The most frequently used dating of the years is MT, Monaserat Time. It is roughly 3330 years since the empire of Monaserat was founded on the ruins of Quarreling kingdoms in southern Midtlandia.
This dating is used by most commoners in Midtlandia though sages and the elves of Erteriai
use the dating AC which I for obvious reasons will use in this short timeline from creation and forward
to the founding of Monaserat.
More events will come as sages and adventurers recover more of the lost volumes of this world.
The year now is about 13970 AC. Though this is a dubious number since it covers such a long span of time,
which is the reason for the use of Monaserat Time.
Timeline of important events in Necaria:
Skapelsen og de mørke millenier
Sages og alviske teoretikere strides om mange punkter i Necarias historie. Et av stridspunktene er selve sakpelsen og dets forhold til årstallen AC. Det hevdes fra flere hold blant filosofer og spesialister på emnet at Årstallet AC ikke må tas bokstavelig av flere grunner.
Hovedgrunnen er at rasene spesielt de de eldre rasene som alver og dverger i løpet av den korte tiden den første krigen varte ikke kunne ha rukket å frambringe noen forplantningsdyktige individer. Siden det så står klart at alvekongen av huset Kolagoin hadde minst to sønner som riktignok var unge, men regnet for å være voksne i rundt 60 AC antar flere at rasene måtte ha blitt skapt før år 0 AC. De har så levd en periode og utvikklet seg før gudene sendte dem i krig mot hverandre. Denne perioden er regnet for å være på minst 80 år anatagelig lengre da man antar at grunnlaget for de enkelte rasers kultur var lagt allerede ved krigens start.
Dette blir sterkt imøtegått av enkelte alviske teoretikere og av presteskapene som påstår at gudene skapte alt ferdig slik det var i år 0 AC. Forøvrig er årstallet AC i dag bare brukt av lærde og alver siden det ikke ersikkerhet om årstallet lengre spesielt siden det er godt 7000 år av Midtlandias historie som ikke er videre kartlagt, en periode fra Kazad Thirts fall fram til Monaserats grunnleggelse. Disse årene blir tradisjonelt regent for å være år der man levde i stammesamfunn uten organiserte stater og på et relativt primitivt stadium der man (i følge dverger og alver) ikke brukte jern utenfor dverger og alvers domener med mindre det var gaver eller krigsbytte. Enkelte komentarer i gamle krøniker i Erteriai tyder på at dette har vært en tid full av stridigheter der spesielt mennesker og dverger stridtes både innbyrdes og med hverandre.
Teknologisk utvikkling
Man anntar det var guden Kazdil som gav smedkunsten til sine yndlinger dvergene og at det var de som forsynte mennesker, gnomer og halvinger med våpen i krigen. Alvene hadde si egen smedkunst som man ikke vet nærmere opprinnelsen til.
Våpenteknisk var våpnene i den første krigen kopier av primite redskaper av stein. Blant annet batleaxe var et klassisk våpen i krigen et våpen man anntar startet som steinøkser. Sverd var ikke kommet lengre i utvikkling en til kortsverdet og var mest i bruk hos alvene som brukte det sammen med langbuen som sammen med kortbue og slynge antagelig var de eneste prosjektilvånene. Det klassiske infanterivåpenet var antagelig dolk, spyd og treskjold. På de mer primitive rasenes side var de fleste våpnene av stein og tre gjenom hele krigen. Rustninger på begges sidene besto antagelig hovedsakelig av lær og hide. Jernrustninger var vanligst hos høye offiserer og dverger og da antagelig i form av ring mail, chain eller scale mail. Slik sett må rustningene til de seks ha fortont seg som utrolig ekstravaganse, man antar at full plate ikke ble lagd suksesfullt før rundt 1000 MT da den var så metalrgusk komplisert. Så var da også rustningene til de seks gudegaver og ikke smidd av vanlige dødelige.
Composite bows ble antagelig en av de første nyvinningene innen våpenteknologi og oppsto antagelig i løpet av de mørke millenier (shadow years). Cross bows er en relativt ny oppfinnelse som man vet navnet på oppfinneren til. Fiddeli Fingerpekker en gnom ansatt som våpenutvikkler ved hoffet i Monser i årene 3120 -3203 MT. Man antar det også var han som først fant opp balistaen, men dvergiske lærde strides om dette og påstår det var en viss Gnosh Pickaxe som først fant den opp som et middel til å jage vekk wyverns som plaget saueflokkene utenfor dvergebyen Harûn i de vestre utgardsfjellene.
Katapulten og beleiringstårnet ble antagelig til også i perioden etter de mørke millenier og da sansynligvis i forbindelse med Kong Mandos I's erobringer av provinser i Serith (nå Mandos). Rambukken antar man i forskjellige former har eksistert fra de første dagene og er antagelig det eldste beleringsvåpenet kanskje med unntak av stone giants som skal ha vært viktige for bekjempelsen av en gnomisk borg under den første krigen (kilde: Lutriandil Kolagoin)
Som følge av at tunge ryttere ble mer og mer vanlige i sørlandene fra Monaserats grunnleggelse ble flere typer polearms mer og mer vanlige i sør for de som ikke hadde råd til tungt infanteri. Denne utvikklingen førte i sin tur til tyngre ryttere (og full plate) som igjen ble besvart med mer effektive typer polearms.
Spesielle våpen som repeating cros bow og double bladed sword ble ikke tatt i bruk før mot slutten av muertikrigen. Dwarven ugrosh, gnomish hooked hammer, dire flail og orc double axe antas å være noe tidligere som svar på lokale behov for våpen til kriger i utgardsfjellene mellom orcer/ ogrer og dverger/gnomer.
Magi
Man vet at fireball, deleayed blastfireball, teleport, detect magic, anti magic field, lightningbolt, magic misile og enervation var i bruk ved den første krigens slutt. Spesielle spells med navn etter magikere fra andre primes er senere kommet til sammen med wish. Man vet at det under den første krigen foregikk intens utforskning på begge sidene for å finne spells som kunne gi den ene eller andre siden et overtak og mange av de vanligste offensive spells er antagelig fra denne tiden. Mer fredelige spells som mending og unseen servant antas å være av en senere dato. Nærmere data finnes kanskje i Nehrgaltårnet om utvikklingen i spells.