Oppgaver og status

Oppvekst- og kulturavdelingen er organisert i seks områder: Grunnskole, Barnehage, Barne og familie, Kultur, Flyktning og Barnevern.

Grunnskoleområdet består av tilsammen 22 grunnskoler i Bodø, hvor det på skoler med barnetrinn også er skolefritidsordning. På 4 av skolene er det også barnehager. I tillegg er også Bodø Kulturskole, Bodø voksenopplæring og Bodø Naturskole organisert innenfor område grunnskole.

Barnehageområdet består av 18 ordinære kommunale barnehager. I tillegg er det 4 barnehager i oppvekstsenter som er organisert under grunnskolekontoret.

Barne- og familieenheten er en flerfaglig enhet som består av Helsestasjon-, skole- og migrasjonshelsetjenesten, Ergoterapi- og fysioterapitjenesten, Psykisk helsetjeneste, Pedagogisk psykologisk tjeneste, Spesialpedagogisk fagteam og Utekontakten.

Kulturområdet består av seksjonene Ung kultur og idrett og friluftsliv. Det er to virksomheter tilknyttet området; Bratten aktivitetspark og Stormen bibliotek. Kulturområdet har også rådgivere innenfor allmenn kultur, musikk, bygnings- og kulturminnevern.

Flyktningkontoret er organisert i henhold til spesialistprinsippet. Tjenesten består av avdeling for bosetting, avdeling for kvalifisering og driftsseksjon, i tillegg til prosjektorganisering av arbeid med integreringsmottak. Flyktningkontorets formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.

Barneverntjenesten er organisert i henhold til spesialistprinsippet. Tjenesten er inndelt i følgende seksjoner:

  • Mottak / Vakt - Alle aldersgrupper

  • Omsorgsseksjonen - De som bor i fosterhjem og noen i institusjon

  • Ungdomsseksjonen - De fra 12 år og oppover

  • Barneseksjonen - Fra 0 år og opp til cirka 12 år

  • Ressursteamet - Forebygging og foreldreveiledning

  • Bo- og nærmiljø - Etterverntiltak, Foyer og DUE

Gode resultater

Bodø kommune har sammenlignet med andre kommuner (Ref. Agenda Kaupang, KOSTRA, Skoleporten, Kommunebarometeret) gode resultater både når det gjelder trivsel, grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Tilsvarende viser resultat fra foreldreundersøkelsen i barnehagene at det er en høy grad av tilfredshet blant brukerne av barnehagetilbudet.

På driftssiden er de kommunale barnehagene i Bodø blant landets mest kostnadseffektive samtidig som man også ligger på topp med hensyn til andel av barn i alderen 1-5 år som benytter seg av barnehagetilbudet (dekningsgrad).

Ved oppstart av barnehageåret 2019/2020 drifter samtlige kommunale barnehagene i henhold til de vedtatte pedagog- og bemanningsnormene.

Grunnskolen i Bodø har en gunstig lærertetthet i klassene, men en økende andel av dette går til å dekke opp for at flere elever har behov for spesialundervisning.

Skolefritidsordningen er blitt billigere gjennom at prisene er blitt redusert med 9 % fra høsten 2019. Det er innført søskenmoderasjon og det er reduksjon i satsene ved lav inntekt.

Kulturskolen har fått tilført ressurser som gjør at aktiviteten kan økes. Den kulturelle skolesekken som hører hjemme på kulturskolen har aktiviteter rettet mot grunnskoleelevene. De statlige overføringene er økt og det har muliggjort en aktivitetsøkning også her.

Velutviklet kulturliv

Bodø kommune har gjennom lang tid lagt systematisk til rette for kulturaktivitet, kulturopplevelser, idrett og friluftsliv med stor innsats på nesten alle aspekter for barne- og ungdomsarbeid til kunst- og kulturformidling. Dette er begrunnelsen for at Bodø ble utnevnt til Norges kulturkommune i 2017.

På bakgrunn av dette arbeidet, og god ungdomsmedvirkning, er Bodø kommune nominert som årets ungdomskommune i 2019.

