Sammendrag og hovedtrekk

Generelt

Arbeidet med økonomiplan 2020-2023 har pågått gjennom store deler av 2019. Utgangspunktet har vært bystyrets budsjett i PS 18/180 Budsjett 2019 og økonomiplan 2019 - 2022, punkt 9:

«Kommunal drift må tilpasses tilgjengelige økonomiske ramme. Rådmannen legger fram en sak som gir bystyret beslutningsgrunnlag til å velge de områder som skal gjennomgås og foreslått justert.»

Behovet for driftstilpasning ble i rådmannens forslag til budsjett 2019 beregnet som følger:

Dette behovet for driftstilpasning var beregnet for å oppnå balanse i fremtidige år. I henhold til handlingsreglene vedtatt av bystyret skal kommunen ha et årlig driftsresultat på om lag 70 mill. kr. Totalt tilpasningsbeløp ble dermed beregnet til 300 mill. kr, og rammene var at tilpasningen måtte gjennomføres i løpet av økonomiplanperioden.

Arbeidet med denne driftstilpasningen har pågått fra februar og frem til medio juni, med involvering av ansatte og tillitsvalgte. Som resultat av dette er det utarbeidet en mulighetsstudie som skisserer mulige driftstiltak på til sammen cirka 320 mill. kr. Formålet er at bystyret kan vurdere disse tiltakene i sitt videre arbeid med budsjettet.

Basert på mulighetsstudiet og det påfølgende arbeidet med budsjettet er effektiviseringskravene fordelt på avdelingene slik i dette forslaget til økonomiplan:

Enkelte av de foreslåtte tiltakene er allerede innarbeidet i rådmannens forslag til økonomiplan.

Grunnlaget for forslaget til økonomiplan 2020 - 2023 er vedtatt budsjett 2019 og økonomiplan 2019 – 2022 oppdatert med vedtak fattet i løpet av 2019, nye beregninger for felles inntekter og utgifter for 2020 (eksempelvis rente på lån, nye avdrag, nye avtaler mfl) og innmeldte behov for tjenesteøkning/justering.

Økonomiplanen synliggjør at omfanget av kommunens tjenesteproduksjon er betydelig høyere enn det staten legger til grunn i sine overføringer. Frie inntekter beregnet i statsbudsjettet 2020 er ikke tilstrekkelig for å dekke ordinær lønns- og prisvekst. I likhet med tidligere år legger regjeringen opp til at kommuner utnytter sitt effektiviseringspotensial, og forutsetter en årlig effektivisering på 0,5%.

For å sikre fremtidig økonomisk bærekraft for Bodø kommune og gode velferdstjenester for innbyggerne vil det være behov for ytterligere driftstilpasning fremover.

Bodø har ambisjon om å være en fremoverlent, innovativ og effektiv organisasjon med godt handlingsrom for utviklingsprosjekter og et godt tjenestetilbud. I denne økonomiplanen har rådmannen vernet om utviklingsprosjekter som Ny by-ny flyplass, Bodø europeisk kulturhovedstad, og Smarte satsinger.

I Nasjonal transportplan 2018-2029 inngår flytting av Bodø lufthavn og frigjøring av store arealer til byutvikling. Det er her lagt til grunn at finansieringen skal deles mellom staten, Avinor og lokale myndigheter gjennom fremtidig avkastning fra utvikling av eiendommen.

Regjeringen har skissert en løsning for lokal finansiering som er innenfor kommunelovens bestemmelser. Dette innebærer at samlet lokal finansiering anses som en investering som kan finansieres med egenkapital, lån og salg av eiendeler.

Den lokale finansieringen er knyttet til erverv av eiendom og bidrag fra Avinor for å flytte lufthavnen. Dette vil måtte realiseres i årene fremover/ved overtakelse av areal. Konsekvensene må derfor innarbeides i kommende økonomiplanperioder.

Saldering av økonomiplanen

Rådmannen har i dette dokumentet måttet håndtere behov for nye midler på 342 mill. kr i 2020, økende til 450 mill. kr i 2023. Tilgangen på frie midler er betydelig lavere, fra 83 mill. kr i 2020 til 86 mill. kr i 2023.

