Uke 43

 En verden uten eiendomsrett?

Bitcoin kan omdefinere vårt økonomiske verdensbilde ved at eiendomsretten forsvinner.

Eiendomsrett betyr vanligvis at man har noe (hus, bil, pengesum) i sin personlige varetekt, eller den kan overdras til andre (f.eks. til en bank som pant for et lån).

Artikkelen "The Math Behind Bitcoin" forklarer bl.a. at Bitcoin ikke eies av noen eller lagres noe sted, hverken sentralt eller desentralt. De finnes kun i form av en distribuert hovedbok kalt "block chain". Denne er åpent tilgjengelig hos blockchain.info. Å "eie" en bitcoin innebærer kun at man har en rettighet til å lage en post i blockchain som overfører denne retten til en annen. Denne rettigheten tildeles som en adgang til et ECDSA-sett (Elliptic Curve Digital Signature Algorithm) privat-/offentlig krypteringsnøkler.

Krypteringsalgoritmene virker ganske innfløkte, men jeg antar at de er ganske sikre siden de ennå ikke har blitt hacket (det hadde blitt blåst stort opp).

Matt Ridley har også skrevet om Bitcoin på sin blogg.

Franz Hörmann betrakter penger som individets grensesnitt mot samfunnet, dvs. vi får noen penger (rettigheter) når vi yter noe til samfunnet og betaler noen penger når vi tar imot noen ytelser fra samfunnet.

Digitalborgerskap i Estland

Som første land i verden inviterer Estland personer til å få digitalsignatur og dermed kunne bruke Estlands digitale infrastruktur. Dette omfatter ikke fysisk oppholdstillatelse, men man kan starte firma og dra nytte av Estlandslave selskapsskatt.

Version2 skrev om saken med lenke til informasjonsbrosjyre fra Estland (vedlagt).

I Uke 11 skrev jeg litt om det lille landet i den digitale skyen.

Det misforståtte demokrati

Josiah Ober ved Stanford University forklarer i Stanford Report at ordet "demokrati" er dannet av "demos" og "kratos" som kanskje ikke betyr "folkemakt", men "folkets evne til å skape noe sammen"? En artikkel er vedlagt.