LITT SOSIOLOGI

Anno 2014

I dette brevet vil jeg klargjøre hvordan individets tilhørighet i det sosiale er, og jeg vil gjøre det ved å bruke et bilde som alle kjenner, nemlig fotballspill. Alle har en følelse for fotballspill.

La oss si at mennesker er fotballspillere som spiller på lag med andre. Alle er ikke like som fotballspillere. Og der er tre skoler hva gjelder det å beskrive hvordan en fotballspiller virker. Der er positivister. Der er legalister. Og der er kreativister.

Positivisme

Positivistene vil typisk se på individet i det sosiale ved å beskrive individuelle egenskaper som virker sammen og danner er sosialt hele. De vil typisk orientere seg om forsvarsrekken i laget, hvor målvakten og forsvarsspillerne jo gjerne oppfattes som født til å være hva de er.

Legalisme

Legalistene vil typisk se på individet i det sosiale ved å beskrive de forventningene som gjelder, og som individene tilfredsstiller ved å utøve roller. De vil typisk orientere seg om midtbanespillerne, som jo gjerne oppfattes å etterleve normer i samarbeidet sitt på banen.

Kreativisme

Kreativistene vil typisk se på individet i det sosiale ved å beskrive den ånd som preger laget, og som spillerne virker i. De vil typisk orientere seg om angrepsspillerne, som jo gjerne oppfattes som å være målhungrige og målfarlige ved sin kreativitet, hvorved de virker i sjefens ånd.

For positivistene er en god fotballspiller riktig, for legalistene er en god fotballspiller viktig, og for kreativistene er en god fotballspiller prektig. Og man vil gjerne krangle fryktelig om hvordan en fotballspiller skal oppfattes.

Men det blir fryktelig om fotballspill nyttes til å illustrere samhandlingen i lag, organisasjoner og nasjoner! I fotballspill dyrkes ansvar, ved at det gjelder å være offensiv med ballen. Og det er jo fryktelig, egentlig, at alle er opptatte av å slå motstanderen! Målet med fotballspill burde ikke vært å slå motstanderen, men å vinne motstanderen. Og det gjør man ikke ved å score mål på ham.

Hadde fotballspill noe for seg, var kreativiteten, altså spissene, selvsagt løst fra banen. Spissene skulle sprunget fritt omkring, på tribunen og overalt, og laget åpninger som resten av laget kunne skyte ballen inn i. Og så skulle de driblet. Målet med fotballspillet skulle vært for laget å vinne motstanderlaget ved å drible dem i senk.