Rådmannen har hatt fokus på å saldere budsjett 2020 som tilsvarer økonomiplanens første år og som er forpliktende. Salderingen er inntil videre foretatt ved bruk av avdragsutsettelse og fondsmidler, til sammen 181 mill. kr. Utover dette har rådmannen beordret sin organisasjon en driftstilpasning på ytterligere 160 mill. kr. Halvparten av dette er fordelt mellom avdelingene etter fordelingsnøkkel brukt i Driftstilpasningsprosjektet og mulighetsstudiet. De øvrige 80 mill. vil organisasjonen måtte ta ved å redusere antall stillinger, fortrinnsvis gjennom naturlig avgang. Rådmannen har diskutert utfordringer med tillitsvalgte og det er allerede kommet forslag på hvordan arbeidet kan startes opp. Rådmannen erkjenner at arbeidet med stillingsreduksjon vil bli svært krevende, men nødvendig for å oppnå økonomisk handlingsrom for å håndtere fremtidige oppgaver.

Langsiktig bærekraft

Ny kommunelov har tredd i kraft 3. oktober. Et sentralt moment i den nye loven er tydeliggjøring av kommunens ansvar for å ivareta egen økonomi og handlingsrom på lang sikt. «Økonomiforvaltningen skal ha bestemmelser som stiller overordnede krav til styring og forvaltning av kommunens virksomhet og økonomi over tid», heter det i loven. Dette innebærer blant annet å lovfeste krav om at alle kommuner skal bruke finansielle måltall i økonomistyringen. Bodø kommune har i flere år hatt økonomiske handlingsregler, som oppfyller den nye kommunelovens krav til finansielle måltall. For å imøtekomme kommunelovens krav vil rådmannen i alle sine dokumenter vektlegge dette sterkere.

Tabellen under viser vedtatt målsetting og hva som foreslås i dette økonomiplanforslaget:

Indeks: Indeksen er kombinasjonen av handlingsreglene som viser hvilken tilstand kommuneøkonomien er i. Eksempelvis kan en kommune med en høy resultatgrad takle en økning i gjeldsgrad, mens en annen kommune med høy fondsgrad kan takle flere år med underskudd. Tilnærmingen innebærer at en indeks på 100 tilsvarer en sunn kommuneøkonomi. Handlingsreglene som nevnt over viser at kommunens økonomi forverres i økonomiplanperioden. Den vektede indeksen går fra et resultat på 91,3 til å havne helt nede på 84,3 i slutten av perioden. Forverringen skyldes en kombinasjon av voksende gjeld og høyere renter, samt utfordringen med å komme i et positivt driftsresultat.

Resultatgrad (netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt) skal være på minimum 1,75%. Resultatgrad er en av de viktigste indikatorer på kommunens økonomiske sunnhet og bæreevne. Den viser hvor mye kommunen har til disposisjon for eksempel til fondsavsetning (sparing) samt egenbidrag til finansiering av investeringer med mere.

Oversikten viser at beregnet resultatgrad forventes å være negativ i hele økonomiplanperioden. Dette betyr at kommunen bruker av fondsmidler for å saldere budsjettet, noe som strider mot statlig anbefaling og bystyrets eget vedtak. Rådmannen gjør oppmerksom på at resultatgraden er beregnet som om driftstilpasning allerede er innfridd. I praksis betyr det at resultatet er svakere en tallene gir inntrykk av.

Gjeldsgrad viser lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter. Statens anbefaling er 75 % for hele låneporteføljen, Bodø kommune har satt målet til 85 %. Hvis ikke investeringsnivået i den kommende økonomiplanperioden reduseres vil gjeldsporteføljen øke til 133,2 % av brutto driftsinntekter i 2023. Det er en økning i forhold til 2019 på 22,3 %. Dette er ikke mulig å finansiere med dagens inntekter. Selv om bystyret finner midler til å betjene renter og avdrag vil det ikke være midler til aktivitet i nye bygg eller finansiere drift som følger av investeringene. Rådmannen foreslår derfor en gjennomgang og revurdering av kommunens investeringsplan med tanke på å gjenopprette økonomisk handlefrihet i kommunen. Dette vil bli fremmet som egen sak for bystyret i mars 2020.

Fondsgrad (andel av ubundne driftsfond i forhold til brutto driftsinntekter) er også lavere enn vedtatt nivå. Nivået på disposisjonsfond avhenger av om kommunen klarer å oppnå en tilstrekkelig positiv resultatgrad. Fondsgrad er et mål på nivået på disposisjonsfondet over tid slik at Bodø kommune kan:

• Ha en buffer mot uforutsette hendelser.