Alle kultursatsinger, og det aktive kulturarbeid som har blitt gjort i Bodø de senere år, har gitt byen selvtillit og grunnlag til å få status som Europeisk kulturhovedstad i 2024. Den fremtidige satsingen skal vise at Bodø er og utvikler seg som en av de mest spennende og nyskapende kulturbyer nasjonalt og internasjonalt. Kommunen vil sikre langtidseffekter i arbeidet med Europeisk kulturhovedstad 2024, herunder kulturell infrastruktur, nye samarbeidsstrukturer, inkludering, økt frivillighet og internasjonalisering. Kultursatsingen skal bidra til å øke attraksjonskraften overfor ungdom og unge voksne, og til å rekruttere kritisk kompetanse i næringsliv og samfunn.

Bodø kommune er tildelt status som Europeisk kulturhovedstad i 2024 (European Capital of Culture - ECoC). Siden 1984 har EU pekt ut europeiske kulturbyer, siden kalt kulturhovedsteder. Ideen er kultur, og ikke bare økonomi og industri, som drivkraft for sivilisert byutvikling.

Bodøs status som ECoC 2024 vil få effekter for hele Nordland, og det vil bli lagt vekt på både det kulturelle arbeidet som foregår i dag og det som skal skje i kommunen og fylket fram mot 2024 sammen med de arrangement og hendelser som skal foregå det aktuelle året. Selv om det er Bodø kommune som får statusen, er også fylkeskommunens plan- og strategiarbeid innen kulturfeltet, og den sammenheng dette har med kommunenes tilsvarende arbeid, av vesentlig betydning

På kort sikt blir det viktig å etablere driftsorganisasjonen for prosjektet - både bemanning og selskapsløsning. Grensesnitt mot kommuneadministrasjonen må gjennomgås. Finansiering må avklares, her nevnes spesielt den statlige medfinansieringen.

Trygge rammer

Barneverntjenestens største utfordring har i flere år vært å få ferdigstilt åpnede undersøkelsessaker til rett tid. Det er som hovedregel et krav om å ferdigstille en undersøkelse til konklusjon på hva som skal skje videre i saken innen 3 måneder. I visse tilfeller kan fristen utvides til 6 måneder etter godkjennelse fra Fylkesmannen.

Tjenesten har siden 2016 og frem til og med medio 2018 hatt et særskilt tett samarbeid med fylkesmannen for å lukke alle avvik, med særlig fokus på fristbruddene.

Et viktig myndighetskrav er at alle de barn og unge som tjenesten har ansvar for skal ha riktig antall oppfølgings- og tilsynsbesøk. Det jobbes målbevisst mot, og gjøres organisatoriske grep for å sikre dette, slik at innen rimelig tid forventer tjenesten å være i mål også her.

Barne- og familieenheten bistår barnehage og skole i systemrettet arbeid/helhetlig tenking rundt barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Enheten er kommunedekkende og yter tiltak både på det forebyggende, helsefremmende og behandlende plan. Utfordringene er å benytte disse støttefunksjonene til å hjelpe personalet i skolen med å løse utfordringene uten at det skal være behov for mer personale. Det jobbes tverrfaglig med å videreutvikle samarbeidstiltak for å sikre et oversiktlig og velfungerende system for tildeling av spesialpedagogiske ressurser til barnehager og skoler.

Utvikling antall bosettinger av flyktninger

Grunnet nedgangen i antall bosettinger de siste årene er inntektene til flyktningkontoret redusert med omlag 32 mill. kr sammenlignet med 2017. Det forventes ytterligere betydelig inntektsreduksjon i 2021 og 2022. Inntektsreduksjon salderes delvis gjennom reduserte variable kostnader som integreringsstønad og sosialhjelp, og nedtrekk i stillinger og annen ressursbruk knyttet til bosetting av flyktninger ved flyktningkontoret, helsesykepleiertjenesten, barnevern, skole og barnehage. Det gjenstår likevel en restutfordring på cirka 10 mill. kr som må innarbeides i løpet av 2020, eventuelt dekkes opp gjennom bruk av midler fra Flyktningefondet.

Voksenopplæringen har de senere årene fått redusert sine inntekter fra staten siden antall asylsøkere og bosatte stadig har blitt redusert. Voksenopplæringen forsøker å finne andre aktivitetsområder for å øke inntjeningen.