Oppgaver og status
Helse og omsorgsavdelingen består av tjenesteområder innenfor Institusjoner, Hjemmetjenesten, Miljøtjenesten, Tildeling, Helse, NAV OG HO øvrig.
Helse- og omsorgsavdelingen tilbyr et mangfold av tjenester som leveres hele døgnet og som i hovedsak er hjemlet i lover og forskrifter. Tjenestene er i hovedsak vedtaksbetinget og tildeles ut fra en individuell vurdering med mål om å nå tidligere funksjon eller så nært ønsket funksjonsnivå som mulig.
Stor vekst i oppgaver innenfor helse og omsorg.
Helse og omsorg står ovenfor en meget stor og krevende vekst i behovet for HO-tjenester fremover i samsvar med den demografiske utviklingen i Bodø. Dette vil medføre store faglige og økonomiske utfordringer i økonomiplanperioden og fremover.
Agenda Kaupang påpeker i sin rapport «Økonomianalyse Bodø kommune 2018» at veksten med tanke på demografikostnader er “klart størst for pleie- og omsorgstjenestene med en økning av behovet på 33 prosent frem til 2029”. De påpeker videre at innen 2040 vil behovet for pleie og omsorgstjenester øke med 204 %. Agenda Kaupang påpeker også at det vil være viktig at Bodø kommune de nærmeste årene klarer å øke kapasiteten på boliger med heldøgns omsorgstilbud, for å dempe den fremtidige veksten i behov for sykehjemsplasser. Denne dreiningen av tjenester til lavere nivå i omsorgstrappen/hjemmetjenesten vises tydelig i de innmeldte behovene i denne økonomiplanen, hvor blant annet midler for å møte veksten innenfor ABF-området vil være en vesentlig prioritering.
SINTEF Helse har utarbeidet framskrivning av tjenestebehov i tråd med den demografiske utviklingen i sin rapport «Helsetjenester til befolkningen i Bodø kommune» (PS 19/33). Den viser at i løpet av 2025 vil antall brukere som har behov for langtidsopphold i sykehjem øke med 26 %. Antall brukere med behov for korttidsplasser vil øke med 30 %. Innen 2030 vil det være en generell økning på mellom 30 – 60 % brukere/pasienter i pleie- og omsorg.
Frem til 2040 vil behovet for langtidsopphold i institusjon, plasser for dagopphold og tidsavgrensete opphold for utgreiing/behandling øke med mer enn det doble av hva dagens nivå. Det betyr at dersom det i 2040 skal tilbys den samme prosentandel antall personer langtidsplass i sykehjem som i dag så må det bygges og rekrutteres personell til et nytt sykehjem med 100 plasser hvert femte år fremover.
KOSTRA viser at Bodø kommune er betydelig dyrere per plass i sykehjem og øvrige institusjonsplasser, dette blir nå satt fokus på og det foreslås reduserte pleiefaktorer for å kunne få kostnadene ned mot et snitt i Kostragruppe 13.
Frem til 2024 planlegger Bodø kommune å bygge 8 nye sykehjemsplasser tilpasset pasienter med utfordrende adferd. For disse plassene er driftskonsekvensen revurdert for å sikre at man klarer å oppnå en lavere kostnad per plass i øvrige sykehjem i fremtiden. Dette vil være viktig steg i riktig retning for å kunne dempe de fremskrevne demografikostnadene innenfor PLO i Bodø kommune (se figur 9). Denne endringen i bemanningsfaktor vil også gjøre kommunen bedre rustet til å realisere de nye sykehjemsplassene det vil bli behov for, og som blant annet er foreslått realisert i nytt helsehus og skal svare for deler av behovet man ser for nye plasser i 2030.
Økningen i antall brukere/pasienter vil medføre økte kostnader gitt at dagens tjenestenivå opprettholdes.
Disse demografiske framskrivningene tar ikke høyde for økninger i oppgaver knyttet til overføring av stadig nye oppgaver fra spesialisthelsetjenestens og over på kommunene, medisinske fremskritt som gjør at kravene til forsvarlige og gode helsetjenester vil øke og heller ikke innbyggernes økte forventninger til kvalitet i tjenestene i fremtiden.
