Israels 12 stammer

LEA RAKEL

1. Ruben 11. Josef [ Manasse og Efraim ]

2.Simeon 12. Benjamin

3.Levi

4. Juda

9. Issakar

10. Sebulon


Silpa Bilha

7. Gad 5. Dan

8. Aser 6. Naftali


STAMMENE

Rubens stamme, Gads stamme, og den halve Manassa stamme gikk ikke over Jordanelven annet enn for å delta i erobringen. De bosatte seg på østsiden av Jordanelven, i landet til amorittkongene Sihon og Og, kongen av Basan (4 M 32). De var de første som fikk sitt lodd.

Josva og Kaleb var de eneste av foreldregenerasjonen som fikk ta landet i eie (4 M 14:24, ref. 4 M 13). De to første stammer som fikk sitt lodd var Juda (ved Kaleb) og Josef (Efraim ved Josva). Josva avgjorde at ”Juda skal bli i sitt land i sør, og Josefs ætt skal bli i sitt land mot nord.” (Jos. 18:5).

Guds ark ble opplagt etter hvert flyttet til Sikem (Jos. 24:26), det sted Herren første gang åpenbarte seg for Adam (1 M 12:6), det sted Jakob gravde ned sitt hus sine avguder og øreringer (1 M 35:4), terebinterlunden nevnt i Moses forbannelse av Ebal og velsignelse av Garisim (5 M 11:29-31):

Når Herren din Gud har ført deg inn i det landet du kommer inn for å ta i eie, da skal det skje: Du skal lyse velsignelsen på fjellet Garisim, og forbannelsen på fjellet Ebal. Ligger ikke fjellene på den andre siden av Jordan, bortenfor veien mot vest [solnedgangen], i landet til kanaaneerne som bor i slettelandet like overfor Gilgal, ved terebinte-trærne i More? For dere skal nå dra over Jordan og komme inn i det landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo i det. Ta dere i vare så dere holder alle de lovene og dommene [rettsreglene] som jeg legger fram for dere i dag. (5 M 29-32)

Og disse skal stille seg på Garisim-fjellet og velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Jissakar, Josef og Benjamin. Og disse skal stille seg på Ebal-fjellet for å forbanne: Ruben, Gad, Asjer, Sebulon, Dan og Naftali. (5M 12-15)

Josva, levningene etter Israel (Jakob), og Eleasar, Arons sønn, ble begravd i Efra’im-fjellene (Jos. 24).


Rubens barn (Se, en sønn!)

Jakobs førstefødte, med Lea.

Jakobs velsignelse:

Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høyest i ære og størst i makt. Du bruser over som vannet, du skal intet fortrinn ha. For du steg opp på din fars leie. Da vanhelliget du det – i min seng steg han opp! (1 M 49:3-4)

Ruben, du er min førstefødte, min styrke og den første av min kraft, fremst i rang og fremst i makt. Ustyrlig som vann skal du ikke nå høyest, for du steg opp i din fars seng. Da skjendet du den; han gikk opp i mitt leie. (1 M 49:3-4)

Moses velsignelse:

Måtte Ruben leve, og ikke dø, og hans menn være talt (5 M 33:6)

Må Ruben leve og ikke dø, la ikke hans menn bli få! (5 M 33:6)

De fikk amorittenes land i sør, herunder Hesbon.

Ruben var det som ikke ville slå Josef i hjel, men foreslo å la ham omkomme i en brønn slik at han senere kunne redde ham (1 M 37:21f). Når ulykken først skjer, la den skje. Og faderlig trøst.


Simeons barn (sammenheng med ”høre”)

Jakobs andrefødte, med Lea.

Jakobs velsignelse:

Simeon og Levi er brødre, voldsvåpen er deres sverd. Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel! Ta ikke del i deres sammenkomster, min ære! For i sin vrede slo de menn i hjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. Forbannet være deres vrede, for den var vill, deres sinne, for det var grusomt. Jeg vil fordele dem i Jakob og sprede dem i Israel. (1 M 49:5-7)

Simeon og Levi er brødre. Deres våpen er redskaper til vold. Min sjel må ikke komme inn i deres råd. Min ære [sjel, ånd] må ikke delta i deres forsamling. For i sin vrede slo de en mann i hjel, og i sin egenrådighet skar de knehasen over på en oks. Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres raseri, for det er grusomt. Jeg vil skille dem i Jakob og spre dem i Israel. (1 M 49:5-7)

Den andre av de sju stammer som loddet falt ut for. Deres arvedel lå inne i Judas arvedel, i det Judas arvedel var for stor for dem (Jos. 19).


