Filming av intervjuer

Leseveiledning:

Denne artikkelen tar for seg problemstillinger og hensyn som er spesifikke for videoopptak av intervjuer, og den dekker mye av det nybegynneren trenger å vite. En annen artikkel tar for seg lydopptak av intervjuer.

Forberedelse

Så sant du har mulighet til det bør du ta deg tid til å inspisere stedet hvor intervjuet skal finne sted på forhånd. I motsetning til opptak av foredrag eller forsamlinger gir intervjuet rom for større fleksibilitet med hensyn til hvor det kan foregå. Plasseringen av intervjuet kan ha stor betydning for hvordan det oppfattes av seeren. Ta deg derfor tid til å finne et egnet sted.

Vi er vant til å se forskere intervjuet i laboratorier og byråkrater som sitter bak pulter, gjerne foran overfylte hyller. Slike bilder er som oftest resultat av bevisste beslutninger om hvordan en ønsker at intervjuobjektet skal fremstå. Dette er noe du må tenke gjennom, før du bestemmer stedet for intervjuet. Ofte blir ting mer interessante dersom du bryter litt med de tradisjonelle konvensjonene.

På samme måte bør en tenke på klær og andre elementer som danner miljøet i de bildene du vil vise. Et eksempel på betydningen av klær er den hvite frakken som ofte brukes av leger. Et annet eksempel er musikere, som gjerne blir intervjuet med instrumentene sine synlig. I eksemplet nederst i denne artikkelen møter vi en kunstner, som presenteres i et miljø der han er omgitt av sine egne verk. Det gir kontekst til intervjuet, og en mengde naturlige innklippsbilder.Et intervju ikke trenger ha et starttidspunkt som er bestemt av en tidsplan, men gi deg selv god tid til planlegging og til å sette opp utstyret på forhånd. Dermed har du tid til å snakke litt uformelt med intervjuobjektet før du begynner selve opptaket. I de aller fleste tilfeller ønsker du at intervjuobjektet skal være mest mulig trygg på situasjonen. Dersom du stresser med å sette opp utstyret smitter dette ofte over på den som skal intervjues.

En del av forberedelsene til et intervju er naturligvis en liste med spørsmålene intervjuobjektet vil bli spurt. Kontroller at du bruker "åpne" spørsmål og ikke "lukkede" (de som krever bare et ja-nei svar), for eksempel ikke spør "Liker du X?" Men heller "Hva er din oppfatning av X?"

Før du begynner opptaket må du ta standpunkt til hvorvidt intervjueren skal være synlig i det endelige intervjuet. Svaret på dette spørsmålet vil påvirke slike ting som lyssettingen av intervjuet, hvor mange mikrofoner som trengs og hvordan du ser for deg å filme selve intervjuet.

Oppsettet

Lyd er viktig når du tar opp et intervju. Plasseringen av intervjuet bør langt på vei bestemmes ut fra mulighetene til å ta opp god lyd. Dette er spesielt viktig dersom situasjonen er slik at du må benytte mikrofonen i selve kameraet. Deretter må du ta hensyn til lysforholdene. Disse kan du vanligvis gjøre noe med, men jo mindre problematisk lysforholdene er, desto bedre.

Fullt team med intervjuer, to kameramenn og en lydmann som opererer med en mikrofon på bom. Ofte må vi være forberedt på situasjoner der vi må fylle alle disse fire rollene.

