«Veni, vidi, vici.» (Jeg) Kom, så og vant. Disse berømte ord, jeg mener de er fra Cæsar, kan jeg jo tenke på når jeg har gjort ferdig en tegning. Og det er grunnen, tenker jeg, til at det tok så lang tid for portrettmalerier å oppstå, og det er grunnen, tenker jeg, til at noen ikke ville la seg fotografere da kameraet kom. Altså, det at en ved synet behersker. Så jeg prøver å være snill, og anerkjennende, når jeg tegner. Jeg prøver å få til et særlig uttrykk heller enn å gjøre likt motivet, som oftest. Innimellom er det også helt umulig å få tegningen til å ligne motivet. Jeg opplever det som om jeg er hypnotisert og at der i rommet er et individ jeg ikke hører eller ser. Og at det blir til at hun er hva jeg tegner. Huff. Men altså, uttrykk er hva jeg prøver å få til. Og nå prøver jeg å male, også. Det er morsomt, og det å male vil jeg lære meg. Fortsatt er det uttrykk jeg er ute etter. Og jeg er blitt litt oppmerksom på latinske uttrykk, igjen. Nå uttrykk som har med synet å gjøre.