Mandos (provins)

Nest mektigste provins i sør. Grenser til Morain som landet tradisjonelt har hatt et konkurranseforhold til. I nord grenser landet til utgardsskogen. De to tidligere nevnte faktorene har ført til at landet har hatt en sterk militær makt til enhver tid.

Historie: landet var tidligere delt mellom stridende småkongedømmer der hver konge holdt egen hær og hoff og gjorde krav på hele området som i dag er Mandos. Dette varte ved inntil Mandos en barbar fra nord klarte å få kontroll over småkongedømmene ved dyktige allianser og erobringer gjennom en tiårsperiode. Mandos gjorde seg selv til enehersker under navnet Mandos 1 og gav landet navn etter ham selv. Han grunnla den nåværende hovestaden Mand (igjen oppkalt etter ham selv) i sentrum av riket og tvangsflyttet folk dit for å øke størrelsen.

Landet var rammet av borgerkrig mellom kong Mandos IV og en opprørestyrke ledet av adelsmennene Masrat av Kosa og Rathan av Akmari, begge tidligere i kongens råd. Borgerkrigen varte i femten år og tærte på resursene i landet. Dette gjorde landet til et enkelt bytte for keiserriket Monaserat. Bare symbolsk motstand ble ytt før kongen overgav landet til keiseren mot å få beholde makten og får hjelp til å ta knekken på opprørerne.

Tradisjonelt er øverste dommer/ leder/lensherre/landeier kongen som har enveldig makt. Det er noe av dette som førte til opprør. I dag er det fremdeles kongen som har denne makten, men nå som lydkongen for keiseren.

Hær: hovedstyrken til mandos ligger i dets infanteri. Før borgerkrigen hadde mandos en stående hær på 30 000 fotfolk med anledning til å øke styrken til nærmere 100 000 på kort varsel. Muertikrigen og splittingen av landet har ført til at bare ca 10 000 infanteri ligger under kontroll av kongen. General Uter Haldorsson leder hæren under direkte kommando av kongen. Hver avdeling på 1000 ledes av en Utgark, hver 100 mann ledes av en Lilgor, hver 10 mann ledes av en Gor.

Mandos har tungt og lett kavaleri som står under ledelse av kongen og Uter Haldorsson. 2000 ryttere med en ridderstyrke i spissen på ca 50. Samme rangsystem. Lederen av ridderne er øverskommanderende for ryterstyrken.

Ca 500 tunge krigsskip og like mange lette ligger for det meste ubrukt i tørrdokk etter at borgerkrigen startet.

Prominente personer (levende og døde):

Iori Brunkappe, var den aldrende hofftrollmannen, (23 lvl). Alderen hindret ikke at han stadig hadde en finger med i styringen av landet gjenom godt skjulte råd til kongen. Nå er han tilbaketrukket til sitt gods. Få vet om han lever eller ikke lengre siden han er svært gammel.

Uter Haldorsson, er ca 80 år gammel og værbitt med en mengde militær kunnskap bak det rynkete ytre. Han ledet mandos hærstyrker mot Muertis styrker og har ledet flere stridigheter som øverstkommanderende i mer en 20 år for Mandos III/ IV. Det blir sagt at et magisk belte gjør ham i stand til å ivareta sine feltmassige plikter tross den høye alderen.

Masrath av Kosa, (f17) var den ene av lederne for opprørstyrken. Han var også kjent som sverdmester (high weaponmaster 2E) og en dyktig leder i kamp. Hans ambisjoner var ukjente. Familien stammer fra Monaserat for ca 100 år siden. Hans etterkommer eier gods mest i nord der opprøret var sterkest. Nå er Morgan von Koza leder av familien og holder seg åpent venlig til kongen.

Rathan av Amkmari, (f12)var en ambasiøs fritenker og idealist på rundt 40. Hele sitt liv skjulte han arbeidet for gjenopprettelsen av det gamle systemet med småkonger gjenom undergrunsbevegelser. Ved alliansen med Masrath Av Kosa var de to største landeierne på den samme siden og utnyttet seg av tronskiftet etter Muertikrigen til å erklære de "Gamle tider for gjenkommet." Han ble funnet død under mystiske omstendigheter like før freden ble gjenopprettet.

Byer:

Mand er den største og viktigste byen med sine 50 000 innbyggere. Alle adelslekter har minst et palass i byen og mesteparten av handel går gjennom den unge byen før den ender opp hos forbrukerne. Byen er bygd etter en streng plan fra grunnen av.

Byen er sentrum av provinsen Mandos (tidligere kongeriket) og er styrt av lydkongen fra slottet i sentrum av byen. Mand ble bygd på kort tid og planlagt på forhånd, eneste terrengformasjon som stakk seg ut på den flate sletten var en høyde hvor det lå en slottsruin. Denne ble revet og dagens slott lagt på toppen. Bymurene går rett på hverandre i en form som mer tilfredsstiller Mandos I sans for kvadratur, enn forsvar. De fleste av byfunksjonene ble tildelt egne distriket, det er derfor ikke vershus på hvert hjørne, men etter hvert har hus blitt revet og modifisert slik at man i dag kan finne en og anen håndverker utenfor håndverkerkvarteret og vershus i bakgatene.

Eksempel på Vertshus i Mand:

Dårlige : Den tørste harpy.

Middels: Rolige vandrer, Ogres Tørst, Slunkne Sekk, Drukkne Nattevandrer

God -Uglens Hvile, Utark Ahls Hhospits, Motark Uliks Hus, Uknak Ahls, Rotaluklak Teviltavirps, Monsunen fra øst, Vilsvinpusten, Juris Billige Øl

Meget godt – Fasjonable godbiter, Sofokles middagsmat, Keiserens gjestebud

Utnord er Mandos eldste by. Selve bebyggelsen er ikke eldre en 200 år, men den er bygd på toppen av den tidligere bebyggelsen en prosess som har gjentatt seg gang på gang. Den første bebyggelsen på stedet var antagelig et fort som lå på stedet tempelhøyden er plassert i dag. Det sies at kloakken under byen er en del av det gamle katakombesystemet fra denne tiden.

Vertshus i Utnord:

Bule - Slitne eventrer

Dårlig - Fattigmannens hvile

Middels – Utgark Ork, Modar Ølhus

Godt – Gamle herskere

Meget bra – Den noble adelsmann

Tempelhøyden: 6 templer som ligger åpent rett ovenfor hverandre. De to i midten viet til dødsguden og livets gudinne i hhv. svart og hvit marmor. Til høyre for dødens tempel ligger kjærlighetens tempel i rød granitt. Til venstre gudinnen for hat og sjalusi i grønn jadestein. Til høyre for livets tempel det gule tempelet for Ea. Til venstre Ocaeanias tempel i blått. Templene er åpne phartenoner med alter i bakre ende og en lukket del for prestene. Som i alle byer er alle så nær som tempelet til døsguden, som nå er anektert av Den Enes presteskap, lukket.

Bel er mandos minste betydelige by. Den er senter for militære og avstraffelsesmessige formål. Forbrytere fra hele riket blir sendt til denne byen for å bli satt til straffarbeid, fengsel eller henrettelse. Den mest populære henrettelsesmetoden er å bli kastet til krokodillene i krokodillotoriumet. På grunn av de strenge straffene var Mandos før krigen ikke rammet av særlig betydelig kriminalitet.

Landsbyen Imen