TREET

Treet er et universelt og viktig bilde i alle kulturer. I enkelte religioner er treet helliggjort, som i den norrøne, hvor treet kalt Yggdrasil har en framtredende plass. Treet skal imidlertid ikke helliggjøres. Treet er i aller høyeste grad profant, og utsatt for påvirkning fra sine omgivelser som et tre er kan det ikke idealiseres. Treet i seg selv er uinteressant. Treet kan imidlertid illustrere en tredeling ved rot, stamme og krone, og gjøres det, og en tenker prinsipielt om det, kan treet billedgjøre viktige forhold i livet. Eksempelvis kan treet da illustrere Treenigheten av Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, hvor rota er Faderen, stammen er den Hellige Ånd, og krona er Sønnen. Fortsatt er treet i seg selv uinteressant, annet en som et bilde. Der er andre måter å illustrere Treenigheten på, hvor det å ligne Treenigheten med kornet som på våren sås, på sommeren vokser seg til og på høsten tas inn for å bli brød eller nytt såkorn er det prominente. Bildet av treet er imidlertid lettfattelig, og kan ofte med fordel nyttes. Den tredeling som treet kan illustrere er interessant.

Fader, Sønn og Hellig Ånd er tro, håp og kjærlighet. Rota på treet kan oppfattes å være tro, krona på treet kan oppfattes å være håp, og stammen på treet kan oppfattes å være kjærlighet. Vi ser med en gang at Treenigheten er så mye mer enn hva treet kan illustrere, og likevel er bildet av treet interessant. Men tro kan for eksempel ikke lignes med rota på et tre, annet enn som bilde på det å brenne for noe. Begynner en å tenke på hvordan ei rot på et tre vokser og påvirkes kommer en fort galt ut.

I Skapelsesberetningen går denne tredelingen igjen. Og der ser vi at de tre forhold dannes i rekkefølge. Men det er i livet ikke sånn at først dannes rota, så stammen, og så krona. Gjerne er det sånn at krona dannes etter at veksten har slått rot, før stammen dannes, hva særlig en løvetann på en gressplen gjerne er bilde på. I Skapelsesberetningen lærer vi i så måte eksempelvis at vannet på jorden ble skapt først, før himmelen ble skapt, og så landjorden som det tredje.

Jesus sa:

«... der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!»

(Matteus' evangelium, 19:12)

Vi er ulikt orienterte med hensyn til hvilket av de tre forhold, illustrert ved treet, vi er opptatte av.

Tredelingen kan oppfattes på to måter, enten ved et idealistisk perspektiv, eller ved et materialistisk perspektiv. I et filosofisk perspektiv er det på sin plass å skille mellom Platon og Aristoteles sin lære. Vi kan la himmelen illustrere:

Idealistisk

Form – stoff

Stjerner, sol, måne.

Formen nedfeller seg.

Materialistisk

Stoff – bevegelse – form

Jord, skyer (regn), himmellys.

Formen utvikles.

Med hensyn til det materialistiske perspektiv er det viktig å være bevisst på at det som utvikler seg ikke er i stand til å frelse seg selv. Treet kan ved krona gi all verdens nydelige frukt. Vintreet kan gi de nydeligste druer, men likefullt må treet bli møtt. Druen må bli møtt av jorden druen går i for at et nytt tre skal slå rot, eller der må være en vingårdsmann som møter treet og sørger for at druen blir saft og vin. Gud er uavhengig av det menneskelige.

Et idealistisk perspektiv er ikke veldig forenlig med bildet av treet. Bedre bilde å nytte hva gjelder det idealistiske perspektiv er bildet av elva, ved opphav og løp, eller som tredeling ved oppkomme, elveløp og endemål (havet).

Prinsipielt kan vi formulere tre overordnede bud ut fra hva vi ser når vi sikter mot treet, gitt ved rot, stamme og krone. Disse er:

1. Det gjelder å ha et heldig utgangspunkt.

2. Det gjelder å holde sin sti ren.

3. Æres skal som æres bør.

Det hellige lar seg bare vanskelig illustrere. Om en søker å illustrere Treenigheten ved treet, eksempelvis, vil Treenigheten bli måte på, og dermed profan. Kanskje det beste bildet vi kan nytte på Treenigheten er bålet, hvor veden er Faderen, ilden er den Hellige Ånd, og omrisset, altså stedet, er Sønnen. Hva Faderen brenner for er Sønnen.

Det er forøvrig morsomt å tenke på at vi kan nytte en kulepenn til å illustrere treet, hvor trykknappen, som aktiviserer pennen, er rota, skaftet er stammen, og kulehodet er krona. Treet er, i utgangspunktet, en stav, som kulepennen er det om pennen ikke er aktivisert. Når en ser på det.