Levis barn (ordspill; holde seg til)

Jakobs tredjefødte, med Lea.

Prestetjenesten var gitt dem som gave. ”Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha noen arv i deres land, og det skal ikke tilfalle deg noen del iblant dem. Jeg er din del og din arv blant Israels barn.” (4 M 18:20)

”Herren er hans arv, slik som Herren din Gud har sagt ham.” (5 M 10:9, ref. 18:1-2).

”Herren, Israels Gud, er deres arv.” (Jos. 13:33)

”Herren, Israels Guds ildoffer er hans arv.” (Jos. 13:14)

”Herrens prestedømme er deres arv.” (Jos. 18:7)

Moses velsignelse:

Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, og som du trettet med ved Meribas vann, han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke! – og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og voktet vel på din pakt. De skal lære Jakob dine bud og Israel din lov. De skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter. Herre, velsign hans kraft, og la hans henders gjerning behage deg! Knus hoftene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser seg mer! (5 M 33:8-11)

Må dine Tummin og dine Urim være med Din Hellige, som du fristet ved Massa, som du stred med ved Meribas vann, som sier om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett dem. Heller ikke sine brødre kjentes han ved, sine egne barn visste han ikke av, for de har tatt vare på Ditt ord og vernet om Din pakt. De skal lære Jakob Dine dommer og Israel Din lov. De skal legge røkelse fram for Ditt åsyn og et heloffer på Ditt alter. Herre, velsign hans kraft, vis Ditt velbehag mot hans henders verk! Knus hoftene på dem som reiser seg mot ham, og på dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen. (5 M 33:8-11)

Levittene ble gitt i alt 48 byer (Jos. 21).


Judas barn (ordspill; prise)

Jakobs fjerdefødte, med Lea.

Jakobs velsignelse:

Juda, dine brødre skal prise deg! Din hånd skal være på dine fienders nakke. For deg skal din fars sønner bøye seg. En ung løve er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg – han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem tør vekke ham? Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige. Han binder til vintreet sitt unge esel, til den edle ranke sin eselhoppes fole. Han tvetter i vin sin kledning og i druers blod sin kjortel. Dunkle er hans øyne av vin, og hvite er hans tenner av melk. (1 M 49:8-12)

Juda, du er den dine brødre skal prise! Din hånd skal hvile på dine fienders nakke. Din fars sønner skal falle på kne for deg. Juda er en ungløve. Fra røvet bytte har du reist deg opp, min sønn. Han legger seg ned, han strekker seg ut som en løve, ja, som en løvinne, hvem kan få ham opp? Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, før Shilo kommer. Ham skal alle folkeslag lyde. Han binder Sitt esel til vintreet, og eselfolen til den edle vinranken. Han vasket sin kledning i vin, og Sin kjortel i druenes blod. Hans øyne er mørkere enn vin, og hans tenner hvitere enn melk. (1 M 49:8-12)

Moses velsignelse:

Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strir han for det. Du skal være hans hjelp mot hans fiender. (5 M 33:7)

Herre, hør Judas røst, og før ham til sitt folk! Må hans hender være nok for ham, og vær Du en hjelp mot hans fiender! (5 M 33:7)

Juda ved Kaleb fikk Hebron til arv. De maktet ikke å drive jebusittene ut av Israel.


Dans barn (dommer)

Jakobs femtefødte, med Rakels trellkvinne Bilha.

Jakobs velsignelse:

Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. Dan skal være en slange på veien, en giftig orm på stien, som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover. Etter din frelse bier jeg, Herre! (1 M 49:16-18)

Dan skal dømme sitt folk, som en av stammene i Israel. Dan skal være en slange ved veien, en giftslange ved stien, som biter hesten i hovene, så rytteren faller bakover. Jeg har ventet på din frelse, Herre! (1 M 49:16-18))

Moses velsignelse:

Dan er en løveunge som springer fram fra Basan. (5 M 33:22)

Dan er en løveunge. Han skal bykse fram fra Basan. (5 M 33:22)

Den sjuende stamme loddet falt ut for. Deres lodd ble for trangt for dem, og de erobret Lesem og kalte Lesem Dan.


