«Veni, vidi, vici.» (Jeg) Kom, så og vant. Disse berømte ord, jeg mener de er fra Cæsar, kan jeg jo tenke på når jeg har gjort ferdig en tegning. Og det er grunnen, tenker jeg, til at det tok så lang tid for portrettmalerier å oppstå, og det er grunnen, tenker jeg, til at noen ikke ville la seg fotografere da kameraet kom. Altså, det at en ved synet behersker. Så jeg prøver å være snill, og anerkjennende, når jeg tegner. Jeg prøver å få til et særlig uttrykk heller enn å gjøre likt motivet, som oftest. Innimellom er det også helt umulig å få tegningen til å ligne motivet. Jeg opplever det som om jeg er hypnotisert og at der i rommet er et individ jeg ikke hører eller ser. Og at det blir til at hun er hva jeg tegner. Huff. Men altså, uttrykk er hva jeg prøver å få til. Og nå prøver jeg å male, også. Det er morsomt, og det å male vil jeg lære meg. Fortsatt er det uttrykk jeg er ute etter. Og jeg er blitt litt oppmerksom på latinske uttrykk, igjen. Nå uttrykk som har med synet å gjøre.
På latin er jo det å gjelde et problem, egentlig. Ved språket blir verden et skuespill som en som tilskuer verdsetter. Tar en del antar en roller, og dette med subjekt – predikat – objekt har de ikke. De utøver, heller, ved hvert ord, på latin. Så det å se, og det å bli synt, får særlig betydning. Det har med autoritet å gjøre. Og i uttrykket over må «vidi» være fortid av «visio» eller «viso», ref. engelsk «vision», og «vici» må være et beslektet ord, ref. engelsk «victory». På engelsk som på norsk vil jo det å se gjerne være en mottakende akt. «I see,» sier de. Men på latin er en overvunnet, åpenbart, av den som ser.
«Visio» betyr «syn, det å se», og «viso» betyr «gå hen å se, se etter», eller «beføle» i betydningen «berøre».
«Gloriam cupiditas» gjelde i min kunstneriske utfoldelse! Jeg mener uttrykket betyr «den ærefulle begjærlighet». De måtte jo erkjenne, på latin, at synet har et gjemme. Ellers vil en jo ikke ved synet seire. Og nettopp det var det Jesus gjorde Pontius Pilatus oppmerksom på ved de berømte ord gjengitt i Johannesevangeliet 19:11: «Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra.»