• Sikkerhet mot plutselige renteøkninger.

• Handlefrihet til å gripe de muligheter som byr seg.

• Egenkapital til fremtidige investeringer

Slik det framkommer av denne økonomiplanen vil kommunen ikke klare å sette av midler til disposisjonsfond, slik at kommunen kan øke sin buffer mot uforutsette hendelser.

Belastningsgrad er renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter. Vedtatt mål for Bodø kommune er 11 %. Kommunen vil bruke mer av frie midler til å betjene renter og avdrag i kommende økonomiplan. Årsaken til at 2020 kommer så bra ut er avdragsutsettelse på rundt 121 mill. kr. Dersom kommunens inntekter ikke kan økes, må kommunen bruke mindre inntekter til direkte tjenesteproduksjon. Rådmannens anbefaling er å redusere investeringsnivået for å redusere lånekostnadene.

Rådmannens forslag til fordeling av nye midler mellom kommunens avdelinger

Diagrammet ovenfor viser fordeling av nye midler mellom avdelingene i økonomiplanperioden, eksklusive pris- og lønnsvekst. De alle fleste avdelingene vil få lavere ramme i de neste 4 år. Dette er i tråd med tidligere vedtak om redusert drift, spesielt innenfor stab- og støttefunksjoner. Det er kun utbyggings- og eiendomsavdelingen som får økt sine budsjetter i hele perioden. Dette er i tråd med vedtaket om å redusere vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg.

Forslag til videre arbeid med driftstilpasningen

Økonomiplanen bærer preg av stort behov for driftstilpasning. Kommunens inntektsgrunnlag er redusert i løpet av de to siste år bl. a ved reduksjon i eiendomsskatt, mens nivået på tjenesteproduksjonen er uendret. Bodø kommune har i de siste årene fått mer inntekter gjennom økt skatt. Disse er i stor grad brukt på å enten opprettholde eller øke tjenesteproduksjon og i mindre gard satt av på fond. Kommunens skattenivå budsjetteres i 2020 på 96% av gjennomsnittet, mens dette tidligere har vært på mellom 93 og 94 %.

Effektiviseringskrav vedtatt i økonomiplan 2019-2020 vil ta 4 år å effektuere, mens ubalanse mellom inntekter og kostnader oppstår allerede fra 2020. Dette innebærer at rådmannen midlertidig må finansiere tiltakene i påvente av å få utredet langsiktige tiltak som gir effekt på sikt. Dette tærer på kommunens sparte midler som i løpet av 2020 og 2021 vil bli tømt dersom det ikke gjøres store driftsendringer. Budsjettert nettodriftsresultat er negativt og gir ikke muligheter for fondsbygging.

Rådmannens organisasjon har utarbeidet tiltak for reduksjon av drift. Noen av tiltakene er innarbeidet i dette økonomiplanforslaget. Blant annet har rådmannen ambisjon om å redusere sin stab med 2 toppledere og 3 mellomledere fra 2020.

Rådmannen anbefaler videre at bystyret tar en gjennomgang av investeringsplan og vurderer muligheten for å redusere investeringsnivået for å få mindre økonomisk belastning på drift. For å gi folkevalgte tilstrekkelig beslutningsgrunnlag vil det i bystyremøtet i mars bli lagt frem en sak som synliggjør mulighetsrommet og konsekvenser for drift dersom vedtatte investeringsprosjekter utsettes eller skyves ut i tid.

Behovet for driftstilpasningen i dette dokumentet øker utover det som er vedtatt i økonomiplan 2019- 2022. Dette skyldes økt behov tjenesteyting og for få inntekter for å finansiere disse.

Driftstilpasning i økonomiplan 2020-2023 er beregnet slik:

I 2020 er behovet for driftstilpasning løst ved å bruke engangstiltak, samt å fordele innsparingstiltak til avdelingene. Som vi ser av tabellen over, så er det et restbehov for driftstilpasning i årene 2021-2023. Dette kommer som følge av at tidligere effektiviseringskrav ikke er løst, samt at fordelte innsparinger trappes opp i perioden.

Restbehovet for driftstilpasning forutsetter at de fordelte innsparingskravene til avdelingene (i størrelsesorden 300 mill. kr i 2023) blir løst etter plan. For 2023 må dermed driften ytterligere tilpasses med 70 mill. kr.