Uke 23
Gigabit? MD/s = Mer Drit per sekund
GigaOM hadde en artikkel om netthastigheter på Gb/s og viste til eksperimenter som Springnet og GIGATANK i hhv. Springfield, MIssouri og Chattanooga, Tennessee.
Det er greit å tenke seg hvordan Gb/s-nett vil gjøre det mulig å drive store, desentrale organisasjoner i sanntid med store informasjonsmengder (hvIs det er behov for det).
Den lettvinte bruken vil neppe avstedkomme mer enn mer drit per sekund, f. eks. en million TV-kanaler som sender gamle repriser samtidig, i stedet for bare 1000 slik det er nå.
De frie forskerne
Mange steder rundt om i verden finnes forskningsfellesskaper der "amatører" kommer sammen rundt felles interesser.
Videnskab.dk skrev om fenomenet i forbindelse med ESOF 2014 Science in the City -festival i København, der bl.a. Kopenlab skal delta.
På Engelsk kalles fenomenet "DIY Research&Development", og det er i ferd med å bli en bevegelse, se bl.a. vedlegg.
Det finnes nettsteder som R&D-I-Y, det skrives artikler i WIRED, og det dukker opp på YouTube. Selv tidsskriftet Nature skriver om "The DIY-dilemma".
dessverre er allerede begrepsforvirringen i gang; Wikipedia bruker "DIY Research" synonymt med "DIY Market Research" på amerikansk kremmervis.
Likevel tror jeg at amatørene som gjør noe fordi de elsker det, kan arbeide med langsiktig nysgjerrighet.
Slik kan de bli spenstige konkurrenter til forskerhorene i universiteter og forskningsråd som kun arbeider mot betaling og fasit.
The Guardian skriver om 'DIY labs offer an agile alternative to university-based research' 16. juni 2014.
Hånd, hode og hjerte
Håndskriving er nok en utdøende ferdighet. Heldigvis, vil vel mange si i en tid da penn og blyant erstattes av tastatur og underskrift erstattes av PIN-kode.
Vi som minnes blekkhus og pennesplittens besværligheter samt debatter om form- eller løkkeskrift må nok bare innse at slaget er tapt. Mon tro om ikke annet går tapt også? Den intime koblingen mellom håndens møysommelige bevegelse og hjernens forming av ord forsvinner, og dermed en vesentlig stimulans i oppøving av hukommelse, tenkning og kreativitet. Det samme gjelder forøvrig tegning og annet håndarbeid hvor store deler av sanseapparat og nervesystem aktiviseres.
Dette er temaet i en artikkel som nylig sto i The New York Times: "What’s Lost as Handwriting Fades".All mental og fysisk trening og læring er slitsomt. Hvis ikke, har den liten effekt! Fysisk og mental latskap resulterer i forfall.
Det fysiske forfaller er allerede godt synlig i store deler av den overutviklede verden. Nå står det mentale forfallet for døren: læring skal være lettvint og gøy, data skal inn allerede i barnehagen.
Økonomen Leif Johansen sa det slik: "Verden er dessverre ikke slik innrettet at den letteste veien leder i riktig retning". Jeg tror at man gjør barna og samfunnet en bjørnetjeneste ved å legge til rette for at all "læring" skal være "smart", lettvint og gøyal. Dette er lureri på linje med slankeplaster!
Den sveitsiske pedagogen Johann Heinrich Pestalozzi (1746-1827) brukte en helhetlig tilnærming for å sette menneskene i stand til å kunne klare seg selv. derfor arbeidet har for å fremme intellektuelle, moralske, religiøse, og manuelle ferdigheter for barn innenfor alle områder på en harmonisk måte. Arthur Brühlmeier har skrevet verket Head, Heart and Hand - Education in the Spirit of Pestalozzi.