytter det vi kan kalle “registrering uten forespørsel” for å samle data om hvordan nettstedet brukes. Disse dataene kan i sin tur benyttes for å tilpasse det designet som presenteres for brukerne:
Illustrasjonen viser hvordan data om hvor brukerne klikker registreres. Disse dataene blir så brukt til å endre fargetonen i de forskjellige feltene på nettsidene – mørkere toner betyr flere klikk.
Eksemplet er hentet fra en svært lærerik designstudie (http://www.liamdelahunty.com/blog/media/theglasswall.pdf) , gjort for BBC for rundt ti år siden, men ikke mindre relevant i dag.