Foto edans

Du vil alltid få bedre lyd med mikrofoner som kan plasseres uavhengig av kameraet, enten på klærene til intervjuobjektet, på et bordstativ eller håndholdt. Du må også ta hensyn til om lyden av intervjueren skal ha like høy kvalitet som lyden fra intervjuobjektet. I så tilfelle er det flere alternativer. Både intervjueren og intervjuobjektet kan ha montert mikrofoner på jakkeslaget. En håndholdt mikrofon eller på bom kan brukes til å ta opp begge sine stemmer. Eller intervjuobjekt kan utstyres med en mikrofon på jakkeslaget og en håndholdt brukes til å ta opp intervjueren. En fordel med den sistnevnte metoden er at den håndholdte mikrofonen kan mikses med mikrofonen på jakkeslaget for å få best lyd for stemmen til intervjuobjektet. Det gir også en back-up i tilfelle det er problem med mikrofonen på jakkeslaget. Det forutsetter imidlertid at intervjueren står nær intervjuobjektet, og vedkommende kan dermed bli synlig i bildet. Dersom vi kun har en separat lydrecorder, i tillegg til kameraet, bør vi plassere recorderen slik at denne tar opp lyden fra intervjuobjektet best mulig. Ikke vær redd for at denne blir synlig i bildet. I en dokumentar spiller ikke dette noen rolle, og best mulig lyd skal i de aller fleste ha forrang foran hensyn til bildesiden. Ta opp lyd på kameraet også, slik at du kan bruke denne til ettersynking. Dersom du bruker dette oppsettet og trenger Har du tid til forberedelser vil du kunne ha god kontroll med lyssettingen av et intervju. Lyssettingen kan brukes ikke bare til å forbedre virkningen av intervjuet og intervjuobjektet tar seg ut, men kan også skape en bestemt stemning i intervjuet. Imidlertid må en være forsiktig slik at intervjuobjektet ikke føler seg uvel med belysningen. Lyssetting tas opp i en egen artikkel. Det er vanlig praksis, i intervjuer der intervjueren vises, ikke å ha et eneste opptak som inkluderer både intervjuer og intervjuobjekt (kalt et toskudd), unntatt muligens i begynnelsen og slutten av intervjuet. Hvis en har begge i bildet, begrenser dette muligheten til å redigere intervjuet etterpå, og dette bør en derfor unngå.

Hvis en bruker kunstig lys, får det folk til å svette og vise blank eller fuktig hud. Vanligvis bør en be intervjuobjektet om å tørke pannen med et lommetørkle eller tørkepapir før opptak, og dette vil være tilstrekkelig for å unngå et skinnende utseende. Make-up brukes gjerne ved opptak i studio, men bør ikke være nødvendig når u er på location.

En siste, men viktig detalj: få alle til å slå av mobilene sine. Ikke vent til et unikt opptak er ødelagt. Telefonene sender med jevne mellomrom et signal til nettet, noe som ofte fanges opp av elektronisk utstyr i form av svært sjenerende støy på lydsiden.

Opptaksteknikk

Den normale posisjonen for et intervjuobjektet er å se litt vekk fra kamera. Intervjuobjektene bør aldri se rett inn i linsen, siden de snakker til en intervjuer ved siden av bildet. For å oppnå dette er det nødvendig for intervjueren å sitte like ved siden av kameraet.

Dersom du arbeider alene. Plasser deg tett inntil kamerastativet, med kameraet i skulderhøyde. Det er en stor fordel dersom du kan følge litt med på skjermen, noe som er mulig på kameraer med liveview. Plasser kameraet slik at det står litt foran deg, slik at du kan kaste kjappe blikk ned på skjermen. Ikke kikke for lenge på skjermen av gangen, du skal holde på intervuobjektets oppmerksomhet og ikke skape et inntrykk av at du har full fokus på det som sies.

Zooming

Det er vanlig praksis fra tid til annen å endre størrelsen på intervjuobjektet i bildeutsnittet, ved å zoome inn eller ut. Dette bør du gjøre mellom svarene, slik at selve zoomen kan redigeres vekk fra det ferdige intervjuet. Vær svært forsiktig med zooming når intervjuobjektet snakker. Dersom du ikke er helt sikker på at du har full kontroll, la zoomen være. Gjør bare forandringer i utsnittet når intervjueren snakker.

Det er to grunner for å forandre ustnittet. Først og fremst gjør det intervjuet mer visuelt interessant. For det andre vil det gjøre det langt enklere å dekke over kontinuitetsproblemer når du redigerer. Zooming bør imidlertid brukes med varsomhet, og krever trening. Det kan brukes som en effekt i intervjuer for å skifte følelsesmessig stemning. Hvis intervjuobjektet skal svare på et spørsmål med sterke følelser, kan dette forsterkes gjennom en innzooming mot intervjuobjektets ansikt. Zoomen øker intensiteten, og et tettere utsnitt gjør det lettere for tilskueren å se følelser i intervjuobjektet ansikt. Samtidig kan zoomen, dersom den ikke er godt gjennomført, ødelegge den visuelle siden av opptaket.

Når du jobber alene kan du glemme zooming som er tilpasset det som sies. Men ta deg tid til å endre utsnitt mellom svarene. Vær rask, slik at intervjuobjektet slipper å vente mer enn høyst nødvendig. Dersom intensiteten er høy bør du la være å bryte av for å zoome, mens andre ganger kan dette brukes for å skape et avbrekk og en “frisk” start.

