I dette brevet vil jeg gjøre rede for hvordan det forholder seg i vitenskapsteorien. Det er et oversiktsbilde jeg her gir, og kanskje er det mulig å lage andre oversikter.
La meg først påpeke at det grunnleggende skillet i filosofi går mellom idealisme og materialisme. Idealistene tenker at ideen er først, og at det materielle er skapt i kraft av ideer. Materialistene tenker at materien er først, og at materien har en virkning som gjør at ideer oppstår. Man kan tenke seg idealister som hodet og materialister som beina på kroppen.
Hva gjelder sansene tenker jeg meg såkalte ismer. De er der mange av, men der er undergrupper av andre ismer og der er tolkninger og synsing, verdier og følelser, som også går for å være ismer. Jeg mener der er 5 "ismer" som gjelder i vitenskapsteorien. Disse er:
Rasjonalisme
Vi hører etter
Verdier
Positivisme
Vi ser etter
Kunnskap
Esoterisme
Vi smaker (etter)
Motiver
Eklektisisme
Vi lukter (etter)
Emosjoner
Realisme
Vi kjenner etter
Perspektiv
Tradisjonelt har esoterisme og eklektisisme blitt fordømt i vitenskapen, da påstander innenfor disse retningene ikke holder mål vitenskapelig som holdbare og beviselige. Men pass på, for der er smak i alle andre sanser, slik at strengt tatt kan intet innenfor de humanistiske vitenskaper bevises i logisk forstand.
Sånn logi er det også et vell av, men disse er alle disipliner. De mest framtredende er blitt til fag på universitetet. Likevel kan det argumenteres for, kanskje, at der er fire vitenskapsteoretiske logier som kan knyttes til hjernen:
Fenomenologi
Høyre hjernehalvdel Skaperevne, følelser, rom og retningssans
Ontologi
Venstre hjernehalvdel Språk, rasjonalitet, detaljforståelse
Etymologi
Lillehjernen Overordnet styring, innlæring av bevegelse
Tautologi
Hjernestammen Bevissthet, sentralisering
Ontologi er "metafysikk" i de gamle grekeres begrepsverden. Tautologi er det om en påstand er sann uansett hvordan en snur og vender på den, altså uansett perspektiv, med andre ord, om den holder vann.
Sånn er det med den saken.