Naftalis barn (ordspill; å kjempe)

Jakobs sjettefødte, med Rakels trellkvinne Bilha.

Jakobs velsignelse:

Naftali er en hind som er sluppet fri. Liflige er hans ord. (1 M 49:21)

Naftali er en hind som er sluppet fri. Han taler vakre ord. (1 M 49:21)

Moses velsignelse:

Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse – må han ta eiendom i vest og sør! (5 M 33:23)

Naftali, som er mettet med nåde og fylt av Herrens velsignelse, han tar både Vest og Sør i eie. (5 M 33:23)

Den sjette av de sju stammer loddet falt ut for. De fikk i alt 19 byer med tilhørende landskaper (Jos. 19).


Gads barn (lykke)

Jakobs sjuendefødte, med Leas trellkvinne Silpa.

Jakobs velsignelse:

Gad – en fiendeflokk hugger seg inn på ham, men han hugger dem i hælene. (1 M 49:19)

Gad, en hær skal overfalle ham, men han skal selv forfølge dem til deres hæl. (1 M 49:19)

Moses velsignelse:

Lovet være han som gir Gad vidt rom! Som en løvinne har han lagt seg ned, og han sønderriver både arm og hode. Han utså den første part for seg selv, for der var herskerens del gjemt. Og folkets høvdinger kom sammen. Det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel. (5 M 33:20-21)

Lovet være han som lar Gad få rom. Han ligger som en løvinne og sønderriver både arm og isse. Han utså den første delen for seg selv, for lovgiverens del var i forvaring der. Han ankom sammen med overhodene for folket. Han utøvde Herrens rettferdighet og Hans dommer i Israel. (5 M 33:20-21)

De fikk amorittenes land i nord, herunder Dibon.


Asjers barn (prise lykkelig)

Jakobs åttendefødte, med Leas trellkvinne Silpa.

Jakobs velsignelse:

Aser – hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi. (1 M 49:20)

Margfull er maten fra Asjer, og han skal by fram fine kongelige retter. (1 M 49:20)

Moses velsignelse:

Velsignet framfor sønner være Aser! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje! Din lås skal være av jern og kobber. Som dine dager er, skal din styrke være! (5 M 33:24))

Mest velsignet blant sønner er Asjer! Må han vinne gunst hos sine brødre og dyppe sin fot i olje. Av jern og bronse skal du ha dine sandaler. Som dine dager er, skal din styrke være. (5 M 33:24)

Den femte av de sju stammer som loddet falt ut for. De fikk i alt 22 byer med tilhørende landsbyer, herunder Ebron (Jos. 19)


Jissakars barn (minner om ”lønn” – født etter at Lea fikk alruner av Ruben)

Jakobs niendefødte, med Lea.

Jakobs velsignelse:

Issakar er et sterkbygd esel som legger seg ned mellom kveene. Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell. (1 M 49:14-15)

Jissakar er et kraftig esel, som legger seg ned under byrdene [under kvegfoldene, innhegningene]. Ha så at hvilen var god, og at landet var herlig. Han bøyde ryggen for å bære, og ble til en ufri slave [flokk av slaver]. (1 M 49:14-15)

Moses velsignelse:

Se Sebulon.

Den fjerde av de sju stammer som loddet falt ut for. De fikk i alt 16 byer med tilhørende landsbyer (Jos. 19).


Sebulons barn (ordspill; bo hos)

Jakobs tiendefødte, med Lea.

Jakobs velsignelse:

Sebulon – ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skipene lander. Hans grense strekker seg mot Sidon. (1 M 49:13)

Sebulon skal bo ved havets kyst. Han skal være en havn for skipene, og ha sin grense opp mot Sidon. (1 M 29:13)

Moses velsignelse:

Gled deg, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt. Folkeslag kaller de til sitt fjell. Der ofrer de rettferdighetsoffer. For havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn. (5 M 33:18-19)

Gled deg, Sebulon, og du, Jissakar, i dine telt! De skal kalle folkene til fjellet. Der skal de ofre rettferdighets offer. For de suger til seg overfloden fra havet, og skattene som er skjult i sanden. (5 M 33:18-19)

Den tredje av de sju stammer som fikk sin arvedel. De fikk i alt 12 byer medtilhørende landskaper (Jos. 19).


Josefs barn (ordspill; legge til, fortsette)

Jakobs ellevtefødte, med Rakel.

