Uke 31
Kvantekatten
Chesire-katten i eventyret om Alice i Eventyrland er slik at den kan forsvinne, mens smilet blir tilbake, dvs. objektet katt adskilles fra egenskapen smil.
Dette kan være et kvantefenomen ifølge ScienceDaily som rapporterer om forsøk utført ved det tekniske universitetet i Wien (artikkel fra Nature er vedlagt). Ved hjelp av en eksperimentell teknikk (neutron interferometri) har man klart å skille elektronet fra dets spinn (magnetisk momentum)
Kvantestier
På tilsvarende måte som mennesker og geiter, ser det ut til at kvantefenomener foretrekker snarveier. Fra klassisk mekanikk kjenner vi prinsippet om minste motstand/virkning. Nå ser det ut til at også kvantepartikler har foretrukne veier mellom ulike kvantetilstander. ScienceDaily skriver om eksperimenter som har påvist dette. En artikkel fra Nature er vedlagt.
Winograd-skjema-utfordringen
Denne utfordringen er omtalt i IEEE Spectrum (se vedlegg).Turing-testen er en velkjent for å prøve om en datamaskin utviser intelligent adferd.
Den går i prinsippet ut på at et menneske kommuniserer skriftlig med en "agent" (menneske eller datamaskin) uten å se vedkommende. Hvis man ikke kan avgjøre om den man kommuniserer med er menneske eller maskin, kan maskinen hevdes å vise intelligent adferd ("tenke") i denne snevre forstand.
Turingtesten har noen vesentlige svakheter (se vedlegg), bl.a. at "maskinen" kan være et menneske eller et program som lurer brukeren til å tro at det er et menneske.
Winograd-skjema er oppkalt etter professor Terry Winograd ved Stanford University og er en enkel øvelse i leseforståelse fulgt av et enkelt binært spørsmål.
Eksempler:
Pokalen fikk ikke plass i den brune kofferten fordi den var for stor.
Hvilken var for stor?
Svar 0: pokalen
Svar 1: kofferten
Linda passet på å takke Anne for all hjelp hun hadde ytt.
Hvem hadde ytt hjelp?
Svar 0: Linda
Svar 1: Anne
Winograd-skjema følger visse regler:
To parter nevnes i en setning av substantivutsagn . De kan være to menn, to kvinner, to livløse objekter eller to grupper av mennesker eller gjenstander.
Et pronomen eller eiendomspronomen er brukt i setningen som referanse til en av partene, men er også av riktig type for den andre part. I tilfelle av hanner, er det "han/ henne / hans"; for kvinner, er det "hun / henne / hennes"; for livløse objekt det er "det / den / det"; og for grupper det er "de / dem / deres."
Spørsmålet innebærer å fastslå referent for pronomenet eller eiendomspronomenet. Svar 0 er alltid den første parten nevnt i setningen (men gjentas fra setningen forklarhet), og svar 1 er den andre part.
Et ord, kalt spesialord, står i setningen og muligens i spørsmålet. Når det blir erstattet av et annet ord (kalt alternativord), forblir alt meningsfylt, men svaret endres.