HELTENES LOVSANG
Skrevet i ydmykhet av
Sir Astrat Gialhom, protector of the realms, former Courtbard of Vik, High Lord of the Land of Heroes, spysmaster of the Council, high councilor of the Major Council of the Land, bard, adventurer and ruler.
Til minne om hans avgåtte søster Arina Gialhom som falt i krigen, aldri vil noen oppnå hennes styrke i sverdkamp eller hennes mot.
Sangen om de seks
Seks var de tapre krigsmenn
Mer ble med på veien
Sju startet i verden bortenfor vår
På hellig oppdrag for guder ukjente
De kom til vår verden med dåd
Det var dvergen ei av vår verden
Tapper med sin øks han drar i kampen
Ut av udyrs buk seg skar
For til verden, vår Ansalon, å reise
For gudene å bringe tilbake
Reddir, ære ved hans navn
Prest for ilden, nøytral, hovmodig
Med tro på egne evner inn i vår verden trådte
Sirrion han tjener, ilden han følger
Mer kriger en prest
Brakte han tro på nøytraliteters guder
Ballansen han oppretholder
Fuzzball, ære ved halvalvs navn
Vår helbredelsesprestinne av Mishakal
Livredder og krigerhånd
Bringer gode guders tro igjen til Ansalon
Impulsivt hun bringer sin tro
Skjønt tviler, sterk i sin makt
Morfeus, fred i hennes navn
Mektig magiker fra andre kloder
Fra hinsides verden kom
Svart hans kappe ble
Svek sine følgesvenners gavn
Mektig ved allfargers drages side
Anarion Svikeren er hans navn
Kvinnen med den røde kappen
I xak Tsaroth sin endelikt fikk
Magikeren fra andre verdener
Sårt er hennes ildkuler savnet
Iris, fred med hennes minne
Den sjette vandret andre veier
En dag der stien seg deler
Ved trolldomstårnet hun forsvant
Veier til venner alltid møtes
Vandringskvinne på krynn
Begynnelsens reisesang
Fem vintre gikk, i sollace de skiltes
Da igjen der de møtes, det siste hjem
Guders nærvær anes
Flukten fra Hobgobliner danner
Starten på store bragder
En var manglende, en aldri kommet
Minotaur og kenders
Til hjelp de trådte
Sju var de den mørke natten
Minotaur den sterke kriger
Balrogs bane, svarte ridders skrekk
Den dagen tappert kom med
Hans sinn dog splittet
Dradd av godt og ond
Waylord, styrke av hans navn
Nissen den kjappfødte
Hoopaks mester
Låner av rang og ære
Av dragen i Xak Tsaroth
Sin skjebne møtte
Earwig Noselicker, fred med hans minne
Nissen den rare
Fra andre verdener kom
Dummdristig, dårlig svømmer
Forsvant i Xak Tsaroth
Silvardo, må gudene styre hans fot
Til haven deres ferd gikk
For søkerne å spørre
Tappert de kjempet
Mot dragekrigers vrede
Takknemlig minotauren er
For prestekvinnens bønner
Søkerne de lumske
Feige gi vekk staven ville
Lynet straffe dem for
Helligbrøden mot guders eie
Til dødsskogen de kom
De sju følgesvenner
For tappre dyster å fekte
Ti veien er snarest
Kentaur spyd og vrede
Møtte dem i skogen
Trollmann ond han skremme
Merkelig språk han snakket
Dummdristige svartkappen
Anarion, vi spytter på hans minne!
Til skogens herre de kom
For råd der å finne
Gudenes skapning bød
Til Xak Tsraoth å reise
For kort tid det syntes
Vandringsmannen
På pegasrygg de seilte
Over fjerne blåner
Earwig karttegner
Til slutt sovner
Modige nissemannen
Fred med ham i Elysion
Sang II Til evig minne til de falne ved Xak Tsaroth. Må deres minne evig leve.
