god of Love and Loyalty
Spheres: Chaos, Good, Healing, Luck
Kjærlighetsguden og Vitas konsort fallt noe i skyggen etter Muertikrigen. Oppmuntrende til passiv motstand og ikke vold, føltes dens politikk vikelighetsfjern og naiv for de som ble utsatt for krigens redsler. Samtidig er schismaet mellom de som forfekter en ren ikke-kroppslig kjærlighet og de som betrakter kjærlighet som også en kroppslig og jordnær ting blitt større. Den førstnevnte fraksjonen henter hovedsakelig sine medlemmer fra adelsfamilier og rike kjøpmenn, mens de prestene som står for det andre synet først og fremst er rekrutert fra almuen. Slik er det blitt fraksjonen for subtil kjærlighet som dominerer i kraft av større resurser og ved å kunne dra støtte fra de mer inflytelsesrike stendene.
Ytterligere problemer kom ikke lenge etter krigen da Mandos landet som hovedtempelet ligger i (byen Bel) ble kastet ut i borgerkrig. Konflikten i seg selv påvirket de av presteskapet som kom fra lav byrd lite. En annen sak var det med de av adelsslekt hvis familier kriget mot hverandre (ikke spesielt gunstig for en ikke volds tro).
Ingen er yppersteprest for øyeblikket.
Amorus er ikke kjent for å gjøre seg bruk av materielle manifestasjoner, men heller opptre i folks drømmer. Når det likevel kreves er det en form lik hans egen som dukker opp. Denne avataren er sagt å være ubeskrivelig vakker å se på, så vakker at ingen klarer å holde øynene på ham og med et så spesielt utseende at man glemmer detaljene og bare blir sittende igjen med en følelse av kjærlighet til livet og omgivelsene. Amorus avatarer kjemper ikke og flykter hvis angrepet. Amorus er heller ikke en hevngjerig gud og unnviker konfrontasjoner hvis han kan.
Troen er forbudt ved lov over hele keiserriket