Kryptovaluta, som bitcoin, er bare tull. Det er en svindel satt i gang for å gi «markedet» kraft og myndighet til å styre verden. Svindelen er vanskelig å gjennomskue da ingen fatter hvordan valutaen oppstår.


I riktig gamle dager, før kristendommen, var det jo Åsatruen som rådde i Norge. En ås er jo det høyeste punktet, og en tar seg opp dit. Man tenkte seg en guderverden på det høyeste punkt som sådant, og gudene der visste å gå gode for de som fortjente det, og en gjorde seg fortjent ved å være god for noe. Dette noe å være god for var det Åsatruen anga. Det var i Åsatruen forestillinger om et tre, nemlig Yggdrasil, og treet er jo tredelt, liksom, og høyt, og i det store som i det små, tenker jeg, slik at om en får med seg hvordan Yggdrasil var tenkt vil en umiddelbart fatte hvordan Åsatruen var tenkt. Det som var imellom himmel og jord var alle de mystiske vesenene. I Yggdrasil er det et ekorn.


Ved kristendommen ble heldigvis Åsatruen avviklet. Men tankegangen overlevde, nemlig i økonomien. I økonomien er toppen av åsen «markedet» som regulerer og bestemmer hva som faktisk skjer og finner sted, i verden. Og dette imellom er børsen. Markedet er altså som en guderden som går god for verdien av varer og tjenester på jorda ved de aksjer og verdipapirer som er utstedt på dem av børsen. Markedet, som gudeverden, går god for at aksjene er verdt noe, og angir hva en aksje er verdt. Slik at markedet blir et gjemme. En mor, nærmest. I gammel kristen forstand er hun skjøgen, og kalles Babylon.


Verdien av en bedrift er i prinsippet aksjeverdien samlet, og verdien av en leilighet er salgssummen i kroner. I prinsippet er det ikke store forskjellen. Kroner og øre styres imidlertid av nasjonen, mens aksjene styres av markedet. Og etter hvert er det blitt til at kroner og øre, altså nasjonens myndighet, selv er gjort til gjenstand for markedets interesse. Krone og øre har verdi i markedet. Vi snakker om valutakurs.


Dette med verdien av kroner og øre er litt interessant. Lenge var det sånn at gullbeholdningen i Norges Bang opprettholdt valutaen ved å være forsikring. Om så galt skjedde at valutaen knakk, kunne den i prinsippet reddes ved gullbeholdningen. I våre dager ser det ut til at gullbeholdningen i så måte ikke er så viktig, lenger. Hva som opprettholder valutaen er heller hva som produseres av verdier i nasjonen. Men det er ikke den faktiske verdien av varer og tjenester, mener jeg, men det er verdiskapingen. Det er altså ikke nasjonalproduktet, mener jeg, som sikrer valutaen, men det er målet som verdiskapingen har. Målet angis i prosent. Og spørsmålet er om dette er heldig. For, når en tjeneste har å tilfredsstille et mål, som man vet hvordan regnes ut, er det jo en simpel sak å legge til rette for at målet blir som ønsket. Da ikke bare unngår man inflasjon i stor grad, men man kan se til at inflasjonen blir noe bestemt. Inflasjon er altså fall i pengeverdien, sånn at bolle og brus plutselig koster det dobbelte eller tredobbelte.


Jeg mener vi må være bevisste på at økonomien er til å styre. Og kunnskap gir makt. Denne kryptovalutaen er særlig, da den ikke har noen penge, og da den ikke på noen måte beror på produksjon av varer og tjenester. Den har ingen verdi bak seg. Kryptovalutaen er laget for å kortslutte treet, slik at løvverket får umiddelbar kontakt med røttene. Markedet trenger ikke nasjonene.


Når en nasjon produserer sin penge kan den ikke trykke sedler og mynter i hopetall. Mengden penge i omløp må stå i stil med hva nasjonen er god for, hva gjelder det å produsere varer og tjenester. Produseres for mye penge vil det øyeblikkelig føre til inflasjon. Kryptovaluta er annerledes. Mengden valuta bare øker og øker, og ingen skjønner hvordan den utvinnes, annet enn at det skjer ved datamaskiner. Jeg tenker det skjer sånn at der faktisk er en viss grense på mengden valuta, gitt ved kapasiteten av en viss mengde datamaskiner, og at det er lagringskapasitet det går på. Og der er en plan. Det er jo sånn at folk rundt omkring inviteres til å grave fram bitcoin, for eksempel, ved å nytte sin egen datamaskin koblet opp til et sted. Og måten det skjer på, tenker jeg, kan sidestilles med hva som skjer når jeg selv lagrer en fil på min egen datamaskin. Der er det et platelager, og når sensoren som lagrer setter sitt merke på platelageret er det gjerne litt tilfeldig hvor det skjer. Det er ikke sånn at sensoren starter et sted og går fortløpende fra det punktet slik en selv gjør når en skriver på et ark. Og etter hvert blir der så mye lagret på platelageret at punktene hvor det er mulig å lagre kan bli veldig få og veldig små. Sånn er det denne kryptoen oppstår, tenker jeg. Den datamaskin en nytter leter seg fram til ledige plasser på platelagrene på en rekke store datamaskiner, og de kan være veldig få, og veldig små. Og der kreves avansert teknologi og mye kapasitet av strøm å søke etter de der små ledige plassene på de der store lagrene. I våre dager har store internasjonale selskaper gått inn for utvinning av sånn kryptovaluta. Det er ikke så aktuelt, lenger, at en sitter ved skrivebordet med en PC og prøver å vinne ut. De der datamaskinene i de store selskaper kan være kjempesvære.


Sånn er det, tenker jeg, og det gir mening. For markedet, som er toppen av åsen, er det som utsteder valutaen. Og toppen av åsen er et gjemme. Det er skjøgen. Og at store internasjonale selskaper vi ha del i henne, gir mening.


Kryptovaluta er altså humbug da der ved denne valutaen ikke er noen som er gode for noe som helst, og toppen av åsen går ikke god for noe som helst, og i tillegg vil toppen av åsen bli en ting. For skjøgen der oppe er en ting når valutaen kan kontrolleres. Det kan den jo. Det er bare å ha nok bitcoin så er en med på å bestemme. Programvaren som ligger til grunn for dette hysteriet kan også kjøpes og selges. Så det blir flatt og kjedelig, det hele, som Åsatruen ble ved alle teite forventninger og krav som etter hvert oppsto. Men dere ser at jeg ved denne framstillingen har gitt et forsiktig smil til våre fedre, som gikk inn for Åsatru fra begynnelsen av.

Forøvrig, om sånn kryptovaluta, som bitcoin, for eksempel, skal være valuta i ideell forstand, og ikke i materiell forstand, som tradisjonell valuta er, slik at kryptovalutaen blir som en satelitt eller et sett med satelitter som verdsetter jorden, er jo kryptovalutaen likefullt bare en simpel ting. Den kan manipuleres med. Og som satelitt beror den på krefter. En satelitt beror på tyngdekraften, for eksempel, og når den så gjør, er satelitten bare en simpel ting på et særlig sted. En bitcoin kan på ingen måte ha verdi som for eksempel en gullbarre har verdi, eller en edelssten.