Sangen om Xak Tsaroth
Dragers herrer trampet
Byer la de i grus
Tiden for dem kortet
De tappre redningsmenn
Over passet til byen
Med flygende død de kom
Kampen ved tømmerbroen
Stolt de kjempet
Trolldomsdrager de drepte
Røde trollmann med sitt ildspyd
Fra døddens ånd befridde
Tappert dvergen hugger
Dragekrigere i filler
Minnotaur ei sover
Men i nettet sliter
Ve dem som dør
Ved hans hånd
Ruinby dem befridde
Fra sin store hast
Tappert de trådte
Opp fra brønnen, svarte drage seilte
Skrekk i hans fotspor fulgte
Mørke i hans vingeslag
Mektig magis mester
Dragepusten hvisler
Tappert Earwig kaster
Stein mot svarte slangen
Ve med hans minne
Svartsidd dverg og såret minotaur
Inn i templet dradd
Earwig, tappre nisse, vandrer i Fizbans saler
Mishakal til prestinnen nådte
Brakte håp og gudstro
Hovmodig tapper, sirrions tjener
Igjen dem finner
Fuzzball den hovmodige
Snarrådige mann
I dypet ned de stiger
Vandring i ruiner
Kamp om gryteheisen
Meget kan fortelles
Minotaurens krefter
Hindrer udyrs komme
Dvergen først ned renner
Skjegget om ham trivler
Kraftige dvergestøvler
Ahgars kropp de treffer
Til edderkoppens hule
Reddir den tappre
Ridder så de møter
Kun en kort tid bare
Ahgarnedrister, solamnias sønn
Snart han igjen forsvinner
Anarion den mørke
Dem i mørkets stund han svek,
Dragedronnings tjener
Thakasis den mørke
Ham magi belønner
Forbannet være hans navn!
Trollmannen den røde
Og for dem forsvinner
Skjult av lønnte stier
Hun under fjelelt ligger
Fred i hennes minne
For henne denne sang
Del III Til minne om alveprinsens sjel, tapper og allsidig var hann, sønn av solens taler.
Sangen om slaget ved det siste hjem
Ut av byens dyp de kom
Med rikdom og gudinnens skiver
Stor deres triumf da
Sierende dog nå bare fire
Kampen om den knuste by
Om her skal fortelles
Ingen igjen der levde
For dragekrigers vrede
Inn i kampen Fuzzball
Seg kastet for å redde dagen
Sollace i ruiner
Til det siste hjem
Alveprinsen dem finner
Gilthantalas tapper kriger
Dragekriger faller
Minnes dog hans navn
Tapper var kampen om det siste hjem
Bravt kjempet de mot overmakten
Dvergen med sin øks fiender la i dynger
Minotaur mot overmakten raste
Alveprins, sverdkjemper med hell
Seg bak bardisk kaster
Mang en kapak aldri mer reiste seg
I fangenskapet de dog havnet
Bak gitterdør de gavnet
Gudenes mål for dem
Ti sølvarmsmeden
Til dem komm
Med bønn Morfeus ham berget
Folkets leder dem der hørte
Skjønt til Pax Tarkas
han havnet, gudenes
Inspirasjon igjen blant mennesker vandret
Etter Mishakals skiver
Bravt alvekrigerne gikk til angrep
Hobgobliner for alvepil stupte
Minotaur på hornet goblin spidder
Sirions disippel sin vrede utslipper
Alveættlingers sønn godt lar pilen fly
Gjennom goblins øye
Alveprinsens lovsang
Til alvers hjem
Til qalinost
Gikk ferden for de fem
De inn i skogen vandret
I skjønnhetens hjem
Solens taler dem belønner
For sitt slit og strev
Gudenes disipler
Får mange oppdrag flere
Laurana til dem ler
Til dvergeborg
Til Pax Tharkas
Gikk ferden for fem
Den stakkars alveprinsen
Han vendte aldri hjem
La denne sangen ende
Der skyggene av trær
Og fuglers vinger spile
Over alt som er
Ti alvene er fagre
Som eng i morgensol
Men møter de en fare
De er som ormens bol
Om tapperheten svinner
Livet for kort er
La fuglenes vinger spile
Over alt som er
Del IV: Til minne om de tapre menn og kvinner som ofret livet for gudenes vel
Høyguds Vredes Sang
Mer der kan vel sies
Om disse tappre menn
Ti skalders sanger vakre
Er ikke for dem
Ti deres dåder mange
Er som løvets trær
Ti tapperheten lyser
Fra alle og en hver
Kaos høygud hersker
Strengt og uten bønn
Ti hans makt er forferd’lig
Så stor som livets drømm
