Nova Liana

Denne øya har rikt jordbruksland. Få besøkte øya eller viste om at den eksisterte. Befolkningen, kortvokste, men kraftige mennesker levde sitt liv uten mye forstyrrelser fra omverden. Kort tid etter Krigen mot det Onde ble den og byen på nordspissen av øya annektert i all hemmelighet fra resten av verden. Stormesteren av Paladinus Lux, av sine egne kalt Den Evige, forutså at ordenen snart trengte ett nytt tilholdssted. Flest mulig av ordenen, paladiner, rekrutter og riddere, ble overført til Nova Liana, helt til Den store Forfølgelsen satte en stopper for det. Resten av ordenen ble tatt til fange eller spredt rundt omkring uten kontakt med moderordenen.

På øya har paladinene etter hvert befestet flere punkter, spesielt godt forsvart er byen Nova Liana som enkelte steder har en trippel mur. Denne muren er bygd for å tåle bombardement av kanoner (en teknologi de foreløbig har enerett på) med en myk kjerne innenfor det hardere ytre steinlaget med enkelte steder triple vollgraver og flere lag med murer. Ved hjelp av mester Clubbfoot, en genial gnom, har man også lagt til kanoner og andre finesser på murene. Denne foreløpige monopolsituasjonen på kanoner har ført til et nytt skipsdesign, med raskere skip og flere kanoner på hver side. Det har også ført til en massiv rekrutering av magikere og andre som er i stand til å bruke fireball wands. Utenfor øya er paladinene i dag kjent som Sjørøverne fra Østøyene. De stopper alle skip de kommer over fra fastlandet i nord, da de vet at det er ondskapen som styrer landet. De få skipene som kommer fra Nordlandene får fortsette hvis de ikke er åpenbart onde (slavehandlere, pirater etc). De har etter hvert blitt svært rike, men har vansker med resurser til våpen. Byen er styrt av rådet med representanter fra hver underorden fra stormesterens palass som er site forsvarsskanse på toppen av byen.

Utenfor byen i Nord ligger et rikt jordbruksland. Der ligger også steinbruddet der steiner til murer og kanonkuler blir utvunnet. Arbeidskraften i steinbruddene er straffanger av ond overbevisning fanget på sjøen eller fengslet av byens ordensvern. Her kommer også en og annen fange som ikke har funnet noen plass andre steder. Fangene får godt med mat og drikke og blir relativt pent behandlet til straffanger å være.

Byen er delt inn i en større del for innbyggerne og en mindre del for paladinene og deres underordener. Det er egne templer for Amorus, Vita, Ea og Amorus, men clerics av andre gode/nøytrale overbevisninger finnes også i mindre shrines. Her finnes også en alchymists guild, artisans guild, smeder, lærarbeidere, eventyrerguild, vertshus og andre nyttige butikker og håndverkere. I paladinenes del er det egne Inns for rekrutter, riddere og paladiner fra de forskjellige delene av Midtlandia. Den minste er Inn of North, få paladiner ble hentet herfra og rekruteringen nordfra foregår stort sett fra infangetagne skip. Den største er Inn of Monaserat som foruten å være det mest folkerike landskapet også er der fokus var størst på å forflytte ordenens medlemmer. Kjernen i den indre delen av byen er stormestesterens festning. Bare en liten del er viet stormesteren, resten er til rådet, diverse administrasjon, forsyningsnemnd og andre funksjoner.

6000 innbyggere. mixed 70% human, 10% dwarves, 5 % gnomes, 5 % elves, 10% other; Wealthy town, 20 000 gold limit, AL: L/LG

Spesielle innbyggere:

Durn Clubfoot. Gnomisk oppfinner og alchymist.

Mester Viran, Human Cleric of Amorus, har ansvar for byens sykehus.

Mester Riana, Kazdilcleric/ftr med ansvar for forsyninger og logistikk for byen.

General Turgon, Kriger fra nordlandene, ansvar for landhæren

Admiral Vikarius, human wizard, ansvar for flåten.

Mester Kiara, human wizard, ansvar for utdanning og å delegere magibrukere innen hær og marine.

Mester Kartun, human rogue, spymaster.

Den evige, human paladin med bare ett øye, grandmaster.