Midt inne i en av de største og eldste av de siviliserte nasjonene i gjertet av Monaserat ligger en tett skog. På størrelse med et av de mindre nabolandene til keiserriket er det vanskelig å tro at den ikke for lenge siden er blitt fjernet for å gi plass til jorbruksland slik som all skog i landet rundt er blitt det i tidens løp. Det har sin ganske naturlige forklaring: skogen er hjem for Necarias archdruid og hovedsete for druideorganisasjonen i Midtlandia. Så gammel er skogen at de elste trærne er eldre en keiserriket Monaserat og husker tilbake til en tid da sørlandene bare var bebodd sparsommelig enkelte steder av spredte barbariske stammer i de mørke århundrene. Alle dyr og planter får her vokse og spre seg naturlig uten forstyrrelse. Druidene har ikke huggd et tre eller drept en mark for å bygge boligene som huser skogens druider. Det er sagt at gudinnen for skoger og dyr; Lady of The Woods selv skapte hulene druidene bor i en gang i begynnelsen av de mørke milenier. Druidene som ikke er religiøse i forhold til guder, men tilber naturen er ikke sikkre på det, likevel blir det vedlikeholdt et tempel til gudinnen i skogbrynet mot sør.
Druidene er svært nærtagende overfor folk som prøver å krysse over i skogen med tanke på tømmerhogst eller jakt. En gang når Monaserat var et ungt og enda ekspanderende kongedømme prøvde en av kongene (før det ble keisere) å sende soldater inn i skogen for å få druidene til å underkaste seg og sørge for at skogen kunne bli tatt i bruk av de omkringliggende landsbyene. Klok av skade fikk den unge kongen, som senere erklærte seg som keiser laget en lov som beskyttet skogen (etter at tre legioner forsvant sporløst i skogen og de resterende troppestyrkene utenfor skogen ble jagd på flukt av jordskjelv som slukte en tredjedel av hæren og en regnstorm som slukket alle håp om å tenne på skogen.)
De som kommer i venlige ærender eller som bruker av skogen med måte ser som oftest ikke noe til druidene i det hele tatt annet en som fugler som observerer dem fra tretopper eller glitrende øyne i skogsdypet. Man sier det er en svært ubehagelig følelse å bevege seg i en skog der hvert dyr føles som det ser på deg med klokere øyne en det burde og man ikke vet om det rådyret en skyter er en eller annen shapshiftet druide. Så langt har det imidlertid ikke blitt rapportert noen tilfeller der en reisende jeger har skutt en druide i stedet for dyret han var på utkikk etter.
Druidene i Necaria har en løs organisasjon med få plikter. De druidene som har faste plasser i hierarkiet som grand druids, arch druid og går disse til hånde er de som har mest følelse med organisasjonen. De bruker naturen selv til å formidle beskjeder videre hvis det er behov. Derfor er det sjelden at en druide som har en lederposisjon ikke vet hva som foregår rundt i verden som har sammenheng med hans saker.