Plassering

Avhengig av hvordan intervjuet skal brukes, vil det variere hvorvidt et “sitt-ned”-intervju vil være den beste løsningen. Skiftende utsnitt gjør et slikt intervju mer spennende å se på, men det er likevel begrenset hvor lenge vi kan se på en person som snakker uten å miste interessen. Hjernen trenger variasjon.

Vi bedømmer folk mer ut i fra hva og hvordan de gjør ting enn hva de sier. Mange føler seg også mer komfortable hvis de får lov til å gjøre noe mens de snakker. For seeren blir det visuelt en mer spennende opplevelse, og for intervjuobjektet blir det en mer komfortabel situasjon. For at dette skal fungere, er det imidlertid viktig at handling og det som sies har en sammenheng. Dersom intervjuobjektet snakker om det vedkommende faktisk gjør er sjansene store for et vellykket opptak. Det bør også være konkrete handlinger som personen er vant til å gjøre, sånn at hun/han ikke blir usikker og selvbevisst på at de skal “løse en oppgave” foran kamera. Hensikten kan da slå andre veien. Intervjuobjekter som snakker samtidig med at de gjør noe, gjør imidlertid opptakssituasjonen mindre forutsigbar og det kan bli vanskeligere å klippe i materialet. Du må derfor vurdere hva du ønsker å oppnå og hva du vinner, og eventuelt risikerer, ved å intervjue noen som er i aktivitet.

Det er viktig å plassere motivet utenfor midten av bildet, med “luft” i den retningen som intervjuobjektet har vendt blikket. Dette fordi seeren ser på rommet foran intervjuobjektet som et sted for den som det blir snakket til. Faktisk er denne tolkningen så sterk at vi kan ta en ansikt-til-ansikt samtale og ta den opp slik at det ser ut til at de som snakker sitter med ryggen til hverandre.

Pass alltid på at du ikke ender opp med opptak med aksebrudd. Dette er særlig viktig i en intervjusituasjon der seeren har en tendens til å assosiere intervjueren med den ene siden av skjermen og intervjuobjektet med den andre.

På illustrasjonen ovenfor ser vi hvordan kamera kan plasseres på samme siden av aksen mellom de to personene.

Kamera kan kun plasseres fritt innenfor det hvite feltet. Dersom kameraet plasseres i det grå feltet vil det gi et aksebrudd.

Bildene er valgt for å tydeliggjør oppsettet. I en intervjusituasjon vil vi normalt går nærmere med et tettere utsnitt på den som intervjues.

Selv om aksebrudd av mange regnes som en håndverksmessig glipp ser vi stadig oftere at det brukes som virkemiddel. Videojournalisten setter kanskje opp tre kamera, f eks ett som viser hele intervjusituasjonen, et tradisjonelt utsnitt av intervjuobjektet og et, ofte nært utsnitt, som bryter aksen. Denne teknikken ble først brukt i programmer som tok opp i seg estetikk fra musikkvideosjangeren, der klipperytme blir tillagt mye større vekt enn hvorvidt man holder seg på rett side av aksen. Etterhvert ser vi at denne teknikken benyttes stadig oftere, også i andre typer programmer.

De to kameraene plassert nederst på figuren er begge på samme siden av aksen mellom de to personene.

I begge disse bildene vil intervjuobjektet (blå) se mot venstre i bildet.

Kameraet øverst på figuren ser intervjuobjektet ser mot høyre i bildet. Dette vil gi et aksebrudd når bildet klippes sammen med et fra de andre kameraene.

I et intervju vil vi nesten alltid ha behov for å forkorte svar eller fjerne nøling og ordsnubling. Det bør samtidig understrekes at redigering alltid må gjøres med stor forsiktighet, da det er svært enkelt å endre mening og til og med betydningen av det en person sier. Det er en type klippebilder som er spesielle i en intervjusituasjon, kjent som “nikket”. Det er kalt slik fordi det klassiske eksempelet på opptaket er av en intervjuer som nikker med hodet i enighet med hva som blir sagt. Det er vanlig praksis å gjøre opptak av disse etter intervjuet (faktisk kan noen ganger spørsmålene selv bli tatt opp på nytt etter intervjuet). Det er ikke nødvendig at intervjueren skal nikke i disse bildene, bare at han (tilsynelatende) lytter til hva som blir sagt.Intervjuteknikk

