Som et tynt lag på toppen ligger sørlige navn, guder og skikker. Litt under overflaten ligger den gamle åsatroen, navnene og skikkene og ved røttene ligger et enda eldre språk, mythos og skikker ingen helt vet årsaken til. Mange tilber den ellers ukjente guden Sylvanos som krever respekt for naturen, men også har mange skjulte mystiske riter. Mange vil si at det er noe alvisk over stedsnavn og skikker i Storheim, men alver vil benekte dette. Tvert om har Storheimerne en langvarig konflikt med alvene i byen Ilyati.
Storheim er kongedømme med konge valgt fra kongeslekten, men ikke automatisk den førstefødte eller i det hele tatt en av barna til den forrige kongen. Valgt blir den som i Kyngsmeet klarer å overbevise den frammøtte representantene for de gamle familiene i landet at han eller hun er den beste for landet. Det gjør at kongen, hans barn og de fleste ellers nedstammet fra kongehuset er i evig posisjonering om å virke kompetente, gavmilde, vise og ellers verdige en plass på Kyngsroch, steinen som tjener som trone i Storheim.
Dagens konge er Gawain Elfbane, han er i 40 årene, giftet seg tidlig og har produsert 12 barn så langt. Han er gift med Lloraine MacGwydd som han har 4 av barna med. De øvrige er etter hans tidligere kone Aelfaed MacNebb som døde i et raid fra vikinger fra frostøyene under et kongelig besøk på Ilsay.
Kongssetet (Inklusivt steinen) flytter to ganger i året mellom Heimr innerst i Djupvik og Storar, en eldre by litt lengre nord langs østkysten av Djupvik. Hver av byene har plass til fullt hoff og administrasjon. Av bekvemmelighetshensyn blir deler av administrasjonen som ikke trenger daglig kongelig oversyn igjen på hvert sted hele året.
De fleste i Storheim går kledd som folk flest i nordlandene, men aristokratiet hever seg over dette og har sin egen subkultur, en levning av svunne tider. Hos mennene gis dette uttrykk i bruk av kilt i stedet for bukser. Stoff med rutet mønster er foretrukket. Alle voksne adelsmenn har mottatt en dolk med phallosformet håndtak, kalt dirk, i overgansritene. I tillegg er de trenet med longsword og greatsword, Adelsmenn er normalt bevæpnet, men bruker ikke rustning med mindre en kamp er forventet.
Storheim er plaget av raid fra Frostøyene og har derfor etablert en brukbar flåte. Bauner er plassert på høydedrag over hele landet for å varsle om angrep, skulle det være drager fra Bay of Dragons i Sørøst, alveraid eller vikinger fra Frostøyene.
Folk fra Storheim, spesielt adelsklassen, har lett for å bli fornærmet og dette ender som regel i dueller. Det er vanlig at dette foregår med dirk, men større våpen kan også forekomme.
Adelshus:
Major
MacLothain, MacGwydd, MacDuff, MacBaer, MacLothain, MacIlsay, MacNebb, Stonsay,
Minor
MacFleet, MacRath, MacNebarra, MacNeff, Lundar, Endmoth.
En av to hovedsteder i Storheim. Byen er bygd rundt utløpet av storelv der den renner ut i Djupvik. Her har naturen reist opp flere klippetopper som sto hver for seg i elvedeltaet. De var det første som ble bebygd her, av forsvarshensyn. En bolig i en "Craik" er et tegn på gammel avstamming og at en er en del av de gamle familiene i Storheim.
I dag er deltaet temmet og blitt til kanaler med broer over og en travel havnefront. Hovedtempelet til guden Silvanos, en ukjent gud utenfor Storheim ligger i sentrum av byen ved konges palass., Kyngsroch, som også tjener som administrasjon og rådshall. På markedet nord for Kyngsroch kan man kjøpe alt hva handelsmenn har brakt med seg fra resten av nordlandene. Varer fra Sørlandene er sjeldenheter og ettertraktet.