Uke 45
ISS - International Space Station
Jeg kan minnes Sputnik 1 fra høsten 1957. Jeg var sju år og bodde i Mo i Rana, der Sputnik var synlig på himmelen i klare høstkvelder, som en ganske lyssterk stjerne i bevegelse fra øst mot vest. Rana Blad hadde daglig en notis med passeringstider slik at man kunne forberede seg.
Denne høsten, 55 år senere, tilbyr NASA et nettsted der man kan bestille meldinger om når ISS passerer over der man bor. Samme funksjon, ny teknologi.
Den amerikanske sosiologen Robert Merton formulerte i 1942 et sett med prinsipper for god, vitenskapelig forskning som har blitt kjent som CUDOS etter forbokstavene (på engelsk; jeg har ikke funnet noen norsk oversettelse):
Communalism; innebærer at vitenskapelige resultater er felles eiendom for hele fagmiljøet.
Universalism; betyr at alle forskere kan bidra til vitenskapen uavhengig av rase, nasjonalitet, kultur eller kjønn. Og uavhengig av formell skolering og posisjon.
Disinterestedness; forskerne forutsettes å handle til fordel for den felles vitenskapelige virksomhet, og ikke til personlig vinning.
Originality; krever at vitenskapelige påstander bidrar med noe nytt, enten et nytt problem, en ny tilnærming, nye data, en ny teori eller en ny forklaring.
Skepticism; (Organisert Skepsis) Skepsis betyr at vitenskapelige krav må bli utsatt for kritisk gransking før de kan bli akseptert.
For meg virker dette som et sunt og solid grunnlag for forskning av høy kvalitet. I dag ser det ut til at disse prinsippene ikke holdes i hevd, og enda verre: de blir systematisk motarbeidet av det bestående "forsknings"systemet.
det finnes da også et sett Motnormer:
Ensomhet; (hemmelighold, elendighet) brukes ofte for å hemmeligholde oppdagelser for å kunne kreve patentrettigheter, og for å sikre forrang når det skal publiseres.
Partikularisme; er påstanden om at det i teorien ikke er grenser for hvilke mennesker som kan bidrar til økning av kunnskapsmengden. i praksis er dette et reelt problem, særlig når man betrakter forholdet mellom forskere i rike land sammenlignet med de i fattige land, men dette kan bli utvidet til andre former for mangfold. I tillegg vurderes bidrag til vitenskapen ofte ut fra personlige bekjentskaper blant forskere.
Særinteresser; oppstår når forskerne setter personlige interesser på spill når egen forskning skal vurderes. Godt mottatte artikler kan gi gode karriereutsikter, mens det motsate kan undergrave framtidige publiseringsmuligheter.
Dogmatisme; mange karrierer er bygget på at en bestemt premiss (teori) er sann, og det skaper ofte uforklarlige paradokser i vitenskapelige påstander.