Det er skrevet hele bøker om intervjuteknikk, men noen korte punkter er i de fleste tilfeller tilstrekkelig til at en kan gjennomføre et intervju på en kvalitativ god måte. Det er sjelden tilstrekkelig for en intervjueren bare å stille spørsmål og deretter sitte der mens svarene blir gitt. Resultatet kan bli et opptak som er vanskelig å redigere, og ganske uinteressant å se på. Seeren kan lett miste fokus, og lettere misforstå intervjuobjektet sine meninger. For en person som blir intervjuet, representerer intervjueren hele intervjuprosessen. De aller fleste intervjuobjekter vil respondere i forhold til intervjuerens væremåte. Det er derfor viktig at intervjueren oppfører seg på en slik måte at intervjuobjektet er avslappet og positiv til å bli intervjuet. Intervjueren bør understreke at intervjuet bare er en normal samtale og at det ikke er behov for intervjuobjektet å snakke noe annerledes enn han/hun normalt ville. Mange mennesker synes det er ubehagelig å ha et kamera rettet mot seg, og intervjueren må hjelpe til med å redusere ubehaget. Kameraet kan imidlertid også brukes som en måte å løse opp en situasjon som mange kan oppleve som litt beklemt. Den som betjener kameraet bør derfor tre fram som en del av situasjonen, f eks ved ta interjuobjektet i hånden, forklare kort hva som skal skje osv. Et mye brukt triks er å gå bort til intervjuobjektet og ta litt på vedkommende, og gi inntrykk av at dette er noe som blir gjort for å rette en liten visuell detalj. Dermed brytes isen og interjuobjektet får følelsen av at den som betjener kameraet gjør alt for at den som blir intervjuet skal fremstå så bra som mulig. Er dere flere på opptak, bør dere avtale en arbeidsfordeling, også når det gjelder å ta best mulig vare på intervjuobjektet. Intervjuere bør alltid være bevisst på at intervjuet handler om intervjuobjektet, ikke om intervjueren selv. Intervjuere som bevisst eller ubevisst forsøker å vise hvor flinke de er, som svarer på sine egne spørsmål (eller gjør det klart at de kunne svart på dem), vil ende opp med å avbryte intervjuobjektet og dermed få et dårlig intervju som resultat. En intervjuer bør vise en oppriktig interesse for det som blir sagt. Dette oppnår du gjennom å være en aktivt lytter, som følger opp det som blir sagt av intervjuobjektet og får vedkommende til å gi konsise svar, eller utdype avhengig av hvilken informasjonen som trengs.

Under opptak

Typisk oppsett ved et videointervju. Den som intervjuer plasserer seg tett inn til aksen mellom kamera og intervjuobjekt. Her er kameraet plassert så langt vekk at kameramannen kan velge om han vil zoome ut til et toskudd. Jobber du alene vil du trolig velge å plassere kameraet nærmere, slik at du har mulighet til å kikke på kameraets skjerm og gjøre eventuelle justeringer, uten å måtte flytte på deg.

by World Economic Forum

Når kameraet er slått på, er det vanlig praksis å be intervjuobjektet si navnet sitt og stave etternavnet. Dette har flere formål: Det fungerer som en isbryter, får intervjuobjektet over det første hinderet til å snakke mens han/hun blir filmet. Samtidig gir det kamerapersonen eller lydpersonen anledning til å sjekke riktig opptaksnivå, og det gir deg en viktig kunnskap om hvem intervjuobjektet er og hvordan han/hun staver navnet sitt, ofte en viktig opplysning under redigering.

I intervjuer hvor det er meningen å redigere vekk intervjueren fra det ferdige produktet (den vanligste typen intervju), er det viktig at intervjuobjektet svarer på en måte som tar med intervjuerens spørsmål i svaret.

En enkel reflektor kan være svært nyttig. Her skaper solen store kontraster, men som lettes opp ved å reflektere noe av sollyset mot motivets skyggesiden.