Krevende kamp om arbeidskraft. Det er allerede nå et kritisk behov for å stabilisere og øke den sykepleiefaglige kompetansen i samsvar med demografiutvikling og økt ansvar for pasientgrupper med omfattende medisinskfaglige utfordringer. Samtidig er sykepleierkompetanse den mest krevende yrkesgruppen å rekruttere fremover for kommunen. Det samme gjelder helsefagarbeidere og leger. Det viktigste avdelingen kan gjøre for å lykkes med å rekruttere disse kompetansegruppene er å tilby attraktive fagmiljøer og gode arbeidsvilkår. Samtidig som det arbeides hardt for å rekruttere og beholde kompetanseansatte må utdanningskapasitet i regionen påvirkes, og se på muligheten for å vri oppgaver til andre yrkesgrupper som er lettere å rekruttere.
KS har beregnet at årsverksbehovet innen Helse- og omsorg vil øke med 30 % frem mot 2030 generelt i Norge.
HR-kontoret i Bodø kommune har beregnet, på bakgrunn av demografiendringer, at Bodø kommune trenger mellom 70 - 75 nye sykepleiere hvert eneste år frem til 2023. Konkurranse om arbeidskraft og kompetanse innen helsetjenestene vil bli sterk i årene fremover. Det er behov for å utvikle faglige større arbeidsmiljø som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft, samtidig som det utvikles tjenesteløsninger som krever færre årsverk per tjeneste enn det som ytes i dag.
I rådmannens budsjettforslag foreslås å videreføre den økonomiske rammen av heltidskultur i dagens omfang. Avdelingen har opprettet et heltidskulturprosjekt hvor representanter for tillitsvalgte, ansatte og ledere deltar. Prosjektet vil se på alternative tilnærminger som sikrer forsvarlige kvalitet for brukere og pasienter, som i tilstrekkelig grad imøtekommer ansatte og som gir bærekraftige løsninger for kommunen.
Gjennom arbeidet med å videreutvikle heltidskultur i Bodø kommune, vil avdelingen utrede en mulig etablering av bemanningskontor. Hensikten med et bemanningskontor er å sikre kontinuitet og kvalitet i tjenesten gjennom å formidle riktig personell til riktig tid. I et bemanningskontor vil kvalifiserte ansatte tilbys heltidsstillinger ved at de aksepterer å arbeide ved flere avdelinger. Målsetning med et slikt kontor er å kunne opprettholde grunnbemanningen i alle enheter ved fravær og sikre økt kvalitet, stabilitet og kontinuitet i tjenestene til brukerne.
Et bemanningskontor vil kunne arbeide målrettet med kompetanseutvikling og gi arbeidsgiver muligheter til en strukturert disponering av nødvendig og etterspurt helsefaglig kompetanse der hvor denne trengs mest. Det vil være både utfordringer og muligheter ved en slik etablering, og det blir viktig å få med seg erfaringer fra andre organisasjoner som har etablert slike bemanningskontorer eller ressursbaser. Avdelingen har de senere år brukt mye ressurser på kjøp av kostbare private vikarer. Utredning av et mulig bemanningskontor vurderes derfor som et av flere viktige grep for å sikre heltidskultur og bærekraftige tjenester i fremtiden.
Økte oppgaveskyv fra spesialisthelsetjenesten.
Bodø kommune opplever at flere pasienter overføres fra spesialisthelsetjenesten, samtidig som disse pasientene har mer krevende og sammensatte diagnoser. Som følge av endret prioritering i sykehusene, med bl.a. mer poliklinisk behandling og kortere liggetid, har kommunene fått flere oppgaver knyttet til oppfølging og viderebehandling etter sykehusoppholdene.
Disse nye pasientoppgavene fordrer økt tilgang særlig på leger og sykepleiere utover de rene demografiske framskrivninger. I dag har Bodø kommune utfordringer knyttet til legedekningen, men de siste årene er det brukt øremerkede midler til å øke rekrutteringen av leger, noe som gir effekt på kvalitet og kapasitet både i institusjonstjenesten og fastlegetilbudet.
I 2019 fikk kommunene ansvar for betaling for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette har medført økte utgifter. I tillegg har endringer i psykisk helsevernlov vedrørende denne pasientgruppens samtykkekompetanse medført at alvorlig psykisk syke innbyggere som tidligere ville mottatt tvunget psykisk helsevern og tvangsbehandling i spesialisthelsetjenesten nå selv skriver seg ut og returnerer tilbake til kommunene uten videre behandling. Dette medfører økte og mer komplekse oppgaver for fastleger, oppfølgingstjenesten og pårørende.
