Uke 15
Kurzweil AI rapporterer at Trinity College Dublin CRANN (the Centre for Research on Adaptive Nanostructures and Nanodevices) arbeider med nanotråder og memristorer for å emulere hjernevirksomhet. MIT Technology review har en grei forklaring av nanotråder og nanorør.
En YouTube video forklarer prinsippene.
Nanotråder kan lages av forskjellige materialer som kobber eller silisium og har en tykkelse som noen få atomer, og de kan produseres som ferdige nettverk.
En memristor er en passiv komponent i elektroniske kretser. En memristor lagrer i prinsippet informasjon, fordi resistansen endrer verdi som funksjon av den elektriske ladning (eller totalstrøm) som har gått gjennom komponenten. Her regnes ladning algebraisk, altså med fortegn. En vanlig motstand har omtrent samme resistans uavhengig av strømstyrke og hvor mye ladning som har gått gjennom motstanden. En memristor er en variabel motstand der resistansen avhengen av historien.
Memristorene kan simulere nevroner og synapser, mens nanotrådene simulerer aksoner. I prinsippet kan et nettverk av/med memristorer og nanotråder ligne på en hjerne, så mulighetene kan være store.
Betydningen av identiske kopier
I den lille boka "The Alphabet and the Algorithm" skriver Mario Carpo om modernitetens prisning av identiske kopier (masseproduksjon). I forordet nevnes Leon Battista Alberti´s oppfinnelse av "Architectural Design" på den måten at han betraktet bygningen som en identisk kopi av arkitektens design (plan?). Det kan virke noe naivt, men det kan også forklare dagens begeistringen og misforståelsene omkring BIM.
I den digitale verden kan man like enkelt skape variable som identiske kopier, fordi utførelsen styres av algoritmer.
Historisk har stadiene vært:
Håndlaget individualitet; hvert objekt var unikt
Maskinproduserte kopier; alle objekter var identiske
Digital variabilitet; hvert objekt er individuelt