Foto raymond_zoller

I en normal samtale har folk en tendens til å snakke over slutten av andres setninger. Selv om dette er noe folk gjør uten å tenke i en virkelig situasjon, er det en katastrofe i et intervju. Hvis det ikke er noen klar avgrensning mellom avslutningen av en persons setning og begynnelsen av en annens, er det umulig å redigere. Intervjueren bør spørre intervjuobjektet for å være sikker på å legge igjen et tomrom før han/hun svarer på et spørsmål; og tilsvarende må intervjueren huske å ikke snakke over slutten av et svar.Når du lytter til noen snakke, oppdager du at mange mennesker har en tendens til å gi verbal oppmuntring, ting som "mm-hm" hele tiden. Dette er spesielt vanlig i situasjoner som et intervju, hvor intervjueren prøver å berolige intervjuobjektet. Ikke bare gjør dette redigering vanskelig, det er ekstremt irriterende å høre på et opptak. Det er viktig at intervjueren lære å lage “tause kvitteringer”.Intervjuobjektet reagerer ikke bare på intervjuerens ansiktsuttrykk, men har faktisk en tendens til å etterligne dem. Hvis du vil at intervjuobjektene skal se glade ut, vær sikker på at du smiler. Hvis du vil ha dem alvorlig, være sikker på at du ser alvorlig ut. Intervjuer du ser på tv, det være seg med en politiker eller en mer tilfeldig person, er gjennomført av folk som har lært seg disse teknikkene. Disse mulighetene til å manipulere intervjuobjektet reiser noen etiske spørsmål, samtidig som det er umulig for intervjueren å unngå og ha en innvikning på intervjuobjektets ulike uttrykk. Intervjueren må ikke missbruke denne kontrollen over hvordan intervjuobjektet fremstår til å forvrenge inntrykket av hva de sier og hvordan de sier det.Intervjuerens hodebevegelser har også en markert effekt på et intervjuobjektet. Den mest kjente måten intervjueren oppmuntrer intervjuobjektet til å snakke, er ved å nikke. Faktisk bør intervjuereni stor grad nikke kontinuerlig, mens intervjuobjektet snakker. Denne kontinuerlige nikkingen vil føles unaturlig for intervjueren, men responsen til intervjuobjektet vil føles naturlig.Til slutt, litt om betydningen av å kunne være stille. En av de beste måtene å få et intervjuobjektet til å utdype et punkt er å gjøre ingenting, og særlig det å være stille. En intervjuobjektet vil si noe og, etter å ha svart, forventer intervjueren å gå videre til et annet spørsmål. Hvis de ikke gjør det, vil intervjuobjekt ofte fortsette der han/hun slapp, ikke bare fordi de antar mer er ønsket, men fordi folk finner stillhet ubehagelig. Hvis intervjueren kan kontrollere sitt eget ønske om å avslutte stillheten, vil ofte intervjuobjektet gjøre det i stedet - og intervjuobjektet er den som publikum ønsker å høre.

Andre forhold

På grunn av forhold som tidsbegrensninger kan det være nødvendig at intervjuet gjennomføres over mer enn én økt. Dette er ikke ideelt og bør unngås hvis mulig. Hvis det likevel må gjøres man man forsøke å gjenskape de opprinnelige kameravinkler og lyssetting, samt intervjuobjektets klær og hårfrisyre.

Det er også mulig å la forskjellene mellom de to øktene være synlige. I så tilfellet bør en huske to ting. For det første hjelper det å holde de to øktene så forskjellige som mulig (f.eks innendørs vs utendørs, natt vs. dag, mørke klær vs lyse). For det andre, når du redigerer intervjuet, ikke bland sammen svarene fra de to øktene.

Intervjuer kan også bli tatt opp der intervjuobjektet ikke sitter eller står på ett sted. Hyppigst er dette tilfelle der intervjueren og intervjuobjektet går side om side og snakker sammen. Det er flere ekstra utfordringer i en slik situasjon. Først og fremst at lydopptak vil kreve en større innsats ved at lydperson enten går sammen og ute av bildet med en mikrofon på bom eller en plasser to sett mikrofoner på jakkeslag, helst med trådløse sendere. For det andre må kameraperson være ekstra forsiktig, siden han/hun trolig vil gå baklengs under store deler av intervjuet. Det er en god idé å ha en person på hånd bare for å hjelpe kameraoperatøren.

For det tredje gjelder det spørsmålet om redigering. I et scenario som dette, blir klippebilder mer utfordrende. Kanskje den vanligste teknikken er å ta avstandsbilder av intervjueren og intervjuobjektet som går og snakker sammen, for eksempel bakfra. I en passende avstand og vinkel vil det ikke være mulig å se munnbevegelsene til noen av personene, og slik kan disse opptakene redigeres inn hvor det måtte passe.

