Uke 27

Den kreative galskap

The Atlantic bragte nylig artikkelen "Secrets of the Creative Brain" der nevropsykiateren Nancy Andreasen skriver om sine erfaringer med kreative mennesker på randen av galskap.

Kurt Vonnegut var en av dem Nancy Andreasen med henblikk på en kobling mellom kreativitet og mental helse. Kurt Vonnegut var deprimert og mange av hans slektninger slet eller hadde slitt med psykiske problemer (moren var deprimert og begikk selvmord, mens broren led av schizofreni). Kurt Vonnegut skrev selv: “My mother, my cousins, and my sisters weren’t doing so great. We had eating disorders, co-dependency, outstanding warrants, drug and alcohol problems, dating and employment problems, and other ‘issues.’ ”

Men familien Vonnegut har også kreative tilbøyeligheter. Faren var arkitekt, broren var forfatter, en eldre bror som syslet med fysikalsk kjemi hadde 28 patenter, og begge Kurts døtre var billedkunstnere.

Kurt Vonnegut mestret sine problemer rimelig godt, og led en naturlig død. Slik gikk det ikke med mange andre av de gale og geniale kunstnerne: Virginia Woolf, Ernest Hemingway, Vincent van Gogh, John Berryman, Hart Crane, Mark Rothko, Diane Arbus, Anne Sexton, and Arshile Gorky.

Den italienske legen Cesare Lombroso utga i 1891 boka "The Man of Genius" der han beskrev en rekke egenskaper som så ut til å henge sammen med genialitet:

Lombroso knyttet disse egenskapene til mange kreative personligheter som Jean-Jacques Rousseau, Sir Isaac Newton, Arthur Schopenhauer, Jonathan Swift, Charles Darwin, Lord Byron, Charles Baudelaire, and Robert Schumann.

Kropp, stemning og følelser

Nevrofysiologen Antonio Damasio forklarer i artikkelen "Hacking the Soul" i Technology Review hvordan følelser er mentale erfaringer av kroppslige tilstander. Hjernen tolker følelser som stammer fra kroppens respons på ytre stimuli, f.eks.: man er truet, erfarer frykt og føler redsel.

Damasio foreslår at bevissthet og selvoppfatning betinger en selvbeskrivende hukommelse som bunner i stemninger og følelser.

Det finnes visse handlingsprogrammer som er permanent installert i våre organer og nervesystem, og som sørger for at vi overlever, trives, avler og til sist dør. Dette er den grunnleggende selvregulering - homeostase - hvor fysiologiske behov avspeiles i følelser, slik som tørste hvis man dehydreres, frykt når man opplever fare, osv. Følelsene gjenspiler altså kroppstilstander og fører til handlinger.

Damasio mener at det er viktig å skille mellom stemning/fornemmelse (emotion) og følelse (feeling); stemning (emotion) kan være frambragt av en handling, mens følelse (feeling) er årsaken (?), og det er heri vår selvbevissthet ligger - når man har følelser kan man ha forstand (?).