Jakobs velsignelse:

Et skudd av et fruktbart tre er Josef, et ungt frukttre ved kilden, grenene skyter over muren. De egger ham og skyter på ham, de forfølger ham – bueskytterne! Men fast og sterk er hans bue, hans hender og armer er raske – styrket ved hans hender som er Jakobs Veldige, av ham som er hyrden, Israels klippe. Din fars Gud, han skal hjelpe deg. Den Allmektige skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med velsignelser fra bryst og morsliv. Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedres velsignelser, de når opp til de evige høyders grense. De skal komme over Josefs hode, på kronen av hans hode, han som er fyrste blant sine brødre. (1 M 49:22-26)

Josef er en fruktbar vinkvist, en fruktbar vinkvist ved en kilde. Grenene strekker seg over muren. Bueskytterne gav ham bitter sorg, de skjøt på ham og hatet ham. Men hans bues styrke holdt, og hans henders armer ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige, der Hyrden kommer fra, Israels klippe, ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som folder seg ut der nede, velsignelser fra bryster og morsliv. Din fars velsignelser er blitt større enn mine forfedres velsignelser, og har nådd grensene for de evige høyder. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som var atskilt fra sine brødre. (1 M 49:22-26)

Moses velsignelse:

Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra de store dyp der nede, med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver fram, med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de eldgamle hauger, med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken! Må det komme over Josefs hode, over hans isse, han som er fyrste blant sine brødre! Herlig er den førstefødte av hans okser, og hans horn er som villoksens horn. Med dem stanger han alle folkene like til jordens ender. Det er Afra’ims ti tusener, det er Manasses tusener. (5 M 33: 13-17)

Velsignet av Herren er hans land, med himmelens herlige gaver, med dugg, og med dypet som folder seg ut der nede, med den herlige frukt båret fram av solen, med den herlige grøden drevet fram av månedene, med det ypperste fra gamle fjell, med det herligste fra de evige høyder, med det herligste fra jorden og dens fylde, og med nåde fra Ham som bodde i tornebusken. Må alt dette komme over Josefs hode, over hans isse som ble atskilt fra sine brødre. Hans herlighet er som hos en førstefødt okse, og hans horn er som villoksens horn. Med dem skal han stange folkene helt til jordens ender. De er Efraims titusener, de er Manasses tusener. (5 M 33:13-17)

Utgjorde to stammer, Manasse og Efraim (Jos. 14:4). Josef ble av Israel gitt et høydedrag mer enn sine brødre, et høydedrag Jakob hadde tatt med sitt sverd og sin bue (1 M 48:22).

Josefs barn klaget på sin lodd til Josva fordi de mente den var for liten, og Josva fortalte dem at de skulle få mer enn det lodd,fordi de ville drive kana'aneere ut. (Jos. 17:14-18)

Manasse var Josefs førstefødte, og stamfar til gileadittene. Fikk landet Gilead øst for Jordan og Basan vest for Jordan. Selofhad , sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønnesønn av Makir, eldste sønn av Manasse, hadde bare døtre. De fikk arvedel midt i blant sine brødre, i ti deler. Grensen mellom den halve Manasse stamme og Efrai’ms stamme var ikke absolutt. Det lyktes kana’aneerne å bli boende i Manasses land (Jos. 17), men de ble gjort arbeidspliktige ettersom Israels barn ble sterke (Jos. 16:10)

Josva fikk byen Timnat-Serah på Efra’im fjellet som arvedel (Jos. 19).


Benjamins barn (lykkens sønn. Kalt ”min smertes sønn” av Rakel, som ”måtte dø” (1 M 35:18)

Jakobs tolvtefødte, med Rakel.

Jakobs velsignelse:

Benjamin er en glupende ulv. Om morgenen eter han opp rov, om kvelden deler han ut hærfang. (1 M 49:27)

Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen eter han byttet, om kvelden deler han ut sitt rov. (1 M 49:27)

Moses velsignelse:

Herrens elskede er han! Trygt bor han hos ham. Hele dagen holder han sin hånd over ham – han hviler mellom hans skuldrer. (5 M 33:12)

Herrens elskede er han, han skal bo i trygghet hos Ham, Han som omslutter ham hele dagen. Mellom hans skuldre skal han bo. (5 M 33:12)

Den første av de sju gjenværende stammer som loddet falt ut for. De fikk land mellom Judas barn og Josefs barn (Jos. 18:11).

AVSKRIFTENE

Avskriftene er fra