Bodø kommune har et meget godt samarbeid med NLSH, men det er ønskelig å forsterke samhandlingen på dette punktet iht. inngåtte avtaler.
Økonomiske rammer setter nye krav til bærekraftige tjenestenivåer. Avdelingen har i 2019 forsterket rapportering og månedlig oppfølging på økonomi og iverksettelse av nødvendige tiltak for å drifte innenfor tildelte rammer i hele organisasjonen. Avdelingen skal fremover sikre at det i hele organisasjonen er en tydeligere forståelse for hva som gir bærekraft når fremtidens tjenestetilbud skal utformes.
Avdelingen er forberedt på den endringsprosess som de økonomiske utfordringene nødvendiggjør, hvor omstilling av personale er et sentralt element. Det er urealistisk å kunne håndtere de økonomiske utfordringene kun gjennom å effektivisere tjenestene. Det er i tillegg behov for å redusere aktivitetsnivået gjennom å redusere nivå og omfang av tjenester. Det må påregnes at det tar noe tid før den økonomiske effekten av dette arbeidet fremkommer i form av færre årsverk og lavere driftskostnader.
Fremtidige bærekraftige tjenester forutsetter driftseffektive bygg.
Bodø kommune må prioritere tydeligere. Avdelingen har kommet langt i utviklingen av helse - og omsorgstjenestene, i tråd med nasjonale og kommunale føringer. Det har vært satset mye på å utvikle arbeidet med forebygging og tidlig innsats, og det arbeides ut fra en helhetlig tilnærming som skal bidra til egenmestring, økt livskvalitet og ivaretakelse av egne ressurser for å opprettholde funksjonsnivå så lenge som mulig. Samtidig er det slik at det gjenstår mye arbeid før avdelingen har lyktes med å utvikle og vri tjenestetilbudet slik at det bedre samsvarer med fremtidens voksende utfordringer.
Avdelingen opplever et økende behov for behandlende og akutte helsetjenester som er lovpålagte og krever ressurser her og nå, samtidig som det er nødvendig å prioritere forebygging og tidlig innsats som gir mulig resultater i fremover i tid. Dette utfordrer de økonomiske rammene. Både for den enkelte innbygger og for kommunens samlede ressursinnsats vil man fremover være avhengig av å lene oss på dokumentert kunnskap om effektene av tiltakene og nytten for den enkelte for å sikre effektiv ressursbruk.
Blankholm-utvalget har levert den offentlige utredningen (NOU) "det viktigste først", som er den første utredningen om prioritering i kommunehelsetjenesten. Kommunene skal nå kort fortalt prioritere tiltak etter tre kriterier: Nytten av tiltaket, ressursbruken og alvorligheten i tilstanden som tiltaket skal avhjelpe. Disse prioriteringskriteriene skal avdelingen fremover aktivt bruke i vår tjenesteutvikling.
Velferdsteknologi/e-Helse. Bruk av velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgsavdelingen har hatt stort fokus gjennom flere år. Dette er løsninger som skal bidra til å sikre en økonomisk bærekraftig helsetjeneste i kommende år. Fokus framover vil i større grad være knyttet til etablering av innovative helseløsninger som gir mulighet for at helsetjenester som i dag utføres i sykehus eller i kommunale institusjoner/sykehjem, kan utføres i brukeren/pasientens eget hjem. Satsingen på disse nye innovative helseløsningene er i Bodø kommune samlet under Smart Helse, og er initiert med utgangspunkt i Innovasjonsutvalgets rapport (PS 64/2018) der helse er tatt fram som en av fire pilarer i Bodø 2050 – Ambisjoner for framtiden. Etablering av et Helsehus vil legge til rette for felles satsing på nye økonomisk bærekraftige helseløsninger, og bli en arena som forener både spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, utdanning, forskning og næringsliv.
Innovasjon- og utviklingsarbeid knyttet til nye velferdsteknologiske løsninger er ressursintensivt. Avdelingen satser betydelige midler for å være en innovativ aktør på nasjonalt nivå. Gevinstrealisering av denne satsningen er utfordrende fordi flere av løsningene enda er i en utviklingsfase, noe som gjør implementering i ordinært tjenesteforløp krevende. Dette er en nasjonal utfordring i kommunesektoren. På grunn av et krevende økonomisk utfordringsbilde vil avdelingen fremover i større grad nøye vurdere mulig gevinstoppnåelse i forhold til innsats og ressursbruk.