Hvis du i tillegg passer på å ha bilder av en åpen karakter innholdsmessig, som viser personen, vil du ha en god backup for eventuelt innhold som er vanskelig å illustrere. Et slikt bilde kan f.eks. være et videoportrett eller stillbilde-portrett av personen, eller han/hun i aktivitet i sine omgivelser. Det er med andre ord nyttig å samle materiale som kan hjelpe fortellingen din i redigeringen.

Til slutt kan det hende du ønsker å intervjue to personer samtidig. Teknikken er den samme som med én person, selv om oppsettet nødvendigvis vil være noe mer komplisert. Vær oppmerksom på at i dette tilfellet vil de intervjuede kunne brukes som innklippsbilder. For eksempel hvis intervjuobjekt A snakker, kan du for å skjule en redigering klippe inn et bilde av intervjuobjektet B som lytter.

Eksempel

Vi skal her konsentrere oss om den rent visuelle siden av et intervju (lydsiden kan du lese mer om i en annen artikkel), og bruker derfor et eksempel der de fleste ikke henger seg opp i hva som faktisk sies. Her i form av et intervju med den franske kunstneren Claude Privet.

Videoen bruker stillbilder som innklipp. Legg også merke til overgangen ca ett minutt ute i videoen. Her er det egentlig et aksebrudd. Kameraet ser ut til å stå på samme plass, men det virker som om intervjueren har byttet side i forhold til kameraet. Dette endrer intervjuobjektets blikkretning, men "feilen" skjules ved å gå i svart mellom klippene.

Etter en kort vignett med intoduserende tekst begynner intervjuet med et halvnært utsnitt, tatt med en liten tele og relativt stor blenderåpning - slik at bakgrunnen blir litt uskarp.

På denne måten fremheves personen som vi skal møte visuelt.

Lenger ute i intervjuet brukes et halvtotalt bilde, som presenterer mer av omgivelsene.

Fordelen med å bruke ulike utsnitt er at det blir langt enklere å korte ned intervjuet, og eventuelt flytte på delene i redigeringen. Visuelt sett kan vi fint klippe mellom det halvnære og det halvtotale bildet.

Noen ganger vil du klippe mellom to like utsnitt. Lager du et rent kutt oppstår det som gjerne betegnes som et jumpcut. dvs at deler av motivet plutselig flytter litt på seg. Dette kan brukes som en effekt, men er normal noe en forsøker å unngå.

På et punkt i intervjuet løses dette ved å tone ut i svart, før neste bilde tones inn igjen. Dette fungerer, men er et sterkt virkemiddel som signaliserer at vi skifter tema i intervjuet.

Ofte er det bedre å bruke såkalte innklippsbilder for å skjule overgangen mellom to like utsnitt av intervjuobjektet. Sørg derfor alltid for å skaffe gode innklippsbilder.

Her ser vi hvordan dette er brukt, med et fokusskifte som gjør overgangen mellom intervju og innklipp mer velfungerende.

De aller beste innklippsbildene er de som synliggjør aktiviteter, som det snakkes om i intervjuet. Slik styrkes sammenhengen mellom lyd og bildeside.

Det er imidlertid ikke nødvendig, og ofte ikke ønskelig, å duplisere lydsiden ved å vise akkurat det som intervjuobjektet snakker om.

Som fotograf må en hele tiden være oppmerksom på hva som skjer, både i og utenfor selve bildet.

Dette intervjuet begynner med et ganske tett utsnitt, men fotografen bruker etter hvert større utsnitt. Dette skyldes blant annet at intervjuobjektet bruker armene mye, noe som her fungerer godt visuelt, og som ville gått tapt ved et tettere utsnitt.

Varier innklippsbildene. Ta detaljbilder, som vist ovenfor, men også bilder som kan fungere som miljøskildringer.

Ta tilstrekkelig lange sekvenser, og hold kamera i ro. Bruk zoomen minst mulig. På den måten får du et materiale som det er lett å arbeide med i etterkant, og sjansene for et godt resultat øker radikalt.

Kilder

Artikkelen er delvis basert på denne artikkelen http://www.jiscdigitalmedia.ac.uk/movingimages/advice/basic-guide-to-videoing-interviews

Tre engelskspråklige artikler, som du kan lese dersom du har behov for mer informasjon:

Page updated

Google Sites

Report abuse