Ti gudene er fanget
Så sleipt og med stort hat
Ti de må da befris
Så verden atter kan få lønn
Våre helter tapre
Dette oppdrag tok
Gudenes utvalgte
Fra hver en liten krok
Og flere med på ferden
Med heltene ble med
Så deres anntall øket
Fra fem til åtte med
Svarte trollmann kommer
Fra ansalon her ned
Og atter flere en trollmann
Med følget ble dem med
Heksenes de fæles banesang
De mange dåder gjøre
Til de til heksens hus
Som vil da omgjøre
Til flaggermus og mus
De ekkle hekser biter
I sitt fallne slott
I for mye sliter
De fikk det ikke godt
For heltene så tapre
drepte hekser med
å tok å grillet alle
i luke helvete
Skaldekvadet
Så inn i gruppen stiger
Den navngjetne skald
Som ei sin fortid siger
Den enhver kan gjør kald
Han motet til dem bringer
Sang og tapper drott
Ti sverdet godt han svinger
Om ei han gjøre det smått
Men lite om ham handler
Denne hyllingssang
For skalden ofte vandrer
sin egen mørke gang
Del V: I gudenes minners navn
Skaldens vers om Waylord
Ned i mørket stiger
Våre tappre menn
Og kvinner vi og siger
Fulgte dem der hen
I mørket dypt der nede
Den skumle striden var
Udyrs harde kjever
Waylords skjebne hard
Sargas onde krigsgud
I mørket kom da frem
Waylord tilbake kalte
Fra dødens kalde hjem
Prestinnens sørgesang
I mørke ganger faller
Framtidig dvergedrott
Han går i mørke saler
Og ei han har det godt
Må gudene ham bringe
Tilbake til oss ned
Så atter øks kan spille
Og knuse hvert et kne
Gudinnens prest den fagre
Vet dog ikke råd
”Må guder åpenbare
resurection nå!”
(mellomvers til å binde historien sammen)
I tuen ned de vandret
Der fæle maurer bor
De alt for snart oppdaget
Ganger under jord
Snsrt de hardt må kjempe
For gud og fedreland
Dog de må da seire
Med guder i sin hand?
Heltekvad til maurjegeren
Stolt maurjeger kom
Bra han mauren drepte
Så flere monster kom
Og ham stygt angrep
Da brølte dverg høyt
Minotauren buret
Drepte gjorde Fuzzball
Sleipe ankeheggen
Bra rustning ankheggskjell er
Likrester på minotaurkroppen
Godt waylord beskyttet
Morfeus, nesten nakne
Helbredet sterke oksen
(merk Waylord: okse er et biledlig begrep for styrke og har ikke noe mer å gjøre med klovdyret av samme navn enn styrken, så ingen grunn til å hisse seg opp!)
Magiker inn i kampen trådte
Edderkoppen svelget
Oppi tak klatret
Mektige trollmannen
Ville ikke spises
Fuzzball på gulvet falt
Hva med ham da hendte
Barden for sent inn i kampen tråder
Presten rakk ei hjelpe
Følgesvennsang
Alv og kender kom
For helter å hjelpe
Nye helter som
Hodestups i eventyret endte
Nissen han var ivrig
For på Morfeus å hilse
Tidlig han endte sitt liv
Hodestups han gikk eventyret i møte
Sangen om gjenoppliving
På guders oppdrag de var
Og veien forran var hard
Dvergen død var falt til grunnen
I selvsame grumme stunden
Guder må til oss i nåde sjå
Må resurection komme til oss nå
For dvergen å befri
Fra dødens fæle slaveri
Gudene i nåde til oss ser
De hjelper oss og ler
Gjennoppliving det er kult
Selv om gudene er skjult
Sluttstrofer
Frelste våre helter gjorde verden
Hell og mot de tok med på ferden
Sirion dem møtte i krystallhall
Der guder var fanget i krystallskall
Magiske våpen kom med på ferden
Ut av bardens kjente verden
I bålet ned de falt
Og der var det ei særlig kaldt
Til nye verd’ner kommer de
Der skaldens lovsang her ei mer har å si
Ti ingen kjenner der vår ferd
Og da har verket lite verd
EN NY VERDENS LOVSANGER
Skrevet i all ærbødighet
Av Sir Astrat Gialhom, protector of the realms, former Courtbard of Vik, High Lord of the Land of Heroes, spysmaster of the Council, high councilor of the Major Council of the Land, bard, adventurer and ruler.
Tilegnet den nye verden