Askeladden

Askeladden holder ilden ved like. Ild er et symbol som kan oppfattes på to måter.

Ild kan være en bestemmelse av lyset. Ilden kan altså være lyset som ting, blitt. I det perspektivet er den kristne ild der Kristus er lys. Og i det perspektivet er kvinnen, og dermed Datteren, ild der mannen, og dermed Sønnen, er lys. Som en virkelig ting er ilden god eller farlig, og den er nødvendig, nyttig eller skjønn. Piken er samvittigheten der Sønnen er kjærligheten, og Askeladden holder altså ilden ved like. I dette perspektivet holder Askeladden samvittigheten levende.

Ild kan også være Sønnen der Datteren er vann. Det er den andre måten å oppfatte ild som symbol på. Ilden vil da forene himmelen og jorden, far og mor, ved å være flammen i solen og flammen i jordens indre. Datteren vil også forene himmel og jord ved vann å være, men datteren er hensyn der Sønnen er hensikt. Sønnen, altså ilden, er drivet. Datteren er altså samvittigheten der Sønnen er kjærligheten, og i dette perspektivet vil vi tenke på det å vise til forskjell fra det å ha, som vi gjorde i det første perspektivet. Slik at ilden er her kjærligheten.

Det å holde livsgnisten tent kan altså oppfattes på to måter. Ilden er for mennesket både et være og et vise. Og Askeladden sørger for at ilden ikke dør.