Uke 36

Sauesanking og massehysteri

BBC-artikkelen "'Two simple rules' explain sheepdog behaviour" refererer til vedlagte artikkel fra Journal of the Royal Society - Interface.

Gjeterhunder arbeider etter to enkle prinsipper:

1. Samle sauene i en flokk

2. Driv flokken i en bestemt retning

Dette fungerer også for mennesker siden de oftest opptrer som sauer, noe psykologene sikkert kjenner til. Myndighetene har sine metoder og bruker dem bevisst:

1. Skap massehysteri

2. Tillat kun en utvei

Vi så dette tydelig under "svineinfluensapandemien" i 2009: massehysteriet drev folk som sauer til vaksinasjonskontorene. I ettertid viser det seg at vaksinen har hatt alvorlige bivirkninger som narkolepsi og ME.

Sommeren 2014 opplevde Norge et terrorhysteri, anført av PSTs sjefsberte Marie Benedicte Bjørnland som naturligvis fikk full dekning i all våre krypende medier. Det var visstnok terrorister fra Syria (dvs. ISIL som var på veg til Norge. Ingenting skjedde, men så kom det som nok var bakgrunnen for påfunnet: PST vil overvåke all internett-bruk for alle nordmenn. Begrunnelse: terrortrusselen.Toppen av kransekaka var da unge Faten Al-Husseini fikk en hel dags propaganda i NRK og andre media for en sak som ingen vil diskutere. Den eneste kritiske røsten har vært Hege Storhaug sitt innlegg i Dagbladet

Lærerne kjemper mot byråkratiet

Den pågående lærerstreiken handler ikke om lønn, men om retten til å organisere sitt eget arbeid.

Jeg har undret meg over KS' kompromissløse stahet i saken, og har kommet til at dette styres fra regjering og NHO.

Lærerne gjør opprør mot byråkratisk detaljstyring og danner dermed en front mot selve grunnvollen i såvel privat som statlig storkapital: byråkratiet.

Hvis lærerne vinner fram, kan konsekvensene bli store vha. smitteeffekten. Hvem blir de neste som vil kvitte seg med byråkratiet? Helseverket? NAV? Statoil?

Det som står på spill for myndighetene er "sysselsettingen" (en million arbeidsløse byråkrater) og "Styringsretten", dvs. slaveriet.

Lærevansker

ScienceDaily's nyhetsbrev er min sikreste kilde til ny innsikt av vitenskapelig art. At det ofte er i tråd med egne erfaringer og interesser er i grunnen ganske naturlig.

Den første i dag er "Flexing the brain: Why learning tasks can be difficult" med referanse til et "Research Letter" i Nature: "Neural constraints on learning" (vedlagt).

Arbeidet er utført ved Center for the Neural Basis for Cognition ved Carnegie-Mellon University som meddeler det i en pressemelding.

I korthet:

Det er lettere å lære en ny ferdighet hvis den er knyttet til ferdigheter vi allerede har. En kokk kan f.eks. lett lære seg å lage en ny rett, men har kanskje store problemer med å lære rulleskiløping.

Det viser seg at hjernen har begrenset tilasningsevne mht. læring og at ny læring skjer lettest innenfor allerede etablerte nevrale konfigurasjoner, dvs. det er lettere å kombinere eller perfeksjonere det vi allerede er dyktige til enn å lære seg noe helt nytt.

Studien var begrenset til ganske enkle motoriske ferdigheter hos dyr.

Hyper-samarbeid

Dagens andre artikkel omhandlet "The evolutionary roots of human altruism" basert på arbeid ved University of Zürich.

Arbeidet er publiesrt i Nature Comminications som er utilgjengelig for NTNU.

Det går i korthet ut på:

De fleste arter opptrer egoistisk etter repilhjernens krav: overlevelse og forplantning.

Menneskets evne til uselvisk samarbeid deles av noen Latinamerikanske kloaper (Callitrichidae) særlig silkeaper og tamariner.

Forskningsgruppen prøvde ut ulike primater i et standardiesrt testopplegg, og kom fram til en hittil ukjent sammenheng:

Tidligere har man trodd at evne til samarbeid og spontan, altruistisk adferd er knyttet til hjernestørrelse, kognitive og sosiale ferdigheter.

å viste det seg at den sterkeste faktoren var allomaternalisme dvs. at også andre enn moren tar seg av barna (faren, søsken, besteforeldre, osv.)

Saken ble også dekkes av AAAS Science

Grådighet = utilfreds

Mens jeg lette etter artikkelen i Nature Communications kom jeg via "Study: Saying ‘Thank You’ Is a Cornerstone of Civilization" over en annen artikkel i samme gate: "Why are materialists less happy? The role of gratitude and need satisfaction in the relationship between materialism and life satisfaction" (vedlagt).