Dimpim «From Hell»
Female Rogue Halfling 30lvl (blade of ragnarok) Spiller: Marit Stavik
Stats følger
AL: CN
SQ: Fireball 30d6 1/day
Posessions: Ring of invisibility, dagger +4 brilliant energy, shortsword +4 brilliant energy
Dimpim var (er?) en impulsiv halfling. Absolut dødelig i nærkamp der våpnene hennes, i alle fall sent i karieren, gikk rett gjennom vanlige rustninger. Hun var ganske ensidig avhengig av overraskelsesmomentet som ble utnyttet maksimalt med rogueskills og invisibility ringen hennes. Hun var sammen med Strider og Aldor i Hall of the goddess når rustningene til de seks ble oppdaget. Det var der hun ikke klarte å dy seg for å tagge på statuen (en smiley) av dødsguden og slik uforvarende brakte ham tilbake til Necaria. Mye av hennes fortsatte eventyrerkariere sammen med hennes venner var basert på rrette opp feilen hun gjorde. Samtidig var det lite som tydet på at hun noensinne var i stand til å lære å tenke før hun handlet helt til det siste. Dimpim samlet trofeer, blant annet tenner fra memorable foes. Dimpim var svært glad i fargen rosa, noe som var gjenspeilet i både klær og utrustning. En farge som, sto i strid med den kompromissløse holdningen til fiender i kamp. Hun gav seg selv tillnavnet "from hell", noe ingen av hennes fiender kunne motsi (og overleve).
Etter å ha vært med å nedkjempe Muertis fremste general, urdragen Firstfather, forlot Dimpim hæren med en tann fra den store dragen på slep. En eksentrisk elfenbensskulptør i Morain fortalte senere at en rosa kjemperik halving hadde hyrt ham til å lage en statue i dobbel størrelse av henne selv av en stor tann. Den skulle være innhul med rosa plystrekk. Bare en eneste forskjell skulle det være fra originalen: påm den ene foten skulle det tegnes et smilefjes.
Flere år etter prøvde en tidligere mestertyv, nå en halvgal tomsing, å selge en dolk med et blad av rent lys. Han fortalte om en krypt beskyttet av de mest fantastiske feller som nådeløst drepte en etter en av hans eventyrervenner og alltid på en fantasifull og nedverdigende måte. Snart begynte de å tro at advarselen over krypten, «From Hell», var ment som en beskrivelse. I det innerste kammeret kom de til slutt fram til en elfenbensstatue Det var da bare to igjen. Når statuen begynte å snakke og rikke på seg frøs den siste kameraten til av skrekk, mens tyven selv flyktet og rasket til seg det første han så. Overbevist om at dolken brakte ulykke solgte han den. Dolken skiftet eier utallige ganger, alle som en endte livet sitt brått eller solgte dolken til den til slutt forsvant ut av historie og legender.