LITT TEOLOGI

Anno 2014

I dette brevet vil jeg løse tidenes teologiske problem. Jeg vil gjøre det med utgangspunkt i et spørsmål som bør oppta alle, og det går sånn: Heter det oppoverbakke eller heter det nedoverbakke?

Barn vil helt sikkert gi klare svar. Men jeg som ikke har barn hos meg må ty til teologer når jeg vil finne ut av problemstillingen, og de to teologene som det er naturlig å skjelne til er Desiderius Erasmus og Martin Luther, som begge levde på 1500-tallet. De to var helt uenige. Erasmus mente det heter oppoverbakke, og Luther mente det heter nedoverbakke. De to var så uenige at de kunne ikke leke sammen.

Erasmus mente at livet er en oppoverbakke som Gud har laget, og at det gjelder å holde seg på veien for å nå toppen. Det å holde seg på veien er godt, mens det å forlate veien er vondt. Forlater man veien vil der være en masse snø en vil gå seg vill i, og gjør man det, kommer man aldri til toppen. Det kan synes som om det er morsommere å gå utenfor veien, men der vil man altså bli sittende forferdelig fast. Mennesket har en fri vilje, mente Erasmus, og det gjelder å velge å gå sånn at en holder seg på veien. Klatringen i oppoverbakken er anstrengende, for oppoverbakken er også bratt, men belønningen er stor for de som klarer å komme seg opp, og som Gud dermed finner verdige til evig liv.

Luther ble veldig forarget da han fikk høre hva Erasmus mente, og det fortalte han Erasmus i veldig tydelige ordelag. Livet er ikke en oppoverbakke, men en nedoverbakke, sa Luther. Når en er blitt frelst; når en er blitt omvendt og en er blitt innlemmet i Kristus, så vil livet være en nedoverbakke som fører til evig liv. Veien er smal, men en har ikke noe valg om å holde seg på veien, for veien gir seg selv, og tyngdekraften gjør at en bare har å styre seg litt på veien nedover. Og skulle en havne i grøfta, så er det artig, det også. Det er artig å dumme seg ut. Det å forlate veien, og ta seg til skogs, er det ingen som vil gjøre, for hva har en vel der å gjøre. En har altså intet valg, sa Luther, annet enn å holde seg på veien.

De to var helt uenige om det heter oppoverbakke eller nedoverbakke. De fleste vil være enige med Erasmus, og mene at det heter oppoverbakke. Men Jesus sa at mange er kalte men få er utvalgte. Erasmus mente at kristne er kalte, og Luther mente at kristne er utvalgte.

Selv mener jeg helt klart at det heter nedoverbakke. Hvis det er sånn at jeg vil ake en gang til, så får Far dra meg opp. De som mener det heter oppoverbakke, hevder gjerne at de som mener det heter nedoverbakke er selvgode og stolte. Men det er å snu det hele på hodet. Det er de som mener det heter oppoverbakke som er selvgode og stolte, for de mener seg å være viktige i kraft av sin evne til å ta seg opp bakken. Vi som mener det heter nedoverbakke vil bare takke Gud.

De som mener det heter oppoverbakke er som geiter som typisk håper de når toppen av bakken. Vi som mener det heter nedoverbakke er som sauer som typisk tror at det går veien, nedover bakken. Og vi blir rettferdiggjorte ved tro, og ved tro alene.